Kjønnsavdelingen episode 4: Kropp og helse

Kjønnsavdelingen episode 4: Kropp og helse

Fjerde episode av Kjønnsavdelingen tar for seg likestillingsutfordringene knyttet til kropp og helse. Hvorfor vet kvinner så lite om sitt eget underliv? Er kvinnehjerter annerledes enn mannehjerter? Og hvilket kjønn er dagens medisinske behandling til for?
Mer om LHBTI
Luca Dalen Espseth, Nina Brochmann, Madeleine Schultz, Susanne Kaluza, Gunn Engelsrud og Eva Gerdts. (Foto: Mari Lilleslåtten/Madeleine Schultz)

Kvinners helse har gjennom medisinens historie vært et nedprioritert felt. Sykdommer og symptomer som rammer kvinner i større grad enn menn er understuderte, og mange sykdommer som rammer kvinners underliv er ukjente for de fleste kvinner.

Gleden med skjeden

Medisinstudent Nina Brochmann, som sammen med Ellen Støkken Dahl har skrevet boka Gleden med skjeden, ser at mange kvinner ikke vet nok om sitt eget underliv.

­– Endometriose og sykdommer som gir veldig kraftige mensblødninger er et problem i Norge i dag, men som de fleste ikke vet noe om, sier hun.

Brochmann tror mange opplever underlivet som skambelagt.

– Det handler om sex. Og om kroppslige funksjoner som har blitt sett på som skitne.

Susanne Kaluza markerte seg i reservasjonsrettstriden i 2014, og står nå bak Sunn Fornuft-kampanjen sammen med psykiater Finn Skårderud. Også hun ser den manglende kunnskapen om kropp og helse i sammenheng med skammen som har omgitt kvinners underliv.

– Historisk sett, og fremdeles, er mye ved kvinners underliv tabubelagt og skambelagt på en helt annen måte enn menns underliv. Alt fra kvinners onani, som man skal skamme seg over, til oralsex, som er annerledes for kvinner enn for menn. Det så vi blant annet i SKAM, hvor de sa «æsj – driver man med det?».

– Det er fortsatt, i Norge i 2017, høy æsjfaktor knyttet til kvinners underliv, mener Kaluza.

Les også: Vil oppleve sex, men brennende smerter i skjeden setter en stopper

Kvinners sykdommer lavstatus

Brochmann mener kvinners kropper byr på flere utfordringer enn menns kropper gjør.

– Vi er mye mer bundet opp av biologien vår. Vi har hele reproduksjonssyklusen og mye mer infløkte hormonelle sykluser. Vi har mensen, vi kan bli gravide, vi føder. Bare fordi vi er i et mer moderne samfunn hvor ting er mer likestilt, så betyr det ikke at de tingene vi opplever med kroppene våre har sluttet å eksistere.

Brochmann er bekymret for at kvinners sykdommer ikke er status blant leger, og ikke er godt nok prioritert i medisinsk forskning. Eva Gerdts, professor i kardiologi ved Universitetet i Bergen, ser det samme. Hun har spesialisert seg på kvinners hjertesykdommer, og har funnet at mange kvinner her ikke får god nok behandling.

– Hos en del kvinner, kanskje en av fem, så er det ikke en tett blodåre som forårsaker hjerteinfarktet, og da nytter det ikke å blokke opp blodårene som behandling, sier Gerdts.

Det er fortsatt uklart hva som er den riktige behandlingen i slike tilfeller, og foreløpig gir man blodfortynnende og blodtrykksenkende medisiner. Men det går dårligere med disse kvinnene enn de som kan få blokket opp årene.

Også symptomer er vanskelige å forstå, og Gerdts mener det er behov for mer forskning.

Les også: ‒ Skammelig nedprioritering av forskning på kvinnesykdommer

Mannen som norm

At man mangler kunnskap om kvinners helse skyldes at mannen har vært normen, sier Gunn Engelsrud. Hun er professor i Helsefagvitenskap ved Norges idrettshøgskole og trekker linjene til kvinner og menns roller i idehistorien. Kvinner har representert kroppen – det uviktige, og menn har representert det intellektuelle og viktige.

– Vi har derfor vektlagt mannens sykdommer og utfordringer. Mannen er det dominerende mennesket i vårt idehistoriske univers, sier Engelsrud.

– Historisk sett, og fremdeles, er mye ved kvinners underliv tabubelagt og skambelagt på en helt annen måte enn menns underliv.

Hun ser at dette er et tankegods som har preget kristendom, idehistorie, filosofi og vitenskap.

Transpersoner må bevise kjønn

Luca Dalen Espseth er rådgiver hos FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, og transmann. FRI ser at mange transpersoner har et uheldig møte med helsevesenet. På NBTS-klinikken på Rikshospitalet blir personer som ønsker å bytte kjønn møtt med en rekke undersøkelser og spørsmål de kan oppleve som belastende.

– Vi må bevise at vi er verdige kvinner og menn for å få den behandlingen. Prosessen i seg selv er svært lite helsebringende, sier Espseth.

– Det er latterlig at jeg må være mer mann enn mine mannlige venner, for å få helsehjelpen jeg trenger, fortsetter han.  

Generelt lærer leger lite om kjønn og seksualitet på utdanningen sin, og Espseth håper at fastlegene ivaretar transpasientene sine på en god måte. Likevel har han møtt flere som forteller at fastlegen avviser dem, eller antar at de er psykisk syke, forvirra – og fraråder folk å «komme ut» som transpersoner.

Les også: Barn har rett til egen kjønnsidentitet

I Kjønnsavdelingens episode om kropp og helse kan du høre Madeleine Schultz fra Agenda Magasin intervjue Susanne Kaluza, Nina Brochmann og Luca Dalen Espeseth, Mari Lilleslåtten snakker med Eva Gerdts og Gunn Engelsrud.

Du finner Kjønnsavdelingen i podkastappen på din telefon og på Soundcloud.