- Mens enslige menn i teorien har levd gode liv som ungkarer og spellemenn, har enslige kvinner i langt større grad måttet forsvare sin sivilstand for omverdenen og blitt utsatt for medfølelse og latterliggjøring. Man kan spørre seg hvorfor kulturen har konstruert slike forestillinger omkring enslige kvinner, uttaler Hellesund i siste nummer av bladet Forskning. Og det er nettopp det Hellesund gjør i sin avhandling i etnologi ved Universitetet i Bergen.
Bakgrunnen for prosjektet om peppermøer, som altså undersøker hvordan enslighet som livsform har blitt etablert innenfor en kulturell ramme som definerer kvinnelig enslighet som avik, er at tallet på enslige og på enpersonshusholdninger i de senere år har økt kraftig. - For å forstå dagens famlieformer, intimitetsmønstre og holdninger til enslighet, mener jeg det er nødvendig å studere fenomenet enslighet i et historisk perspektiv, sier Hellesund til KILDEN, og legger til at hovedmålet med avhandlingen er å avdekke kulturelle mønstre som kan gi kunnskap om hva kvinnelighet har betydd i ulike sammenhenger og perioder, og om hvordan kvinnelighet har blitt skapt, reprodusert og eventuelt endret.
Periodene som blir undersøkt er hovedsakelig 1870-1920 og 1950-1970. Metodisk baserer Hellesund seg på analyse av avisinlegg, debatter, skjønnlitteratur, kvinnesaksmateriale og selvbiografisk materiale, i tillegg til spørreskjemaer og intervjuer av ugifte kvinner.
Tone Hellesund holder til på Seksjon for etnologi ved Universitetet i Bergen. Stipendperioden hennes går ut i 2001, og hun håper å få avhandlingen ferdig innen den tid.