Tre studier om kvinnehelse vant priser i Tromsø

Tre studier om kvinnehelse vant priser i Tromsø

– Antibiotikaresistens er en av de største helseutfordringene vi står overfor, sier vinner av Åse Hiorth Lerviks pris. To av oppgavene som vant er om behandling av vaginalinfeksjoner uten antibiotika.
Mer om Akademia
Her er de tre prisvinnerne av Åse Hiorth Lerviks pris. Fra venstre: Sabrin Moueffaq, Mia Tostrup og Susanne Rolandsen.

28. august delte senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Tromsø ut Åse Hiorth Lerviks priser til tre masteroppgaver.

Vaginal og lokal behandling

Sabrin Moueffaq og Mia Tostrup deler på prisen om beste oppgave med kjønnsrelatert tema. De har begge skrevet om behandling av vaginale infeksjoner på en bærekraftig måte.

– Poenget er å finne et alternativ til antibiotika, som er naturlig. I tillegg til at slike preparater virker mindre systemisk, kan det også gi færre birkninger sier Moueffaq.

Med «systemisk» mener hun at når stoffet får virke lokalt, har det mindre innvirkning på hele kroppen. Da spiller det heller ingen rolle om pasienten tar andre medisiner.

– Antibiotikaresistens er en av de største helseutfordringene vi står overfor. Nå når man begynner å se resistensutvikling i ulike sykdommer, er det viktig å se etter alternativer, sier Mia Tostrup, som har skrevet oppgave om reservatrol.

Man ønsker å finne naturlige forbindelser, blant annet fordi de kanskje kan gi færre avfallsstoffer. 

– Man ønsker å finne naturlige forbindelser, blant annet fordi de kanskje kan gi færre avfallsstoffer. 

Da er det også et poeng at behandlingen kan skje lokalt, altså i skjeden. Derfor har Moueffaq og Tostrup begge konsentrert seg om hvordan stoffet kan anvendes på en effektivt måte. Det er nemlig ikke problemfritt med behandling i skjeden. Ettersom skjeden har sitt eget rensesystem, vil bakteriene i skjeden ofte arbeide for å skille ut fremmede stoffer effektivt før virkestoffene har fått gjøre susen.

Moueffaq forteller at epikatekin kan bli aktuelt å bruke i behandlingen av herpes simplex, sopp og klamydia. Tostrup har forsøkt å finne en effektiv måte å bruke stoffet reservatrol på, som har vist lovende resultater mot klamydia.

– Kan vi regne med å se reservatrol i fremtidens behandlinger av vaginale infeksjoner?

– Jeg tror absolutt det, selv om vi er på et tidlig stadium akkurat nå. Det gjenstår fortsatt litt jobb. Reservatrol har vist positiv effekt mot klamydia, men vi må finne en formulering som klarer å utnytte denne, og som er tilpasset til det vaginale miljøet, sier Tostrup.

«Medisin og farmasi er fremdeles mannsdominerte forskningsfelt hvor forskningen om de kvinnelige kropper fremdeles står på ventelisten. Kvinner som pasienter har derimot andre kropper, sykdommer og behov enn menn, og skulle ha samme tilgang til riktig behandling,» skriver juryen i sin begrunnelse.

–  Juryen trekker frem mannsdominansen på farmasifeltet og behovet for mer forskning på kvinnerelaterte helseutfordringer. Hva er deres tanker om dette?

– Det er ikke så mange som vil forske på dette fordi det bare gjelder en andel av befolkningen. I farmasien vil man treffe så mange som mulig, så det gjør det mindre attraktivt å se nærmere på behandlinger som bare gjelder kvinner, sier Moueffaq.

Kulturelle og kjønnede forventninger

Susanne Rolandsen vant pris for oppgaven Sexual and Reproductive Health among University Students in Addis Ababa, Ethiopia. Hun har sett nærmere på hvordan forestillinger om kjønn påvirker etiopiske studenters seksuelle helse gjennom feltarbeid ved Addis Ababa University.

For eksempel: En ung og ugift student vil gjerne vegre seg mot å plukke opp gratis kondomer på campus eller kjøpe kondomer i butikken. Det bryter med det seksuelle skriptet. Og det til tross for ønske om mer åpenhet om sex og seksualitet blant etiopiske unge, forklarer Rolandsen.

