Licentiatuppsatsen med tittelen "Kvinneforskningspolitiske (pr)øvelser" er skrevet ut fra prosjektet "Forskningspolitikk i nordisk kvinneforskning" ved avdelingen for Genus och Teknik. Målsettingen for prosjektet var å analysere nordisk kvinneforsknings formuleringer av forskningspolitiske felter, problemstillinger og utfordringer, og gjennom kontakt og diskusjon bidra til samarbeid, diskusjoner og offentlighet om forskingspolitikk i kvinneforskning. Arbeidet har tatt utgangspunkt i relativt nytt materiale fra Danmark, Norge og Sverige.
Den danske koordinator for kvinne- og kjønnsforskning, Hilda Roemer Christensen, var opponent for Aas på uppsatsen. Hun sier i sitt opponent-innlegg blant annet følgende: "Projektet er banebrydende i mere end en forstand. Projektet bidrager således på en gang til ikke alene forskning om forskning men også forskning om politik og forskning. Licentiatuppsatsen er utraditionel derved, at den ikke består i en lang afhandling med en indledning og en afslutning. Den består, som bekendt af en række artikler og papers, der er hæftet sammen med - ret kortfattet indledning - men ikke med nogen egentlig afslutning eller konklusion. Det, der også gør afhandlingen utraditionel er, at flere af de i alt 6 bidrag allerede har været publicerede eller er indgået i forskningsstrategiske diskussioner. I den forstand, kan man sige, at Gro Hanne Aas selv har forsøgt at indløse intentionen om, at gøre forskningen til en del af den politiske hverdag og at påvise dens allestedsnærværende virkninger i det sociale liv. ( frit citat af John Lundstøhl p. 54) Det betyder på den anden side, at uppsatsen er blevet til krævende læsning. Formidlingsformen bidrager sammen med forskerens overblik og kunnen til at giver teksterne en kvalitet og intensitet, som er usædvanlig i akademiske afhandlinger."
Christensen sier videre: "Gro Hanne Aas har sig selv med i teksten - for nu at genbruge et af den tidlige kvindeforsknings slogans, samtidig med at teksterne i deres selvstændige håndtering af en række komplicerede problemstillinger viser, at vi har at gøre med en selvstændig forsker med et stort overblik.
I kap. 1 presenteres prosjektet, problemstillinger og materiale. Kapitlene 2-6 består av innledninger og artikler holdt eller skrevet i løpet av prosjektperioden. Diskusjoner om kjønn og akademia står i fokus i kap. 2 - "Universities have politics". I kap. 3, artikkelen "Gamle og nye drømmer", blir et kvinneforskningspolitisk intervensjonsprosjekt som Aas deltok i for en del år tilbake diskutert. Her antydes noen nye omdreiningspunkter for et slikt arbeid. Enkelte perspektiver utdypes i kap. 4, "Kvinneforskningens samfunnskontrakt", hvor Aas blant annet ser kritisk på "kvinneperspektiv" som forskningspolitisk term.
De to siste kapitlene tar utgangspunkt i den norske forskningsmeldingen som kom våren 1999. Ut fra tre lesestrategier forsøker Aas å lese opp muligheter for kvinneforskningspolitiske innspill. Hun ser også på innholdet i regjeringens forskningspolitiske verdidebatt, og diskuterer mulige intervensjoner i denne ut fra feministiske vitenskaps- og teknologistudier.
Publikasjonen Kvinneforskningspolitiske (pr)øvelser (Licentatuppsats 1999:54, ISSN: 1402 - 1757: LTU - LIC-99/54-SE) kan bestilles fra avdelningen för Genus och Teknik, tlf. 004692072158.
Gro Hanne Aas er utdannet idéhistoriker fra Universitetet i Oslo og er redaktør for tidsskriftet "Kvinneforskning" 1998-1999. Hun har bakgrunn blant annet som fagkonsulent ved det tidligere Sekretariatet for kvinneforskning i Norges forskningsråd og som sentersekretær ved Senter for teknologi og menneskelige verdier (TMV), Universitetet i Oslo. Fra september 1997 til juni 1999 arbeidet hun som førsteforskningsingeniør ved avdelningen för Genus och Teknik, Luleå tekniska universitet. I denne perioden hadde hun også arbeidsplass ved Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning (NIKK), og Senter for kvinneforskning, Universitetet i Oslo. Fra 1. oktober er Aas forskningsrådsstipendiat i idéhistorie ved Göteborgs universitet.