Jentene klassifiserer ikke mat som usunn av hensyn til helse og sykdom men av hensyn til kropp og vekt, og de har ofte dårlig samvittighet for sine matvaner. Jentene opprettholder kroppslig kontroll ved å regulere matinntaket. Dette er en av konklusjonene i Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), sin undersøkelse om livssituasjon, mat og kjønn.
SIFO har dybde-intervjuet 14 ungdommer i alderen 20-25 år om deres matvaner. Undersøkelsen viser at svært få av ungdommene har laget mat i foreldrehjemmet, de som hadde denne erfaringen var alle jenter. Interessen for å lære og lage mat økte raskt når de fikk kjæreste.
Ungdom karakteriserer maten de spiser alene som lettvint og usunn, ordentlig mat er forbundet med sosiale måltider og mat som krever tilberedning. Kjøtt er usunt når det inntas alene og er lettvint, men sammen med poteter og grønnsaker får det samme kjøttet økt status og defineres som et ordentlig måltid. Ordentlige måltider er sosiale og spises i fellesskap.
Jenter legger større vekt på maten i sosiale sammenhenger enn hva guttene gjør. Når guttene samles er pizza Grandiosa tilstrekkelig. For jentene er selve måltidet en anledning til å samles, de legger mye vekt på både innhold og forberedelse.
Begge kjønnene regner ordentlige måltider som grunnleggende for parrelasjoner. Dette er i følge undersøkelsen viktig for videreføringen av mattradisjoner.