Hovedrapporten fra evalueringen av kontantstøtten som har pågått siden 1999 i regi av Norges forskningsråd, ble overlevert til barne- og familieminister Karita Bekkemellem Orheim fredag. Ifølge rapporten har ikke reformen ført til betydelig nedgang i småbarnfamiliers inntektsgivende arbeid. Forskningsleder Bergljot Baklien sier i en pressemelding at mangelen på virkninger er slående og overraskende.
Pressemeldingen fra noen av de sju delprosjektene i evalueringen, som er lagt ut på Forskningsrådets nettsider, gir imidlertid inntrykk av at kontantstøtten har uheldige kjønnsmessige virkninger.
I rapporten "Jobb, barnepass og arbeidsdeling", kommer det fram at færre kvinner jobber enn før, og at flere kvinner jobber deltid. Forsker Marit Rønsen mener også å se konturene av av større sosiale skillelinjer mellom kvinner, og en skjevere arbeidsdeling i hjemmene.
Også rapporten "Kontantstøtten effekter på arbeidstilbud og inntektsfordeling" konkluderer med at kvinner jobber mindre. I 1999 var det allerede 3700 færre kvinneårsverk. På lengre sikt forventer forskerne Lars Håkonsen, Tom Kornstad, Knut Løyland og Thor Olav Thoresen en nedgang på 10 000 årsverk. Kontantstøtten har ikke hatt noen effekt på menns sysselsetting.
Ifølge Brita Bungum, Berit Brandth og Elin Kvande som har skrevet rapporten "Ulik praksis ulike konsekvenser. En evaluering av kontantstøttens konsekvenser for likestilling i arbeidsliv og familieliv", er kontantstøtten en morsordning. Forskerne mener ordningen er laget for en bestemt kjønnsordning hvor mødrene reduserer sin arbeidstid og tar hovedansvaret for barneomsorgen, mens fedrene ikke får mer tid sammen med barna fordi deres arbeidstid ikke endres.
- Kontantstøtten er ikke riktig virkemiddel dersom målet er at også fedrene skal være mer sammen med barna, sier Elin Kvande til Dagens Næringsliv.