Marit Aure, som forsker på kjønn og kystsamfunn og er ansatt ved Universitetet i Tromsø som prosjektadministrator for MOST Circumpolar Coping Processes Project, har i en e-post til arrangørene av konferansen "Eierskap og makt", som går av stabelen i Oslo 30. november i år, kritisert konferansen for ikke å ha en eneste kvinne i programmet. Videre sier hun i e-posten:
"Hvis det er slik at det ikke finnes kvinner som har noe å bidra med her, er ikke engang det grunnlag for å spørre hvorfor det er slik? Er ikke det i seg selv en meget god grunn til å stille et aldri så lite spørsmål om betydningen av kjønn i forbindelse med dette tema?"
Konferansen "Eierskap og makt" arrangeres av Makt- og demokratiutredningen i samarbeid med Næringslivets hovedorganisasjon og programmet "Næring, finans og marked" i Norges forskningsråd. Den retter seg mot næringslivsledere, politikere, statsforvaltningen og forskere og reiser spørsmål om hvorvidt det spiller noen rolle hvem som eier norske bedrifter og omkring de økonomiske betydninger av ulike eierformer. Til å innlede om konferansens tre hovedtema (Nasjonale strategier for eierskap i Norge, Familiebedriftenes plassering i privat eierskap og Statlig eierskap hva skal det tjene til?) er det invitert et bredt utvalg av forskere, samt noen sentrale aktører innen norsk næringsliv, herunder næringsminister Lars Sponheim og redaktør og eier av Kapital, Trygve Hegnar. Ingen av de 14 navngitte bidragsyterne i konferansens program er altså kvinner.
"Hvordan kan man forholde seg til eierskap og makt uten å stille spørsmål ved hvem makten tilhører?" sier Aure i en kommentar til KILDEN. Hun utdyper her sin kritikk og hevder at fraværet av kvinner i debatten er et resultat av at man legger snevre premisser til grunn for hva som regnes som relevant og hva som ikke gjør det. Hun påpeker at spørsmål omkring eierskap og makt har stor betydning både for de enkelte lokalsamfunn og for samfunnet mer generelt, og minner om det enkle faktum at halve befolkningen i disse samfunnene er kvinner. Samtidig som Aure understreker at dette ikke er hennes eget arbeidsfelt, refererer hun til flere eksempler på kvinnelige forskere og politikere som arbeider med spørsmål omkring eierskap og makt, noen av dem også med kjønnsperspektiv. Blant annet har Universitetet i Tromsøs tradisjonelle høstseminar, som i år har temaet "Konsern- og kjedemakt de nye hovedpremissene for regional utvikling?" flere kvinner blant innlederne, f eks Grete Rusten, forsker ved Samfunns- og næringslivsforskning, Bergen, som snakker om "Internasjonalt eierskap i norsk næringsliv - en ny sentraliseringsbølge?". Aure mener videre det vil kunne finnes flere aktuelle kandidater både blant forskere og i ulike nivåer av det politiske systemet.
På bakgrunn av kritikken fra Aure har KILDEN stilt Fredrik Engelstad, som faglig ansvarlig for "Eierskap og makt", noen spørsmål vedrørende kvinner og kjønnsperspektiv i tilknytning til konferansen. Engelstad er instituttsjef ved Institutt for samfunnsforskning og medlem i Maktutredningens forskergruppe.
Aure stiller i sin e-post til deg spørsmål rundt konferansens manglende kvinnerepresentasjon. Finner du den kritikken som ligger i disse spørsmålene rimelig?
At det reises spørsmål ved fraværet av kvinner blant innlederne på denne konferansen, finner jeg rimelig nok. Jeg er helt enig i målsettingen om å ha en best mulig kjønnsbalanse i det arbeidet vi driver, enten det dreier seg om å arrangere konferanser eller publisere rapporter og bøker.
Kunne det vært gjort mer, innen de faglige rammene som ble lagt for konferansen, for å skaffe kvinnelige innledere, eller for å integrere kjønnsperspektiv i konferansens program?
