Doktorgradsregisteret ved NIFU, Norsk institutt for studier av forskning og utdanning, informerer i oktober 1999 om at det blir stadig flere kvinnelige doktorer i Norge, men også at det er betydelige forskjeller på fagområdene. I humaniora utgjorde kvinnene 59 prosent, i samfunnsvitenskap og landbruksvitenskap/veterinærmedisin omlag 50 prosent, i medisin og matematikk/naturvitenskap vel 40 prosent, mens i teknologi utgjorde kvinneandelen kun 21 prosent.
Det er spesielt dr.med.- og dr.philos.-gradene som øker i antall, mens det er færre av både dr.ing.- og dr.scient.-grader. Videre er det bare universitetene i Oslo og Bergen som har en økning.
Doktorandene i første halvår av 1999 er dessuten i gjennomsnitt noe eldre enn i tidligere år (42-43 år). Dette har sammenheng med det økte antallet doktorander innen medisin og samfunnsvitenskap, hvor gjennomsnittsalderen er høyere enn innen teknologi og matematikk/naturvitenskap.
I et intervju i Uniforum nr. 16, 1999, sier studiedekan Borghild Roald ved det medisinske fakultetet, Universitetet i Oslo, at økningen i antallet doktorander i medisinsk forskning skyldes en omlegging av doktorgradsprogrammet. Denne omleggingen førte til at en rekke kliniske leger som har holdt på med doktorgraden i flere år, gjorde seg ferdig innen nyttår, som var fristen for de som fulgte den gamle ordningen. Bildet av det økte antallet doktorgrader innen medisin er derfor ikke entydig positivt.