Veksten av antall kvinnelige søkere til NTNU med datateknikk som førstevalg, har antakelig sammenheng med prosjektet "Jenter og data", som startet i 1997. Fredag 28. mai 1999 ble prosjektet tildelt NTNUs likestillingspris for 1999.
Prosjektet Jenter og data ved NTNU
Intervju med prosjektleder Kristin Susanne Karlsen i april 1999.
Målsettingen til prosjektet Jenter og data ved NTNU har vært å rekruttere flere jenter til datastudier og sette i gang med tiltak slik at jentene i størst mulig grad fullfører den planlagte datautdanningen som sivilingeniør eller hovedfag i informatikk. Kristin Susanne Karlsen overtok som prosjektleder etter Kirsti Rye Ramberg våren 1999. Karlsen er 31 år og bosatt i Trondheim.
- Jeg er opprinnelig ansatt i Telenor (Konsern IT) som IT-konsulent, men har fått permisjon fram til årtusenskiftet for å lede prosjekt Jenter og data ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap (IDI), NTNU. Tidligere har jeg jobbet som prosjektkoordinator i Sparebanken Midt-Norge og undervist i data i videregående skole. Utdannelsen innen data, sosiologi og pedagogikk tok jeg ved NTNU’s frie studier i perioden 1989 – 1994.
Bakgrunnen for prosjektet Jenter og data
- Få jenter tar lange universitetsstudier i datafag og informatikk. Slik var det ved Linjen for datateknikk (sivilingeniørstudiet) ved NTNU også. Andelen jenter som begynte ved studiet høsten 1996 var helt nede i 5,7 prosent, den laveste prosentandelen siden 1986. Da var den på 13,7 prosent. Den lave datainteressen bekymret NTNU. For å kunne utdanne flere høyt kvalifiserte kvinnelige kandidater i datafag vedtok kollegiet 20. februar 1997 at det skulle tas opp inntil 30 ekstra jenter ved Linjen for datateknikk fra høsten 1997. Jentene som kom inn på kvoten kunne ha inntil 10 prosent lavere opptakspoeng enn medstudenter som ble tatt opp på det ordinære opptaket. Våren 1997 ble prosjekt Jenter og data initiert, med prorektor Rigmor Austgulen som initiativtaker i samarbeid med IDI. På kort sikt skulle prosjektgruppen blant annet arbeide effektivt med informasjons- og rekrutteringstiltak fram mot søknadsfristen 15. april, samt sette i gang tiltak for å sikre at flest mulig av de jentene som ble tilbudt plass ved datastudiet ville takke ja til plassen. På lengre sikt skulle prosjektgruppen blant annet motivere, ta initiativ til og være høringsinstans for tiltak og endringer av opplegg og innhold i grunnutdanningen i datastudiet ved IDI. I forbindelse med informasjons- og rekrutteringstiltak ble det lagt vekt på å synliggjøre yrkesroller, vise at dataeksperter er mangfoldige og kreative mennesker og at tradisjonelle "kvinnelige" egenskaper er viktige for faget. I tillegg ble det viktig å formidle at det ikke var nødvendig med forkunnskaper i data.
Hovedresultater
- Noen av de tiltakene prosjektet har gjennomført er:
- Utsendelse av brosjyrer til videregående skoler
- Utsendelse av postkort til jenter i tredje klasse med fordypning i matematikk (3MN) og enten 2FY og fordypning i et annet realfag eller 3 FY. Postkortet var en invitasjon om å søke på studiet ved linjen for datateknikk.
- Mediaomtale og reklamekampanje
- Utvikle en vev-side
- Arrangere jentedag i slutten av juli, hvor jenter som har fått tilbud om plsss blir invitert
- Fadderordning
- Opprettelse av fagmodulen "Kjenn ditt fag", som er et prosjektarbeid for studentene der de intervjuer og samarbeider med yrkesutøvere for å kartlegge roller, premisser og innhold i yrkeslivet. Målsettingen er å øke opplevd relevans av studiet og derved bedre motivasjonen hos studentene.
- Større grad av prosjektorientert undervisning
- Styring av kjønnssammensetning i studentgrupper.
- Ansettelse av en kvinnelig vitenskapelig assistent (student) på prosjektet.
