Når kvinner uttrykker misnøye med måten idretten styres på, ser vi en tendens til at mennene flytter beslutningene ut av styrerommene og over i korridorene. Kvinner mister ytterligere makt, og ønsker ikke å fortsette i idrettsstyrene. Jorid Hovden, som har foretatt et omfattende feltarbeid i flere mektige og prestisjefylte idrettspolitisk fora, mener dette kan være en mulig forklaring på hvorfor kvinner ikke når toppen i idrettsorganisasjonen.
- Den vanlige forklaringen på den lave kvinneandelen blant ledere, er at kvinnene ikke vil eller ikke passer til å ha lederverv. I stedet for å se på hva som er feil med kvinnene, har jeg sett på hva som er galt med organisasjonen, uttaler Hovden til KILDEN.
Over flere år var hun flue på veggen i både styrerom og korridorer og fikk godt innblikk i maktmekanismene i idretten. Hovden mener idretten er en av våre mektigste, men minst utforskede samfunnsinstitusjoner. Nå har hun skrevet en doktorgradsavhandling hvor maktforhold og kjønn drøftes.
- Det er klare kjønnsforskjeller i hva man er opptatt av i idrettspolitikken. Dette skyldes både forskjeller i erfaringsbakgrunn og i hvilke posisjoner kvinner og menn innehar. Mennene, som oftest har lederverv, går inn for å endre idrettsorganisasjonen i forhold til markedet og gjøre den mer toppstyrt. Kvinnene vil bevare idretten som en grasrotstyrt, demokratisk organisasjon basert på frivillighet. De er i mindretall og innehar ikke maktposisjonene. Dermed blir de opposisjonspolitikere og står for minoritetdiskursen, forteller Hovden.
Også innenfor idretten er det den kommersielle, kostnadseffektive markedsmodellen som vinner fram. Denne modellen er kjønnsnøytral i den forstand at kjønn ikke problematiseres. Når kvinnene mener noe annet enn mennene, hevdes det at de har for liten erfaring og kulturkompetanse. De må tilpasse seg og lære seg markedskulturen. I en undersøkelse av hvordan man rekrutterer folk til idrettspolitiske verv, fant Hovden at valgkomiteene ønsket "tunge kandidater", særlig til ledervervene. Dette innebar at de ønsket seg kandidater som var erfarne og resultatorienterte ledere med kontakter både i næringsliv og politikk, altså som regel menn.
Et av de viktigste resultatene i Hovdens undersøkelser, er at når kjønn nøytraliseres, som i den nye markedsorienterte organisasjonsformen, er det til fordel for menn. Samfunnsetiske verdier som likestilling mellom kjønnene blir underordnet kravet om markedstilpasninger. Hovden mener det er uheldig at det som alltid har vært idrettens verdigrunnlag - demokrati og likeverd - nå svekkes og etterlyser en motmakt mot utviklingen.
Jorid Hovdens avhandling for dr.polit.-graden ved Universitetet i Tromsø har tittelen "Makt, motstand og ambivalens. Betydningar av kjønn i idretten". Disputasen ble arrangert ved Høgskolen i Finnmark hvor Hovden har vært ansatt som amanuensis i idrettsfag siden 1981. 200 personer var til stede under Hovdens disputas, som var den første som noen gang har blitt arrangert ved landets nordligste høgskole.
Jorid Hovden er tilgjengelig for kommentarer på tlf.: 78 45 02 50.