Litteratur, likestilling og kvinners verden

Gerd Bjørhovde er en av veteranene innenfor norsk kvinne-og kjønnsforskning, blant annet som styre- og fagrådgiver for tidligere Sekretariatet for kvinneforskning i Norges forskningsråd. Hun er også en av kvinnene bak opprettelsen av KILDEN.

 

Gerd Bjørhovde

- Hvem er du?

- Jeg er 55 år gammel, professor i engelsk litteraturvitenskap ved Universitetet i Tromsø (ansatt i 1974, dr.philos. 1988, professor fra 1990). Forøvrig født og oppvokst i Harstad, studier ved Universitetet i Oslo - og kjent som lokalpolitiker (gruppeleder for Sosialistisk Venstreparti i Tromsø kommunestyre de to siste periodene), kvinnepolitisk aktivist og nordnorsk lokalpatriot. Flere lengre utenlandsopphold i forbindelse med skolegang, studier og forskning i Storbritannia/Wales, USA og Canada.  Jeg har ellers tre barn i alderen 27, 22 og 16, er skilt, men har nå samboer.

- Etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om en av de store mannlige modernistene, James Joyce, bestemte jeg tidlig i min akademiske karriere at jeg nå ville satse på å få kvinner, kvinnelige forfattere og forskere, frem i lyset. Dette har da også vært en slags ledetråd i all min forskning siden starten; å sette fokus på glemte og oversette kvinnelig forfattere og i den forbindelse stille spørsmålstegn ved litteraturhistoriske eller det litterære "establishment"s vurderingskriterier: Hvor objektive er de egentlig, og er det i det hele tatt mulig å være objektiv i forhold til slike spørsmål? Jeg har spesielt beskjeftiget meg med kvinnelige forfattere som pionerer i utviklingen av romanformen, romanen "mødre". Doktoravhandlingen Rebellious Structures: Women Writers and the Crisis of the Novel 1880-1900 (Universitetsforlaget 1987) tok for seg slike problemstillinger i forhold til en kort og konsentret, men meget hektisk periode i britisk litteraturhistorie på slutten av 1800-tallet.

- Hva er kvinne- og kjønnsforskning for deg?

- Jeg fant min identitet som (kvinne-)forsker på 70-tallet, da kontakten med kvinnebevegelsen var særlig sterk, og har hele tiden siden holdt fast på at sosialt og politisk engasjement kan være - og bør være! - et både viktig og riktig utgangspunkt for en forsker. Som litteraturforsker kan man vel ikke akkurat håpe på å klare å forandre verden med sin forskning, Men man kan vel iallfall klare å rokke ved noen fastlåste holdninger og forestillinger om hvordan verden er innrettet og makten fordelt!

- Hvilke planer har du fremover nå?

- I den senere tid har jeg imidlertid vært mer opptatt av vår egen tids forfatterskap enn av de historiske, særlig da i forhold til "post-koloniale" problemstillinger, dvs. forfatterskap fra "andre" og mer såkalt "marginale" deler av den engelskspråklige verden enn den dominerende anglo-amerikanske. Det gjelder f.eks. kanadiske kvinnelige forfattere, men også afrikanske og australske, og i særdeleshet kvinnelige forfattere med urbefolkningsbakgrunn. Dette feltet har jeg også undervist en del i samt veiledet en rekke hovedoppgaver i. Når det store løftet Women´s Worlds-konferansen er over i slutten av juni, ser jeg frem til å gå tilbake til dette feltet og fordype meg mer i det.

- Du ble tildelt likestillingsprisen for 1998. Kan du si noe om prisen og hvorfor du fikk den?

- Likestillingsprisen, som Universitetet i Tromsø begynte å dele ut i 1995, skal gå til en person eller et miljø som har bidratt til å styrke kvinnemiljøet og/eller den kvinnefaglige forskningen ved universitetet. Prisen er på 25.000 kr, og jeg fikk den blant annet for mitt initiativ til og arbeid med verdenskonferansen Women´s Worlds: 7th International Interdisciplinary Congress on Women. Jeg fikk faktisk en annen likestillingspris i 1993 - av Troms fylkeskommune - en vakker bronseskulptur av kunstneren Dido Brun. Den prisen fikk jeg først og fremst for mitt "utadvendte" arbeid, blant annet med å synliggjøre kvinneforskere og kvinner i forskning utenfor Universitetet, blant annet gjennom organiseringen av Nettverk for kvinner i forskning ved Universitetet i Tromsø og tiltaket Kvinneforskermaraton (forelesningsstafett over en hel dag).

- Du er initiativtaker og nøkkelperson i planleggingen av WW-konferansen.

-  Mye av min tid går blant annet med til å forberede verdenskonferansen Women´s Worlds 1999, som er et utrolig spennende, men også enormt tidkrevende prosjekt. Fra vi startet konferanseforberedelsene våren 1996 (det var arrangørene av Women´s Worlds 1996, i Adelaide, Australia, som tildelte Universitetet i Tromsø oppgaven) har vi hatt kontakt med tusenvis av mennesker fra godt over 100 land i hele verden; vi har trykt 3 informasjonsbrosjyrer -- 1st, 2nd og 3rd announcement -- det siste, som blant annet inneholder "preliminary program" er akkurat nå i trykken og vil sendes ut til de ca. 2000 påmeldte i løpet av de nærmeste dagene og dessuten legges ut på vår vevside. Følg med, følg med!

Siste saker

Kalender

Nyhetsmagasinet

Vårt nyhetsmagasin er en uavhengig nettavis og medlem i Fagpressen.