– Flere av de jeg snakket med forteller at unge har sex fordi de har lyst, de gjør det for sin egen del. Men de skjuler det.

Seksuelle skript handler om kulturelle forventninger til kjønn, sier hun. Rolandsen aner et generasjonsskille når det kommer til seksuell åpenhet. Hun vant prisen «beste masteroppgave med kjønnsteoretisk perspektiv», og bruker begreper som seksuelle skript, doing gender og plastisk seksualitet for å beskrive hvordan forventningene til kjønn preger studentenes forhold til egen seksuell helse.

– Seksualitet i Etiopia har lenge tilhørt ekteskapet og vært knyttet til reproduksjon. I denne sammenhengen er seksualitet ok og naturlig, forteller Rolandsen.

– Men sex før man blir gift, eller for gøy, snakkes det ikke så mye om. Det setter også rammer for seksualiteten. Det gjør noe med informasjonen, og gjør det vanskelig å få eller spørre om hjelp, både fra venner og foreldre.

Politikk og lovgivning

Rolandsen ser dette i sammenheng med etiopisk politikk og lovgivning. I tillegg til å gjennomføre intervjuer, har hun analysert statlige strategidokumenter for seksuell helse.

– Her har fokuset på seksuell helse økt de siste årene – uten at det nødvendigvis gir ønsket uttelling. Mange har for eksempel fortsatt ubeskyttet sex, sier hun.

Og selv om tallet på uønskede graviditeter synker, er om lag 30 prosent av tenåringsgraviditeter, uplanlagte.

– Man kan se at de forsøker å fokusere på dette, men at det ikke nødvendigvis gir de resultatene man ønsker. Strategiene har ikke nådd ned i befolkningen, det er et gap mellom praksis og de nasjonale lovene og reglene.

Flere kvinner er i arbeid, tar utdanning og er seksuelt aktive.

Studentene Rolandsen har intervjuet snakker for eksempel ikke om seksuelle rettigheter, til tross for at strategiene også omhandler dette.

– Selv om man har nasjonale lover og regler kan det hende at tradisjoner kommer i veien.

Et annet kjønnet aspekt er at det ofte blir kvinnens ansvar å stille med prevensjon, ifølge Rolandsen. Flere av dem hun har snakket med mener dette bør endres.

– Det er mye som henger igjen, selv om kjønn utøves litt annerledes i dag. Nå forhandler man mer. Flere kvinner er i arbeid, tar utdanning og er seksuelt aktive.

Studenter fra by og bygd

Rolandsen har gjennomført tre fokusgruppeintervjuer, 17 dybdeintervjuer med studenter, og i tillegg snakket med helsepersonell på studentenes campus. Det er mye kvantitativ forskning på seksuell helse i Etiopia, men ikke så mye kvalitativ, sier hun.

–  Jeg ville gjerne ha bredde og variasjon blant dem jeg snakket med. Jeg har snakket med studenter fra både urbane og rurale områder for å få med litt ulike perspektiver.

Alle studentene Rolandsen snakket med ønsket seg mer åpenhet omkring temaet.

–  Så du noen klare forskjeller mellom de rurale og urbane studentene?

– Dette er jo et lite utvalg, men det har jo noe å si hvor man kommer fra. Ofte kan det være friere i større byer enn i små byer. Det handler kanskje om eksponering, for media, ulike livsstiler.

Rolandsen forteller at universitet er et interessant miljø fordi studentene her ofte er langt hjemmefra, uten familie, slekt og venner fra lokalmiljøet.  Da kan det også være mindre kontroll, tror hun.

Interessen for tematikken kom da hun jobbet med et prosjekt om underernæring i Etiopia ved Berkeley for noen år siden.

–  Da så jeg hvor viktig det er å forske på mors helse og stilling i samfunnet og kvinnehelse mer generelt.

Les om tidligere prisvinnere:

Vant med eventyr og seksualmoral

Hekser som samfunnsrefsere

Kvinnelige tiggere og gravide flyktninger blir løftet frem i nye studier