Vi vet for lite om kvinners helse

Vi vet for lite om kvinners helse

Rapporten Hva vet vi om kvinners helse? viser at forskningen er mangelfull. – En nettportal som samler og formidler norsk forskning på kvinners helse kan bidra til et mer likeverdig helsetilbud til kvinner og menn, mener forskere.
Vi trenger mer kunnskap om eldre kvinners helse og om minoritetskvinners helse. Vi må også kontinuerlig utvikle svangerskaps- og barselomsorgen, sier Siri Vangen, professor og leder for Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse, OUS.

Er kvinner sykere enn menn? Og rammes kvinner av andre typer lidelser? Forskes det mindre på kvinners helse? Denne uken lanserer Kilden kjønnsforskning.no rapporten Hva vet vi om kvinners helse?, sammen med Norske Kvinners Sanitetsforening. Rapporten er resultatet av forprosjektet til Kvinnehelseportalen.no og belyser noen av disse spørsmålene.

De to hovedårsakene til langvarig sykefravær i Norge er psykisk helse og muskel- og skjelettsykdommer.

– Målet med rapporten er å skape grunnlag for en nettportal som dokumenterer og formidler norsk forskning om kvinners helse og kjønnsforskjeller i helse, sier Anne Winsnes Rødland, rådgiver ved Kilden kjønnsforskning.no og forfatter av rapporten.

– Ved å samle og spre forskningsbasert kunnskap og sette søkelys på kunnskapshull, kan en slik portal være med på å sikre et likeverdig helsetilbud for både menn og kvinner.

Mangler kjønnsperspektiver

– Kvinners kropper er annerledes enn menns, derfor trenger vi annen type kunnskap for å ivareta kvinners helse, sier Johanne Sundby.

Sundby er lege og professor ved avdeling for samfunnsmedisin og global helse ved Universitetet i Oslo og med i prosjektets ressursgruppe. Hennes spesialområde er kvinnehelse og reproduktiv helse, og i 1999 ledet hun arbeidet med den offentlige utredningen Kvinners helse i Norge.


Vi må vite mer om kvinners liv og hvordan det påvirker helsen deres, sier Johanne Sundby. Foto: UiO

– NOU-en avdekket store mangler på kjønnsspesifikk kunnskap og kjønnsperspektiver i medisinsk forskning, forteller hun. 

– For det første dokumenterte vi at veldig få medikamenter er prøvd ut på kvinner, og at vi vet lite om bruk av medisiner i graviditet selv om kronisk syke velger å få barn. Dessuten vet man enda ikke helt hvorfor kvinner er mer sykemeldt og uføre enn menn. Også kvinners mentale helse har det vært forsket lite på.

I 2003 laget regjeringen en egen kvinnehelsestrategi og satte i gang flere tiltak. Blant annet ble det etablert et senter for kvinnemedisinsk forskning på Rikshospitalet, og utarbeidet nye retningslinjer for inkludering av begge kjønn i forskning.

Likevel er det, ifølge Sundby, fortsatt store kunnskapshull og manglende oppmerksomhet på flere områder innenfor kvinnehelse.

– I tillegg til at kunnskapen om kvinners helse må ta utgangpunkt i det rent medisinske basert på kvinners fysiologi, må vi se på kvinners plass i samfunnet og vite mer om hvordan kvinners liv påvirker helsen deres, sier hun.

Flest kronisk syke kvinner

En viktig bakgrunn for utredningen hun ledet i 1999, var at man ville undersøke hvorfor så mange flere kvinner enn menn, da som nå, ble sykemeldte.

– De to hovedårsakene til langvarig sykefravær i Norge er psykisk helse og muskel- og skjelettsykdommer. Og på begge disse sykdomsområdene er kvinner overrepresentert, sier hun.

– Medisinere har forsket lite på kvinners lidelser. Først og fremst fordi man har vært redde for hvilke konsekvenser det kan få for fosteret hvis kvinnen er eller blir gravid mens man tester ut medisinsk behandling. Derfor er det meste av medisinsk behandling testet ut og basert på menn, forteller Sundby.

Det er viktig at kvinner blir mer delaktige i å avgjøre hva som forskes på i tillegg til selv å delta i forskningen.

– Men hvorfor er det slik, og hva kan man gjøre for at medisinsk forskning i større grad rettes mot kvinner?

– Jeg mener det er viktig at kvinner blir mer delaktige i å avgjøre hva som forskes på, i tillegg til selv å delta i forskningen, sier Sundby.

Hun mener det er typisk at omsorgen rundt kvinners svangerskap og fødsel har blitt skåret ned til beinet. Det er også en av årsakene til at stadig flere kvinner ikke finner plass til barn i livet sitt, tror hun. Et eksempel på dette er idealet om at kvinner skal jobbe fullt frem til fire uker før termin.

