60% av studentene ved Universitetet i Oslo er kvinner - 74% av lærerne og veilederne er menn. Hva betyr det for kjønnsperspektivenes plass i fagene? Hva betyr det for studiekvalitet og for de kvinnelige studenters interesse og mulighet for å satse på forskning? Hva betyr det for forskning og utdanning at universitetet henger så langt etter likestillingsprosesser ellers i samfunnet? Hva kan gjøres for å rette opp dette etterslepet i Akademia?
15% av professorene er kvinner - hvis økningen i andel kvinner fortsetter i samme bedagelige takt som de siste ti årene vil vi ha full likestilling om 70 år. Er Universitetets ledelse fornøyd med det? Hvis ikke, hvilke midler er de parate til å ta i bruk?
Korte innlegg ble holdt av professor Harriet Bjerrum Nielsen, May Kristin Fønnebø fra NSU - Oslo og Ingvild Knudsen fra NSU sentralt, Lise Christensen, likestillingsrådgiver ved UiO, Hege Skjeie, førsteamanuensis og medlem av maktutredningen, Elisabet Rogg, forsker og prosjektleder på SV-fakultetet, hovedfagsstudentene Helene Egeland og Monica Wegling fra Senter for kvinneforskning, samt hovedfagsstudent Tonje Vold.
Etter en kulturell pause med Improvisasjonsgruppen SPUNK, var rektor Kaare Norum og prorektor Rolv Mikkel Blakar invitert "I heksegryta". De måtte svare på inkvisitoriske og utfordrende spørsmål fra salen, om likestilling og kjønnsperspektiver og om forgubbingen på Universitetet i Oslo. Det var flere nye hovedfagsstudenter å se i en forsamling som telte ca. 50 fremmøtte.
Nina Heilmann, Senter for kvinneforskning i Oslo.