Kvinnelige tiggere og gravide flyktninger blir løftet frem i nye studier

Åse Hiorth Lerviks priser

Kvinnelige tiggere og gravide flyktninger blir løftet frem i nye studier

To utvekslingsstudenter ved urfolksstudier og fredsstudier i Tromsø stakk av med prisene for årets beste mastergrader om kjønn. De har skrevet om marginaliserte kvinner i Malaysia og Uganda.
Mer om Afrika
Mer om Asia
Årets vinnere av Åse Hiorth Lerviks pris har skrevet om kvinnelige gatetiggere i Uganda og papirløse gravide kvinner i Malaysia. F.v. Ann-Therese Lotherington, Sarah Musubika, Pei Shan Loo og Katrin Losleben.

Åse Hiorth Lerviks priser ble som vanlig delt ut på sommerfesten til Senter for kvinne og kjønnsforskning ved Universitetet i Tromsø. Vinnerne var to mastergradsstudenter som har vært på utveksling til Tromsø: Sarah Musubika fra Uganda og Pei Shan Loo fra Malaysia.

Musubika vant prisen for beste oppgave med et kjønnsteoretisk perspektiv og Loo for beste oppgave med kjønnsrelaterte tema. I juryens begrunnelse for å gi prisen til Musubika, står det blant annet:

«Masteroppgaven setter lys på et under-utforsket tema, nemlig kvinner som gatetiggere i Uganda, med spesielt fokus på urfolket Karamojong. I en interseksjonell tilnærming bringer kandidaten sammen ‘indigenous studies’ og ‘kjønnsstudier’, og analyserer kritisk den rollen menn har i denne settingen.»

Jeg ønsket å undersøke hvorfor kvinnene tigger, hvordan de takler rasismen og stigmatiseringen de opplever som tiggere.

– Jeg ønsket å undersøke hvorfor kvinnene tigger, hvordan de takler rasismen og stigmatiseringen de opplever som tiggere, og hvilken rolle mennene deres har i tiggingen, fortalte Musubika.

Sammen med Pei Shan Loo og Janet Handley deltok hun i en samtale med Kilden kjønnsforskning.no foran de rundt 40 tilskuerne som var møtt frem for å feire vinnerne. Handley vant Åse Hiorth Lerviks pris i fjor.

Kvinnelige tiggere i Kampala

Musubikas masteroppgave handler om kvinnelige gatetiggere i Ugandas hovedstad Kampala. Kvinnene tilhører urfolket Karamojong, som tradisjonelt har livnæret seg som gjetere. Mange av dem har små barn ved brystet mens de tigger.

Musubika kunne fortelle at klimaendringer og tørke har gjort beitemarkene færre og i dag truer livsgrunnlaget til Karamojong-folket. Dette er medvirkende årsaker til at kvinner og barn drives til storbyen som tiggere.

– Mennene sender kvinnene på gaten for å tigge, men beholder selv mesteparten av det kvinnene deres tjener på tiggingen. Selv sitter mennene hjemme og drikker, fortalte hun.

Musubika har benyttet feministisk teori, urfolksforskning og klasseforskjeller i sin analyse av kvinnenes situasjon, og hun forteller at til tross for de harde forholdene kvinnene lever under, er de sterke og motstandsdyktige.

– Karamojong-kvinnene nekter å se på seg selv som ofre, og de viderefører sine kulturelle verdier og tradisjoner til tross for at de daglig blir trakassert på gatene i Kampala.

Gravide og papirløse i Malaysia

Pei Shan Loo har skrevet en masteroppgave som samtidig belyser en humanitær krise i hennes eget hjemland. Om hennes oppgave skriver juryen:

«Denne kvalitative studien som ble gjennomført i Malaysia over en seksmåneders periode, undersøker kritisk et politisk vedtak og lovendring fra 2014, og viser effekten av det på en marginalisert gruppe, nemlig udokumenterte gravide kvinner som kommer til landet.»

– I 2014 ble helsehjelpen til papirløse flyktninger og migranter i Malaysia ytterligere redusert av myndighetene. Dette har rammet gravide kvinner i særlig grad fordi de ikke lenger får tilbud om svangerskapsomsorg, fortalte Loo.


Prisvinnerne intervjues av Kilden kjønnsforskning.no på UiTs sommerfest. F.v. Pei Shan Loo, Sahra Musubika, Janet Handley og Susanne Dietrichson. Foto: Dragana Lukic

Malaysiske myndigheter argumenterer med at det økende antallet flyktninger har gått på bekostning av det offentlige helsetilbudet til malaysierne, noe som ifølge Loo ikke er tilfelle.

– Mangelen på helsehjelp til gravide flyktninger og migranter har tvert imot ført til flere komplikasjoner og dødsfall blant mødre og barn, noe som igjen medfører en større belastning på sykehusene og et dårligere offentlige tilbud til alle, sier hun.

Loo mener malaysiske myndigheter fører en politikk som både er inhuman og som fører til merutgifter for staten, selv om hensikten angivelig har vært det motsatte.

– Mangelen på offentlig helsehjelp til papirløse flyktninger kan øke dødeligheten blant mødre og barn og reduserer det mødrenes mulighet til å arbeide under svangerskapet. Dette er ikke kostnadsbesparende, snarer tvert imot!

Hekser i England, Skottland og Norge

Janet Handley fikk Åse Hiort Lerviks pris i fjor for sin masteroppgave i engelsk litteratur om hekseprosessene i England og Skottland på 1600-tallet.

Pengene hun vant, har hun brukt på et kreativt skrivekurs knyttet til et nytt prosjekt om hekser i norsk setting.

– Denne gangen tar jeg utgangspunkt i hekseprosessene som fant sted i Finnmark, inspirert av de historiske arkivene som Liv Helene Willumsen har gjort en stor innsats med å oversette.

Handley ønsker å skrive om hekseprosessene i ulike litterære former, som prosa, poesi og monolog. Hun mener litteratur og kunst kan bringe oss nærmere fortiden og hjelpe oss til å forstå den bedre.

Mangelen på offentlig helsehjelp til papirløse flyktninger kan øke dødeligheten blant mødre og barn.

– Det er mange historier om hekseprosessene som skal fortelles, og jeg har lyst til å fange opp noen av disse og gjenfortelle dem. Jeg er bare i starten av prosjektet, men jeg har flere skisser og er svært inspirert til å jobbe videre, sa hun.

I sommer dro Handley på studietur til en rekke av de stedene i Nord-Norge hvor hekseprosessene fant sted.

– Et reisestipend fra Kvinnforsk gjorde det mulig for meg å besøke Ekkerøy, Kiberg, Hamningberg og Vardø. Ti kvinner fra Kiberg og fjorten fra Ekkerøy ble brent som hekser. Et enormt antall på så små steder. Det var en sterk opplevelse å besøke stedene og tenke på hva som skjedde der, fortalte hun.

– Det som gjorde størst inntrykk, var å besøke Steilneset-monumentet i Vardø som er reist til minne om alle ofrene som ble drept i hekseprosessene i Finnmark. Det gikk rett i hjertet på meg, og opplevelsen sitter i meg fremdeles.