– Det er greit at man ikke skal sykeliggjøre graviditeten, men for mange er svangerskapet en påkjenning og behovet for å jobbe redusert eller sykmeldes vil være større i denne perioden, sier hun.

Sundby mener derfor at kvinners reproduktive helse er et av områdene hvor det i særlig grad trengs mer forskning.

– Vi ser også et økende kroppspress i samfunnet, som gir seg utslag i overdreven slanking, trening og kirurgiske inngrep. Dette rammer kvinner annerledes enn menn, så også her er det behov for forskning med kjønnsperspektiver, mener hun.

Kjønn som eget perspektiv

Sundby er opptatt av at man ikke bare ser på kjønn som en variabel, men at det forskes separat på kvinner og menn.

– Mange problemstillinger blir ikke kjønnet selv om de er det. Det hjelper ikke at man forsker på både kvinner og menn hvis man ikke problematiserer at kjønn er en faktor som har betydning for forskningsresultatet, understreker hun.

– Dødeligheten blant motorsyklister er eksempel på et kjønnet problem ettersom det nesten bare er menn som dør i slike ulykker. For å forstå hvorfor, er det ikke nok at kvinner er en del av utvalget. Man må også se på hvilke forskjeller mellom kvinner og menn som er årsaken til denne statistikken.

Typiske kvinnesykdommer har tidligere hatt relativt lav status, men dette har endret seg.

Et annet eksempel på en kjønnet problemstilling, er brystkreft

– Det er nesten bare kvinner som får og dør av brystkreft, men noen menn er også rammet. Også her må man se på likhet og ulikhet i risikofaktorer for hvert av kjønnene.

Som samfunnsmedisiner er Johanne Sundby engasjert i hvordan også klasseforskjeller får helsemessige konsekvenser.

– Vi ser systematiske forskjeller i helse mellom kvinner og menn, men også for eksempel mellom innvandrerkvinner og norske kvinner. Det viser at hvordan vi lever påvirker helsen vår.

Får forskningen ut i praksis

– En kvinnehelseportal vil oppsummere forskningsresultater om kvinnehelse og gjøre disse lett tilgjengelig, sier Siri Vangen.

Vangen er lege, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse ved Oslo universitetssykehus og professor II ved Universitetet i Oslo. Hun har også sittet i ressursgruppa til kvinnehelserapporten.

– Rapporten er viktig fordi den oppsummerer og synliggjør at det etterhvert finnes en betydelig mengde kunnskap om kvinners helse. Den bidrar til å gjøre denne kunnskapen lett tilgjengelig for alle aktuelle brukergrupper, mener hun.


Vi har fortsatt en stor jobb å gjøre når det gjelder å forske på kvinners helse, sier Siri Vangen. Foto: OUS

Vangen mener likevel at mye arbeid gjenstår, og understreker at mange sider ved kvinners helse fremdeles er svært lite utforsket.

– Vi har fortsatt en stor jobb å gjøre når det gjelder å forske på kvinners helse. Kvinner lider for eksempel i større grad enn menn av kroniske sykdommer og smertetilstander, sier hun.

– På hvilke områder innenfor kvinnehelse mener du det er størst behov for forskning?

– Vi er bare i startgropen. Alle områder er viktige. Men muskel- og skjelettsykdommer er et viktig felt, og kanskje det som rammer flest. Angst og depresjon er også lidelser som rammer mange kvinner, og som er vanligere hos kvinner enn hos menn.

Også migrene, lavt stoffskifte og immunsykdommer er områder innenfor kvinnehelse som trenger mer forskning, ifølge Vangen.

– Videre trenger vi mer kunnskap om eldre kvinners helse og om minoritetskvinners helse. Vi må også kontinuerlig utvikle svangerskaps- og barselomsorgen.

Vet mer om kvinners hjerter

Et område som det er forsket mer på de senere årene er kvinners hjertesykdom.

– Hjertesykdom er den viktigste dødsårsaken hos begge kjønn. Men sykdommen opptrer cirka ti år senere hos kvinner enn hos menn og har ofte et annet uttrykk.

– Dette er et viktig felt som det heldigvis finnes økende kunnskap om, sier Vangen.

Hun mener det å forske på kvinnesykdommer tradisjonelt har lidd under mangel på prestisje.

– Typiske kvinnesykdommer har tidligere hatt relativt lav status, men dette har endret seg. Det som tidligere var barrierer har snudd og blitt til nye muligheter, sier Vangen.

Rapporten ble lansert fredag 25. mai, og kan lastes ned i pdf-format.