Avhandlingen tar for seg den lille, men innflytelsesrike teosofiske bevegelsen som ble dannet i New York i 1875. Den teosofiske bevegelsen ses på som hjørnesteinen i moderne okkultisme og opphavet til New Age. Bevegelsen spilte en avgjørende rolle i den indiske uavhengighetsbevegelsen og bidro på flere viktige områder i kvinnebevegelsene i India og i Vesten.
- Det var faktisk en overlapping mellom den teosofiske bevegelsen og kvinnebevegelsen og flere teosofer var sentrale aktører i kvinnebevegelsen. Et appendiks til avhandlingen min inneholder biografiske og bibliografiske opplysninger på 81 teosofiske feminister, sier Kraft til KILDEN.
I introduksjonen til disputasen, skriver Kraft at tittelen på avhandlingen referer både til det teosofiske synet på seksualitet som problematisk og det avhandlingen hovedsakelig retter oppmerksomheten mot. Videre skriver Kraft at teosofene problematiserte kjønn; det vil si at kjønn ble et tema som ble diskutert og konfrontert, reformert og perfeksjonert. Kjønn ble på denne måten en ustabil kategori i den teosofiske diskurs. En hovedperson i avhandlingen er Helena Blavatsky som var med å grunnla bevegelsen i 1875. Hun beskrives som en mytopoetisk skribent og en mytopoetisk personlighet. Hun snakket med forskjellige stemmer, både gjennom skrivingen sin, men også gjennom de forskjelluge kjønnsrollene hun tok på seg. Hun presenterte seg som en kvinne, en mann, en androgyn og en hermafroditt. Forfatteren Blavatsky beveger seg mellom de tilgjengelige og viktige diskursene i sin kultur, det vil si mellom vitenskap, teologi, okkultisme og mystikk. Kraft skriver at det som regel er vanskelig å skille mellom Blavatsky som mytefortolkeren og Blavatsky som myteskaperen.
Seksualitet var et problem, spesielt for feministene i bevegelsen. Man viste avsmak for det seksuelle begjæret. Denne avsmaken var et delt syn, men når det gjelder løsninger på det seksuelle problemet, var meningene delte, skriver Kraft i introduksjonen til dispuatsen. Videre sier hun her at medlemmene i bevegelsen leste forskjellige meninger ut fra Blavatskys tekster og leste disse i lys av personlige og politiske tilbøyeligheter. Et eksempel på disse forskjellige tolkningene er debatten om ekteskapet. Ekteskap kunne ses som en trygg ventil og dette var langt fra Blavatskys perspektiv på ekteskapet som "the lottery where there are so many more blanks than prices." Ekteskapet tjener som en nødvendig, men uheldig kontekst for reproduksjon, og det kan bringe, ut fra en mer optimistisk versjon av feministiske visjoner, spirituelle gevinster, skriver Kraft. Befridd fra dets mørkere ingredienser, ville ekteskapelig kjærlighet bety en androgynisering, en sammenheng hvor man oppdager den andre i seg selv. Som en forløper til Simone de Beauvoirs grunnleggende spørsmål; - "finnes egentlig kvinner?", svarer teosofene; -"ja, det finnes kvinner, men noen av dem er menn, noen av dem er hermafroditter, de er alle androgyne, og de er mennesker først og fremst."
Historiske studier av kvinnebevegelsen har vanligvis ignorert eller underminert den religiøse bakgrunnen til disse feministene, slik at det nærmest blir en religionsblind forskning, skriver Kraft i introduksjonen til disputasen. Religionsstudier har på den andre siden hatt en tendens til å overse maktforhold og konflikter. Det er først på 1990-tallet at noen har begynt å referere til den spirituelle dimensjonen ved kvinnefrigjøringen og nye religiøse bevegelsers viktige rolle. Avhandlingen konsenterer seg om tre hovedsentre i den tidlige teosofien: i England, i USA og i India. I tillegg bygger den på publisert litteratur og bibliotekene ved disse sentrene, skriver Kraft.
- Hvilke teorier har du benyttet i avhandlingen?
- Jeg har basert meg noe på poststrukturalismen, men jeg har hovedsakelig skrevet en historisk beskrivende avhandling. Det jeg imidlertid har gjort et forsøk på, er å binde to tidligere atskilte tilnærmingsmetoder sammen. Et av mine budskaper er at politikk og religion ofte ikke er to atskilte kategorier.
- Forskes det på kjønnsperspektiver i religionsvitenskapen i Bergen?
- Ja. Lisbeth Mikaelsson, for eksempel, har både forsket og skrevet mye med kjønnsperspektiv og har nær tilknytning til Senter for kvinne- og kjønnsforskning her. Hun har blant annet forsket på misjonærkvinner i Norge. Jeg har ikke hatt noen tilknytning til Senteret.
- Hva vil du gjøre fremover?
- Foreløpig har jeg et vikariat ved Universitetet i Bergen frem til sommeren 2000. Jeg har en avtale om å få publisert avhandlingen min. Forhåpentligvis blir jeg ferdig med det i løpet av vårsemesteret. Jeg planlegger også å skrive en biografi om en av de sentrale aktørene i avhandlingen min, først og fremst om deres voksne liv.
Begrepet teosofi kommer av det greske ordet theos, som betyr gud og sofia, som betyr visdom.
I videste betydning er teosofi en sammenfattende betegnelse for tankesystemer med panteistisk karakter, som hevder å representere en høyere viten om tilværelsens guddommelige krefter og om menneskets muligheter for å få kontakt med disse kreftene. I en litt snevrere betydning er teosofi et moderne fenomen som går tilbake til Helena Blavatsky og oberst H. S. Olcott, som stiftet et teosofisk selskap i New York i 1875, med Olcott som president. Fire år senere ble senteret for denne nye bevegelsen lagt til India. I Adyar ved Madras har bevegelsen nå en høyskole, stort bibliotek og eget trykkeri. Blant lederne var Annie Besant.
I dag har bevegelsen tilhengere over hele verden, men teosofien er spaltet i flere retninger. Ved siden av den indiske retningen, som domineres av Adyar-skolen, finnes et teosofisk selskap i USA, stiftet av W. A. Judge og et teosofisk broderskap, også i USA, hvor den første presidenten var Katharina Tingley. Dessuten finnes en mindre bevegelse i Tyskland; Den tyske seksjon av det teosofiske selskap i Adyar, som ble ledet av Rudolf Steiner 1902-13. Han brøt ut av bevegelsen i 1913 og dannet Det antroposofiske selskap, som i dag har trukket til seg de fleste tyske filosofer. Ved Åbo Akademi i Finland finnes det et stort teosofisk-antroposofisk bibliotek.
Hentet fra Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon.