David Morgan, professor ved University of Manchester og professor II ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, er et av de "tunge" navnene innen mannsforskning i internasjonal sammenheng. Han innledet konferansen med en forelesning med tittelen "Problems with masculinities". Her oppsummerte han de viktigste gevinstene ved manns- og maskulinitetsforskningen, og pekte videre på noen av de teoretiske utfordringene for forskningen videre. Det ene problemet gjelder begrepsbruken innen forskningsfeltet. Begrepet masculinity skaper inntrykk av homogenitet, mens mangfold og forskjellighet lettere kan komme til uttrykk ved begrepet masculinities. Det andre problemet gjelder forholdet mellom menn og maskulinitet, som ikke er en direkte, ukomplisert forbindelse, men heller et toveisforhold. Et bedre alternativ til denne todelinga, var i følge Morgan å benytte en tredelt modell mellom menn praksiser diskurser, der begrepet maskuliniteter er en del av diskursen. Et tredje problem Morgan pekte på, er faren for at manns- og maskulinitetsforskningen blir en ny bindestrek hvor helheter og videre rammer forsvinner. I tillegg må mannsforskningen ikke utvikle seg som et felt hvor kvinner blir glemt og hvor relasjonen mellom kjønnene blir utydelig. Morgan drøftet også globaliseringas utfordringer for denne forskningen. Her stilte han litt retorisk spørsmål om maskulinitetsforskningen har kommet for seint på banen, ved at individtenkinga er kommet så langt at generalisering er blitt vanskelig.
Konferansens andre internasjonale navn innen manns- og maskulinitetsforskning, Jeff Hearn, er professor ved University of Manchester og professor II ved Universitetet i Oslo. Han snakket i sin forelesning ut fra tittelen "Is masculinity dead?". Som Morgan oppsummerte han de viktigste vinningene ved manns- og maskulinitetsforskningen så langt, og pekte på utfordringene for forskningen videre. Også han problematiserte maskulinitetsbegrepet, og argumenterte for å flytte fokuset over på menn og menns praksiser i stedet for å bruke maskulinitet/maskuliniteter som analyseredskap. Hearn presenterte videre Robert Connells teori om hegemonisk maskulinitet, og i debatten etterpå ble hegemonibegrepet debattert og kritisert for å være for lite dynamisk. Etter både Morgan og Hearns forelesninger, kom diskusjonen ellers til å dreie seg om hvordan mannsforskningen kan gripe globaliseringa og de faglige utfordringene den skaper.
I sitt foredrag "Masculinities in context" etterlyste sosiologen Øystein Gullvåg Holter større fokus på hvordan menn og kvinner kan være kjønnet på ulike måter. Han stilte spørsmål ved om kvinneforskningens teorier er adoptert for lett blant mannsforskere. Som eksempel på dette brukte han voldtekt mot menn, hvor kvinneforskningens teorier og begreper ikke er tilstrekkelige for å fange menns opplevelser av slike overgrep. Videre hevdet han at det er en vanlig oppfatning at kvinner ikke har makt, mens menn alltid har det. Kjønnsdiskriminering kan også skje menn, hevdet Holter, og brukte blant annet utdeling av kontantstøtte som eksempel. På grunnlag av dette etterlyste han debatt om kvinners makt og menns avmakt.
Den andre dagen innledet sosialantropolog Merete Lie under tittelen "Seeing gender: images of masculinities", hvor hun snakket om den symbolske forbindelsa mellom teknologi og maskulinitet. Hun argumenterte for at maskulinitet ikke er noe menn er eller har, men er noe som må utforskes på et symbolsk nivå. En måte å gjøre dette på, er å se hvordan ting i dagliglivet blir kjønnet. Gjennom empiriske eksempler fra en sjokoladefabrikk og et moderne kontor, viste hun hvordan ting ikke har mening, men blir gitt det. I en slik analyse blir ikke tingene behandlet som "kontekst", men som "tekst" som også må fortolkes.
Sosiologen Elin Kvande hevdet i sin forelesning "Reflexive masculinity practices" at kjønn kan forståes som substantiv, som adjektiv og som verb. Kvande kritiserte både substantiv- og adjektiv-forståelsa, blant annet for å bli for essensialistisk, generaliserende og statisk. Hennes alternativ var å se kjønn som verb, noe hun mente åpnet for å se variasjon, kompeksitet og både endring og stabilitet. Ved å fokusere på "doing gender" mente Kvande det blir synlig hvordan kjønn stadig bli gjenskapt i samhandling mellom mennesker.
På den tredje dagen var det humanioras tur, med innledninger av historikeren Ingar Kaldal og litteraturviteren Jørgen Lorentzen. Kaldal belyste i forelesninga "Mannleg og kvinneleg som tema i minner og forteljingar frå skogsbygder" hvordan de narrative sidene ved intervjuer og livsfortellinger kan brukes til å tolke fram kulturelle meningsinnhold. Ved å se på hva tidligere skogsarbeidere fortalte fra sine liv, kom det fram hvordan noe (f.eks. gutters arbeid med barkespade) ble framhevet som mer betydningsfullt for å bli en "skogens mann" enn noe annet. Det å være en "skogens mann" ble forsterket som ideal ved å fortelle om slitet og strevet, og ble et ledd i å fortelle om den en senere i livet ble.
I "Kjønnets tilblivelse: Laqueur og Foucault" presenterte Jørgen Lorentzen Foucaults alternative forskningsperspektiver til modernitetens fokus på betydning, originalitet, enhet og opprinnelse. Han behandlet videre Foucaults elev Laqueur, og hans teori om at det foregikk ei endring fra en horisontal til en vertikal forståelse av forholdet mellom kvinner og menn på 1700-tallet. Tidligere hadde menn og kvinner blitt forstått som like, men med mannen som overordnet. Kjønnene ble oppfattet som anatomisk speilvendte, med en flytende overgang mellom mann og kvinne. I løpet av 1700-tallet ble kjønnene i stedet vurdert som forskjellige, men likeverdige.
Forskerutdanningskurset Researching masculinities må oppsummeres som et vellykket og godt arrangement. Deltakerne fikk presentert noen av de teoretiske perspektivene og begrepene innen manns- og maskulinitetsforskningen, og fikk smakebiter på problemer og utfordringer som når diskuteres i fagfeltet. Flere av innlederne knyttet også de teoretiske debattene opp mot sin egen empiriske forskning, selv om dette med fordel kunne vært gjort i enda større grad. En utfordring for en tverrvitenskapelig konferanse, er imidlertid å finne en god balanse mellom de ulike fagdisiplinene og over fakultetsgrensene. På dette kurset var sosiologiske perspektiver i overvekt. Dette har selvfølgelig sammenheng med at manns- og maskulinitetsforskningen foreløpig er dominert av samfunnsvitere, både i teoretisk og empirisk forskning. I tillegg var etnologen Jonas Frykman invitert, men var forhindret fra å komme. De aller fleste deltakerne på kurset var studenter, stipendiater eller forskere i sosiologi. For meg som historiker hadde det likevel vært et enda større pluss med humaniora sterkere representert blant forelesere og i litteratur til kurset. Til tross for dette temakurset innen kjønnsforskning ga mersmak!
Hilde Gunn Slottemo
Dr.art-stipendiat i historie
Senter for kvinne- og kjønnsforskning
Institutt for tverrfaglige kulturstudier
NTNU