Masterstudenter hyllet for oppgaver om billedkunst og musikk

Masterstudenter hyllet for oppgaver om billedkunst og musikk

Åse Hiorth Lerviks priser for beste masteroppgaver med kjønnsrelatert tema og perspektiver gikk til Kjellaug Kornstad og Caroline Itland.
Mer om Musikk
Mer om Kunst
– Det var en stor ære å få prisen, og veldig fint å få anerkjennelse fra en fagkrets utenfor min egen, sier Kjellaug Kornstad som fikk den for sin masteroppgave i musikk.

Åse Hiorth Lerviks priser for 2019 ble onsdag denne uken delt ut til Kjellaug Kornstad og Caroline Nathalie Mitchell Itland ved UiT – Norges arktiske universitet.

Kjellaug Kornstad fikk prisen for beste masteroppgave med et kjønnsrelatert tema, mens Itland fikk prisen for den beste masteroppgaven med et kjønnsteoretisk perspektiv.

Hva er musikalsk kvalitet?

– Det var en stor ære å få prisen, og veldig fint å få annerkjennelse fra en fagkrets utenfor min egen, sier Kjellaug Kornstad.

Hennes masteroppgave var i hovedsak en utøvende studie. Det vil si at mye av arbeidet handlet om å innstudere et musikkverk på et instrument for så å fremføre det for et publikum.

– Jeg hadde lyst til å jobbe med moderne musikk i masteroppgaven min. I tillegg er jeg feminist og hadde lyst til å bruke det faglig, forteller hun.

Målet med oppgaven ble å bygge opp et repertoar av hva som finnes av verk komponert av kvinner.

Det viste seg å ikke være så enkelt.

– Det var vanskelig å finne et musikkverk for saksofon som var skrevet av en kvinne. Jeg tok derfor kontakt med komponist Kari Beate Tandberg og bestilte et nytt verk av henne, forteller Kornstad.

– Målet med oppgaven ble å bygge opp et repertoar av hva som finnes av verk komponert av kvinner, samt å undersøke spørsmålet om hva som er god kvalitet, med utgangspunkt i kvinnelige komponister.

Selve verket ble innstudert og fremført av Kornstad på eksamen, på instrumentet hennes som er saksofon.

Kornstad håper å kunne jobbe videre med tematikken.

– Jeg har lyst til å bestille verker av flere kvinnelige komponister og bygge opp et repertoar, sier hun.

I sin begrunnelse for å gi Kornstad prisen skriver juryen blant annet: «Oppgaven er et viktig bidrag både kunstnerisk og akademisk. Kornstads valg av kjønn som tema åpner for nye spørsmål og spennende analytiske tilnærminger til forståelser av hvordan vi vurderer kvalitet og setter hele problemstillingen i en historisk kontekst».

Les også: Kvinnelige tiggere og gravide flyktninger blir løftet frem i nye studier

Feministisk teori om tegninger

– Det var veldig stas å få prisen. Jeg ble glad og stolt over at min feministiske forskning ble verdsatt på denne måten, sier Caroline Itland.


– Jeg synes det var fint å bruke anledningen til å løfte frem en kvinnelig kunstner som jeg mener er underkjent, sier Caroline Itland, som ble hedret for sin masteroppgave i kunsthistorie. Foto: Christian Halvorsen/UiT

I sin masteroppgave i kunsthistorie diskuterer hun to verk av den norsk billedkunstneren Sidsel Paaske. 

Verkene er abstraherte tegninger av det kvinnelige kjønnsorganet, og Itland viser hvordan vde kan tolkes forskjellig ut ifra ulike ideer om kjønn og seksualitet. Mens Fra det indre arkiv IV uttrykker en selvstendig kvinnelig seksualitet, beskriver Klang et møte mellom det mannlige og kvinnelige kjønnsorganet.

Jeg har lenge vært interessert i feministisk teori, forteller hun.

– I tillegg synes jeg det var fint å bruke anledningen til å løfte frem en kvinnelig kunstner som jeg mener er underkjent.

Itland forteller at hun ble oppmerksom på Sidsel Paaske i 2016.

Det var fint å bruke anledningen til å løfte frem en kvinnelig kunstner som jeg mener er underkjent.

– Da hadde Nasjonalmuseet en retrospektiv utstilling av hennes arbeider, den første utstillingen etter hennes død. Og hun døde allerede i 1980, så det sier jo sitt.

Itland kan godt tenke seg å arbeide videre med temaet siden det foreligger lite forskning på feltet.

– I første omgang har jeg som mål å skrive en artikkel om hvorfor kvinnelige kunstnere er underrepresentert i kunsthistorien, sier hun.

Juryen begrunner å gi prisen til Itland blant annet slik: «Oppgaven er mønstergyldig for kjønnsforskning i anvendelsen av metode, teori og materiale, der den på en sensitiv måte tydelig viser hvordan refleksjoner rundt kjønn og seksualitet er tidløse og hele tiden i endring».

Les også: Hekser som samfunnsrefsere