Rundt 150 personer har meldt seg på konferansen som arrangeres i et samarbeid mellom Norges forskningsråds program "Kjønn i endring" og Makt- og demokratiutredningen. Arrangørene ønsker å se på hvordan maktstrukturer har endret seg gjennom de siste tiårene, samtidig som man ønsker å ta opp noen debatter som er skapt i kontrastene mellom "det nye" og "det gamle".
I åpningstalen trakk Skjeie linjer til dagens mediebilde. Hun nevnte utgivelsene av debattbøker i de nordiske landene i 1999. Det begynte i Sverige med boken "Fittstim", og beveget seg videre til Norge med bøkene "Råtekst" og "Matriark". Den danske varianten er underveis. Forløperen til "Fittstim" kom fra amerikansk hold, med boken "Bitch. In Praise of Difficult Women." Alle disse bøkene har sitt utgangspunkt i journalistiske miljøer. Denne nyfeminismebølgen er et eksempel på debatter over landegrenser, sa Skjeie. Videre påpekte hun at konferansen har valgt å ta utgangspunkt i tradisjonelle maktmetaforer, nemlig grensemetaforen. I de to dagene konferansen pågår skal det vises gjennom innlegg og debatt hvordan grensen bøyes og tøyes på ulike deler av samfunns- og kulturlivet, det være seg religion, politikk, media, akademia eller rettssystemet.
Den første konferansedagen ble det holdt parallelle sesjoner om religion og autoritet og om liberalfeminismens grenser, hvor blant annet homofilidebatten i den norske kirke og statsfeminisme ble tatt opp. Den andre dagens parallelle sesjoner tar opp kjønn og makt i akademia, likestillingsprosjektet og jus, politikk og makt. Her vil spørsmål som politisk regulering og kjønn i akademia, de unge innvandrernes likestillingsprosjekt og abortpolitikk tas opp.
Det vil også holdes en rekke plenumsforedrag. Den første konferansedagen var temaet konstruksjoner av kjønn i mediebildet. Den andre dagen vil blant annet Anne Philipps fra London School of Economics holde foredraget "Rights & identities: Feminist debates."
Forsker og sosialantropolog Jorun Solheim ved Arbeidsforskningsinstituttet ble kreditert som den som har gitt arrangørene inspirasjon til konferansetemaet. Hun fikk også æren av å holde det første plenumsinnlegget på konferansen, og hun holdt et strålende foredrag om makt som grense. Med utgangspunkt i sin forskning om koplinger mellom kjønn og kompetanse i arbeidslivet og arbeidsorganisasjoner, understreket hun det kroppslige symbolske meningsuniverset og hvordan makt som grense forholder seg til kjønn som kulturell kategori.
-"Makt kan sies å være det å definere grenser for andre, samtidig som man beskytter sine egne", sa hun. Videre trakk hun opp tre makthandlinger som setter grenser for andres eksistens. Det første er eksklusjon hvor man definerer den andres rom. Det andre er underordning og hierarki. Det tredje er invasjon hvor man annullerer andres grenser og ødelegger disse.
Eksklusjon er et maktuttrykk med stor kraft, som objektiviserer og skaper symbolske grensemarkører, sanselige og kroppslige. Spørsmålet blir hvem det er som har definisjonsmakten og med hvilke kriterier de opererer. Solheim trakk her linjer til Pierre Bourdieus teori om den symbolske kapital og sa: - "For å komme inn i et miljø, må du ha vært der før. Det vil si, hvis du ikke har vært her før, har du ikke noe her å gjøre!" Solheim eksemplifiserte dette ved menn som prøver å komme seg inn på kvinnearenaer, for eksempel familien, og opplever at de mangler implisitte førforståelser, kunnskaper som det forventes at de skal ha på denne arenaen. Gjennom sin forskning på kjønnsstrukturer i arbeidsorganisasjoner, så har Solheim funnet ut at maktstrukturene og kjønnsstrukturene var åpenbare og tydelige på organisasjonskartet, men usynlige for medlemmene i organisasjonen.
"Kjønn i endring" er et grunnforskningsprogram etablert under Området for kultur og samfunn i Norges forskningsråd. Programperioden strekker seg fra 1997 til 2001. Programmet har prioritert seks temaområder der det ligger særlige muligheter og utfordringer for forskningsinnsats: 1) Nye former for arbeidsliv. 2) Individuelle rettigheter og institusjonelle normer. 3) Kjønn, tro og kulturkonflikter. 4) Kulturell koding av kroppen. 5) Seksualitet, kjønn og flertydighet. 6) Feminisme som kritikk.