Nye doktorgrader i Bergen

Fredag 21. januar disputerte to doktorander på kvinne- og kjønnsforskningsprosjekter ved Universitetet i Bergen. Identitetsarbeid blant innvandrerungdom og hysteri og melankoli som diskursive praksiser i amerikanske skjønnlitterære tekster er tema for de to arbeidene.

I følge en pressemelding fra Universitetet i Bergen disputerte cand.polit. Mette Andersson for dr.polit.-graden med avhandlingen i sosiologi: ‘All five fingers are not the same’. Identity work among ethnic minority youth in an urban Norwegian context. Avhandlingen drøfter begrepet 'identitetsarbeid'. Innvandrerungdommers identitetsarbeid analyseres ut fra den norske 1990-tallsdebatten, der innvandrere og innvandrerungdom først og fremst har blitt assosiert med problemer. Avhandlingen drøfter hvordan en slik tilskriving av en kollektiv andre-status i Norge forhandles om og motarbeides i ungdommers identitetsarbeid, der betydningen av kjønn, generasjon, og etnisitet vektlegges spesielt.

I et intervju i Bergens Tidende 15. januar 2000, sier hun at "Mange innvandrere sliter med at de blir tillagt en identitet på bakgrunn av tradisjonelle myter, i stedet for på grunn av deres personlige egenskaper." Videre sies det i artikkelen "Mette Anderson funnet store forskjeller når det gjelder hvordan gutter og jenter håndterer negative holdninger mot dem som innvandrere". Mette Andersson tok cand.polit.-graden i sosiologi ved Universitetet i Bergen (UiB) i 1992, og arbeidet til 1995 som forsker ved Senter for samfunnsforskning (SEFOS), UiB. Fra 1995-1999 har hun vært universitetsstipendiat ved Sosiologisk institutt, UiB, og arbeider nå som forsker ved SEFOS.

Den andre ut på fredag var cand.philol. Zeljka Svrljuga som disputerte for dr.art.-graden med avhandlingen: In Strenuous Tongue: Hysteria and Melancholy as Discursive Practices. Avhandlingen tar opp hvordan psykiske strukturer som hysteri og melankoli skapes i et utvalg amerikanske skjønnlitterære tekster skrevet av kvinnelige forfattere. Avhandlingens feministiske vinkling er i tråd med tekstenes problemstillinger: hvordan lidelser som tema blir til tekstlige stemninger, og dermed hvordan kvinnelig litteratur med sin interesse for det undertrykte utfordrer maktstrukturer som hevder objektiv kunnskap framfor den subjektive sannheten som språket viser fram. Zeljka Svrljuga tok hovedfag i amerikansk litteratur ved Universitetet i Bergen i 1986. I 1988 fikk hun doktorgradsstipend fra Norges forskningsråd, og har siden 1991 vært ansatt ved Engelsk institutt, nå som førsteamanuensis.

Siste saker

Kalender

Nyhetsmagasinet

Vårt nyhetsmagasin er en uavhengig nettavis og medlem i Fagpressen.