- I tillegg har en gruppe jentestudenter tatt initiativ til og opprettet en jentedatasal (Cybele-salen) basert på donerte maskiner og sponsormidler fra næringslivet. IDI har støttet med rom, nettverk og studentassistenter. Allerede ved opptaket 1997 viste prosjektets arbeid positive resultater. Andelen jenter som søkte på studiet var nesten det dobbelte av året før, og 50 jenter begynte på studiet av totalt 132 studenter. Det vil si en jenteandel på 38 prosent. Av disse kom 14 inn på ordinært opptak og 36 på kvoten. Den positive trenden fortsatte høsten 1998. Av totalt 203 studenter, begynte 69 jenter ved studiet. Det vil si 34 prosent. Av disse kom 31 jenter inn på det ordinære opptaket og 38 på kvoten. I 1998 hadde sivilingeniørstudiet i datateknikk flere kvinnelige søkere enn noe annet sivilingeniørstudium ved NTNU (490stk). I 1998 var sivilingeniørstudiet i datateknikk den mest søkte av de teknologiske studiene ved NTNU. Det gjaldt for både jenter og gutter. Jenteandelen ved de teknologiske studiene ved NTNU har økt i perioden 1996 – 1998, men ingen linje kan vise til tilsvarende økning som linjen for datateknikk.
- Hovedkonklusjonene blir dermed at prosjektet Jenter og data i stor grad har bidratt til å øke jenteandelen ved linjen for datateknikk. Det er vanskelig å vise en slik årsakssammenheng mellom prosjektet og jenteøkningen ved de øvrige teknologistudiene, men vi tror den ekstra synligheten og publisiteten rundt jenter, teknologi og NTNU, er en sannsynlig forklaring.
Prosjektet fremover
- Hva skjer videre nå?
- I forbindelse med opptaket 1999 vil prosjektets tiltak overfor sivilingeniørstudiet i datateknikk opprettholdes på samme nivå som for 1997 og 1998. Det er viktig for instituttet at jentene som kommer inn trives på lærerstedet, motiveres for studiet og får oppfylt sine forventninger. Prosjektet vil følge opp jentene i større grad enn tidligere. Vi ønsker at de skal fullføre studiet og dermed hjelpe samfunnet og næringslivet til å få dekket sitt behov for kvinnelige dataeksperter. Videre vil vi gi datajentene ved de frie studiene mer oppmerksomhet, og planlegger nå tiltak som kan bedre studiesituasjonen for jentene på grunnfags- og mellomfagsnivå og motivere de til å satse på og gjennomføre et hovedfagsstudium i informatikk. I den sammenheng har vi utlyst to studentassistentstillinger. Fra høsten 1999 har det nye sivilingeniørstudiet Linjen for kommunikasjonsteknologi fått innvilget en ekstra kvote på 15 jenter. Prosjektet vil ta initiativ slik at tiltak også rettes mot disse jentene. Det er avgjørende at rekrutterings- og oppfølgingsarbeidet foregår over en viss periode. Vi ser for oss at prosjektet skal pågå i tilsammen 5 år, det vil si 3 opptaksrunder til, og håper at jenter i løpet av perioden blir bevisste på at:
- Dataens påvirkning på samfunnsutviklingen er så stor at gutter ikke kan drive med det alene
- Både gutter og jenter er brukere av dagens datasystemer, og det er viktig at begge kjønn deltar i utviklingen av de slik at både jenters og gutters krav til systemene tilfredstilles
- Data egner seg like godt for jenter som for gutter
- Etterspørselen etter kvinnelige dataeksperter er stor og jobbmulighetene mange
- Slik vil jenteandelen opprettholdes ved selvrekruttering.
Jenter og data ved de andre universitetene
- Med bakgrunn i de positive resultatene fra NTNU, fikk prosjektet i 1998 midler fra Norges forskningsråd for å utvide prosjektet til et nasjonalt prosjekt. Det medførte at de øvrige universitetene fikk hver sin representant i prosjektgruppa. Universitetene samarbeidet om:
- Nasjonal serie av inviterte forelesere
- Utarbeiding av materiell for student tutoring i videregående skole
- Fagseminar og møter
- Felles informasjon og PR
- Prosjektinformasjon, arkiv, og møtesteder på veven.
- Formidling av forskningsresultater fra arbeidet som var igangsatt ved NTNU
- I tillegg gjennomførte hvert universitet egne tiltak rettet mot rekrutering av jenter til datastudiet og bedring av miljøet for jentene på studiet. I år har vi ikke midler til tilsvarende aktivitet mellom universitetene. Forskningsmidlene tildelt for 1998 bidro til igangsetting av tiltak rettet mot jenter ved datastudiene ved landets øvrige universitet, et arbeid som vil fortsette videre uavhengig av et nasjonalt prosjekt. I tillegg er et nettverk dannet, så kontakten mellom universitetene i forbindelse med Jenter og data vil fortsette.