Anne Kalvig, alenemor til en gutt på to og et halvt, er selv 27 år , cand.philol. fra i fjor og allerede i gang med planleggingen av neste forskningsprosjekt, som forhåpentlig skal føre henne fram til en doktorgrad. På telefon fra Stavanger forteller den driftige damen, som for tiden er timelærer på Høgskolen der, om fortid og fremtid som kvinne- og kjønnsforsker.
– Du har skrevet hovedoppgave i religionshistorie med tittelen "Gjennom Lysmuren, inn i the New Age. Ein analyse av kjønnsideologi i den nye spiritualiteten". Hvorfor New Age og kjønnsideologi?
– Det begynte med at jeg intervjuet en heks for studentbladet jeg skrev for mens jeg gikk på mellomfag religionshistorie i Bergen. Heksebevegelsen, spesielt den amerikanske, står for en slags spirituell økofeminisme som fascinerte meg, og jeg hadde vel håpet å finne fram til noen av de samme tankene i den norske New Age-bevegelsen. Jeg syntes den nyreligiøse bevegelsen var svært interessant. New Age virket reflektert i sin modernitetskritikk og i sin kritikk av de etablerte religionene. Jeg antok at det foregikk mye tenkning omkring kjønn i bevegelsen, og ønsket å finne ut av hvordan dette nedfelte seg ideologisk. Jeg hadde da flyttet fra Bergen til Oslo for å ta semesteremnene ved UiO i kjønn og kultur / kjønn og samfunn. Etter hvert kom jeg i kontakt med Senter for kvinneforskning, og var også aktiv i Studentfeministene.
– Hvordan fant du fram til kjønnsideoloigen New Age står for og hvordan analyserte du den?
–Jeg brukte for det meste tekstanalyse som metode. Først og fremst analyserte jeg Bente Müllers bok "Gjennom Lysmuren". Boken er et såkalt kanalisert skrift, det vil si et skrift som forfatteren mener er diktert henne av en informasjonskilde utenfor hennes egen bevissthet. I tillegg til generell religionshistorisk teori brukte jeg feministisk-estetisk språkteori og radikale feministiske teorier. Jeg undersøker kjønnsideologien og andre ideologiske temaer i New Age gjennom å diskutere dem og vurdere hvilke konsekvenser ideene kan få for virkelige kvinner.
– Så du er altså politisk og normativ i forskningen din?
– Ja, jeg er normativ i og med at jeg undersøker ideologiene i et maktperspektiv og prøver å bringe det hele fra det metafysiske til det fysiske ved å se på konsekvenser i det virkelige liv.
– Fant du det du hadde håpet å finne?
– Selv om jeg var fascinert, hadde jeg vel en mistanke om at den nyreligiøse bevegelsen var et slags "keiserens nye klær"-fenomen. Og det fikk jeg bekreftet. New Age fokuserer mye på holisme og enhetstenkning alt er ett; universet er et eneste pulserende kjærlighetens hele. Det er for så vidt et sympatisk begrep om verden. Problemet er at disse ideene kan glatte over sosial og politisk urett som fører til ulike kår for kvinner og menn. Bevegelsen reproduserer typisk jungiansk tankegods når det gjelder kjønn. De har en arketypisk forståelse av det feminine og det maskuline og er opptatt av urkvaliteter ved de to kjønnene, noe jeg finner ganske reaksjonært. I stedet for å være et alternativ skriver den New Age seg rett inn i den tradisjonelle patriarkalske religiøsiteten med sin manglende vilje til å diskutere kjønn på en grundig og utdypende måte.
– Hva nå? Går du videre med New Age?
– Nei, jeg føler i grunn at jeg er ferdig med det. New Age er et positivt og ektefølt prosjekt, men med den formen de har valgt, synes jeg ikke de har klart å utnytte sitt eget endringspotensial. De får ikke den politiske sprengkraft de kunne hatt, og jeg synes ikke det er riktig å sette inn kreftene mine her. Da har jeg mer sansen for feministisk spiritualitet.-
– Er det det doktorgradsprosjektet ditt skal dreie seg om?
– I det nye prosjektet mitt vil jeg undersøke normer og verdier i ung norsk feminisme. Ved å ta for meg representanter på ulike nivå i den unge feminismen: tradisjonelle kvinnemiljøer, akademikere, Blitz-miljøet og så videre, ønsker jeg å se om etikk og livsynsstrender her kan peke mot sosialpolitiske endringer i samfunnet som helhet. Så vidt jeg vet, er det ingen som har nærmet seg feminismen med en slik innfallsvinkel før. For øvrig mener jeg at det vil være positivt for kvinne- og kjønnsforskningen generelt at religionsvitenskapelige perspektiver i større grad blir trukket inn. Samtidig som det selvfølgelig vil være bra for religionshistoriefaget å benytte seg mer av kvinne- og kjønnsforskningsperspektiver.
– Hvorfor er dette et viktig prosjekt?
– Jeg tror den unge feminismen med sine ideer har et stort kulurendringspotensial som det vil være fruktbart å undersøke nærmere. Det finnes mange svært reflekterte unge kvinner i bevegelsen og mange interessante tanker. Problemet er at disse ikke når utover rødvinsdiskusjonene. Dette kunne jeg tenke meg å gjøre noe med.