Fra HF-fakultetets pressemelding:
Mange oppfatter ekteskap, kjærlighet og seksualitet som noe uforanderlig, men folk i fortida la noe annet i dette enn vi gjør. Omkring 1800 kom nye oppfatninger av ekteskap og kjærlighet og snudde om på folkelige ekteskapsskikker. Tidligere hadde et kjæresteforhold hatt langt mer med ære å gjøre enn med romantiske følelser. I doktoravhandlingen "Brutte løfter. En kulturhistorisk studie av kjønn og ære 1700-1900" viser Telste hvordan overgangen til en romantisk kjærlighetsideologi artet seg. Hun har sett på rettssaker fra Hallingdal, Ringerike og Drammen, og undersøkt hvilke forventninger som knyttet seg til et ekteskapsløfte og konsekvensene av å bryte det.
Tidlig på 1700-tallet var et ekteskapsløfte bindende, særlig dersom det var bekreftet gjennom seksuell omgang. Dersom frieren brøt sitt løfte, ble det regnet som en ærekrenkelse av kvinnen og hennes familie. En mann hadde plikt til å stå ved sitt ord, forutsatt at kvinnen hadde vist seg tro mot ham. Mang en mann ble dømt i retten til enten å gifte seg eller gi kvinnen oppreisning for tapt ære. Men fra 1734 ble kvinnens rett til ekteskap og oppreisning sterkt begrenset. Fra nå av måtte hun bevise at mannen hadde lovet henne ekteskap i en offentlig sammenheng før hun kunne påstå at hun var blitt krenket. Etter hvert skapte nye ideer om romantisk kjærlighet nye forventninger til ekteskapet. Å tvinge en uvillig mann til alters ble ikke lenger ansett som et godt grunnlag for et lykkelig ekteskap. Når gjensidige følelser var blitt viktigere enn før, fikk også foreldrene mindre innflytelse på de unges giftermål. I løpet av 1800-tallet hadde ekteskapsløftet tapt mye av sin bindende kraft. Dermed ble veien til forførelse og uforpliktende kjærlighetsforbindelser åpnet. Mens mannen tidligere hadde måttet ta ansvaret for sine handlinger, ble den kvinnelige seksualiteten nå sett som et større problem. Mistanken om at hun hadde opptrådt forførerisk ble hengende ved en ugift mor. Det eneste hun kunne forsvare seg med var at hun var narret av mannens løfter.
De ordinære opponenter var fil.dr. Inger Lövkrona, Lunds universitet (førsteopponent), og professor Sølvi Sogner, Universitetet i Oslo (annenopponent). Tredje medlem av bedømmelseskomiteen var professor Arne Bugge Amundsen ved Universitetet i Oslo. Disputasen ble ledet av bestyrer ved Institutt for kulturstudier, dr. Knut Aukrust.
Fredag 17. desember holdt Telste prøveforelesninger, først over selvvalgt emne, "Kunsten å gjøre lykke. Fortolkninger av kjønn i håndbøker om kjærlighet, forlovelse og ekteskap 1860-1920", og etterpå over oppgitt emne, "Trekk og linjer i internasjonal debatt om den kulturhistoriske forskningens emne og avgrensning - med særlig vekt på tiden fra 1980-årene til idag".
For mer informasjon, kontakt Vibeke Rosenberg på e-post: vibeke.rosenberg@hf.uio.no.