Konferansen er lagt opp som en møteplass mellom forskere og praktikere i næringsliv og forvaltning. Når det gjelder praktikerne på topplanet i næringsliv og forvaltning, er det på dette feltet dessverre slik at de i overveiende grad er menn. Det er noe som jeg beklager. Vi har gjort forsøk på å finne kvinnelige innledere, men det har ikke ført frem.
I konferansen "Eierskap og makt" står spørsmål om betydningen av hvem som eier norske bedrifter, og de økonomiske konsekvensene av ulike eierformer sentralt. Det fins mange kvinnelige politikere som jobber med økonomisk politikk, både på sentralt og lokalt hold, som kunne tenkes å ha relevante perspektiver i forhold til dette. Og det fins eksempler på kvinnelige forskere som arbeider med spørsmål omkring eierskap i bedrifter. For eksempel har Universitetet i Tromsøs høstseminar, som i år handler om konsern- og kjedemakt som premisser for regional utvikling, flere kvinner på programmet. Dersom det er slik at dere hadde vansker med å finne kvinner som kunne være innledere i konferansen, er det mulig at årsaken er at dere definerte unødig snevre premisser for hva som kunne regnes som relevant kompetanse eller relevante perspektiver i forhold til konferansens overordnede tema: eierskap og makt?
De forskerne som deltar, er de som vi allerede har truffet avtale med om prosjekter innen Maktutredningen på dette feltet. Det er selvsagt lettere å skape kjønnsbalanse her enn når det gjelder praktikere. I fjor sendte vi ut en bred invitasjon til alle forskningsmiljøer til å komme med innspill og prosjektideer, på feltet eierskap som på alle andre. De prosjektene vi har fastlagt til nå er et resultat av svarene på denne runden. Temaet eierskap er likevel bare i startfasen innenfor Maktutredningen. Flere prosjekter vil bli satt i gang. På dette punktet er Aures spørsmål en velkommen påminnelse om at vi bør søke bredere ut enn vi har gjort hittil. Forslagene til andre kontakter er svært nyttige, og de referansene som nevnes her vil vi følge opp.
I sin henvendelse til deg, sier Aure at kvinnefraværet i konferansens program i seg selv burde være grunn god nok for å sette spørsmålet om betydningen av kjønn i forhold til eierskapsdebatten på dagsordenen. Nå ble jo ikke dette gjort i konferansen. Jeg lurer da på om dette er en utfordring Maktutredningen kommer til å ta?
Hoveddimensjonene i konferansen dreier seg om konflikter eller samspill mellom statlig og privat kapital, om mulighet og ønskelighet av nasjonale strategier for eierskap, og om forholdet mellom personlig og institusjonelt eierskap. Spørsmålet om "betydningen av kjønn i eierskapsdebatten" kan for eksempel handle om grunnene til at kvinner er så fraværende i de beslutninger om eierskap som treffes i næringslivet: Hvorfor er så få kvinner aktive som private eiere. Og: Hvorfor er det så få kvinner i toppen av ledelsen i næringslivet, i de delene som er relevante for debatten om eierskap?
Til det første spørsmålet kjenner jeg ikke til at det er gjort noen studier i det hele tatt. Å studere det nærmere ville være interessant, men meget krevende. Ikke minst viktig er sammenhengen mellom familiebaserte formuer og yrkesliv/investeringsadferd knyttet til forvaltning av formuer. Muligens vil vi greie å si litt om det, men Maktutredningen har ikke ressurser til å gå dypt inn i spørsmålet. Vi kan muligens følge opp disse spørsmålene et stykke på vei i en eliteundersøkelse som er under planlegging. Der ønsker vi å gå spesielt inn i rekruttering av kvinner til elitegrupper, blant annet gjennom et eget tilleggsutvalg av kvinnelige respondenter. Men hvor mye vi får ut når det gjelder eierskap mer spesifikt, er uvisst.
Når det gjelder det andre spørsmålet er situasjonen lysere. Det er jo gjort en del studier på feltet allerede, så vi behøver ikke å starte på bar bakke. Og Maktutredningen planlegger å gå grundig inn i problematikken, både gjennom eliteundersøkelsen og andre spesialstudier. Jeg kan love at vi kommer sterkere tilbake på dette feltet.