Vi vet fortsatt ikke nok om HPV

Kronikk

Vi vet fortsatt ikke nok om HPV

Ikke alle er klar over nytten av å vaksinere seg mot HPV. Vi trenger også mer forskning på HPV-smitte blant menn og eldre kvinner, skriver Sveinung Sørbye.
Mer om Debatt
Mer om Mannshelse
Ifølge Sveinung Sørbye, står vi fortsatt overfor utfordringer selv om vi har kommet langt i kampen mot HPV-viruset.

På 80-tallet ble det dokumentert at humant papillomavirus (HPV) er årsak til livmorhalskreft. HPV-vaksinen har blitt gitt til jenter i sjuende klasse siden 2009. I tillegg til å forårsake livmorhalskreft er HPV også årsak til kreft i penis, vulva, vagina, anus, munnhule og svelg.

Fra 2018 har gutter i sjuende klasse fått tilbud om vaksinen. Når begge kjønn får vaksine, vil mengden virus som sirkulerer i befolkningen reduseres, og HPV-typer som dekkes av vaksinen kan utryddes i vaksinerte årskull.

Uten vaksine ville i overkant av tusen kvinner utviklet livmorhalskreft og i underkant av en fjerdedel av dem ville dødd.

Selv om vi har kommet langt i kampen mot HPV-viruset, står vi fortsatt overfor utfordringer: Mange kvinner og menn er ikke klar over nytten av å ta vaksine, og det er behov for mer forskning på HPV-smitte blant menn og eldre kvinner. Vi er dessuten avhengige av at den nye forskningen blir formidlet til de som trenger den i årene som kommer.

I front for forskning og opplysning

Men hvordan har vi kommet dit vi er i dag? Vi har flere å takke. Den tyske forskeren Harald zur Hausen var overbevist om at flere typer kreft skyldes virus. Han viste at HPV type 16 og 18 er årsak til livmorhalskreft. Senere er det påvist HPV i flere typer kreft hos både kvinner og menn.

I Norge var det gynekologer som deltok i vaksinestudiene som startet å spre informasjon om HPV-vaksinen. Senere har Folkehelseinstituttet og helsesøstre informert om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet. Patologer som undersøker celleprøver og vevsprøver fra livmorhalsen har også engasjert seg for at flere skal få HPV-vaksine.

Leger som jobber med munn- og halskreft har arbeidet for at også gutter skal få tilbud om HPV-vaksinen. Gynkreftforeningen har arbeidet for at flere årskull skulle få HPV-vaksine, og i perioden 2016–2018 har 120.000 kvinner født 1991–1996 tatt HPV-vaksinen. Uten vaksine ville i overkant av tusen kvinner utviklet livmorhalskreft og i underkant av en fjerdedel av dem ville dødd av denne kreftsykdommen.

Et ferskt kunnskapsfelt

HPV som årsak til kreft er relativt ny kunnskap, og det er fremdeles mange som ikke vet hvor viktig det er å ta HPV-vaksine. Mange er ikke klar over at også voksne kan ha nytte av vaksinen, og at fastlegen kan skrive resept på vaksine.

De fleste leger i Norge lærte dessuten lite om HPV da de studerte medisin. Det er fremdeles mange leger som ikke er klar over at HPV-vaksinen også har effekt hos personer som har hatt sex, hos personer som har vært smittet av HPV og hos personer med celleforandringer.

Kvinner med positiv HPV-test kan ta vaksine, men de må følges opp inntil HPV-test blir negativ uavhengig av om de har tatt HPV-vaksine eller ikke.

Flere studier viser at kvinner som er behandlet for celleforandringer med har redusert risiko for tilbakefall dersom de har fått HPV-vaksine.

Til å begynne med fokuserte man hovedsakelig på forebygging av livmorhalskreft. Det var noen som tenkte at gutter ville være indirekte beskyttet så lenge de bare har sex med vaksinerte jenter. Menn som foretrekker eldre kvinner, menn som har sex i utlandet, og menn som har sex med menn (MSM), vil imidlertid i liten grad være beskyttet av at 12 år gamle jenter har tatt vaksine.

Ved å gi vaksine til både gutter og jenter, vil det bli vanskelig for viruset å spre seg i befolkningen slik at også ikke-vaksinerte gutter og jenter vil være indirekte beskyttet.

Fortsatt utfordringer

Til tross for screening med celleprøver er det hvert år 300 kvinner som utvikler livmorhalskreft. Til tross for at færre røyker, er antall tilfeller av munn- og halskreft stigende. I 2022 vil jenter som fikk HPV-vaksine i sjuende klasse i 2009 bli 25 år og delta i screeningprogrammet. Selv om det er bra at 120.000 kvinner født 1991–1996 har tatt vaksine, utgjør dette bare drøyt halvparten av kvinnene i denne aldersgruppen.

Så lenge gutter født 1991–1996 ikke har fått tilbud om vaksine, vil vi bare oppnå 30 prosent reduksjon i kreft som skyldes HPV i denne aldersgruppen. Flere studier viser at kvinner som er behandlet for celleforandringer har redusert risiko for tilbakefall dersom de har fått HPV-vaksine. Likevel er det ikke alle gynekologer som rutinemessig anbefaler HPV-vaksine til kvinner med celleforandringer.

Det finnes god dokumentasjon når det gjelder HPV-vaksine til kvinner 18–26 år, en del dokumentasjon hos kvinner 27–45 år, men bare noen få studier når det gjelder effekten av HPV-vaksine til menn og eldre kvinner. Dagens vaksine virker forebyggende på senere smitte, men det arbeides med å utvikle terapeutiske vaksiner som kan kurere pågående HPV-infeksjoner og helbrede celleforandringer.

Som spesialist i patologi ser jeg prøver med celleforandringer og kreft som skyldes HPV. HPV-testing gjør at vi kan stille sikrere diagnoser slik at pasienten kan få best mulig behandling. HPV-testing av livmorhalsprøver er i ferd med å endre screeningprogrammet for kvinner 34–69 år fra celleprøve hvert tredje år til HPV-test hvert femte år.

Behov for folkeopplysning

Media er ofte interessert i nyheter om HPV, celleforandringer og kreft. Det er imidlertid vanskelig å opprettholde mediatrykket over tid. Man må gjenta budskapet for at det ikke skal bli glemt. Det er vanskelig å endre feiloppfatninger og oppklare misforståelser, også blant helsepersonell. Det er et møysommelig arbeid å bygge opp tillit til en vaksine, men i sosiale medier kan vaksinemotstandere så tvil om vaksinens nytte og effekt.

Hos kvinner i alderen 34–69 år vil sju prosent ha positiv HPV-test.

Mange søker på nett for å få kunnskap. Jeg har skrevet flere artikler om HPV på Lommelegen.no der jeg også er svarlege. Mitt inntrykk er at mange får svar på sine spørsmål, men enkelte leger svarer feil når de får spørsmål om HPV.

Generelt er folk flest lite interessert i kunnskap før de trenger den. For de fleste er ikke HPV så interessant med mindre de har fått en positiv HPV-test eller påvist celleforandringer. Jeg har skrevet boken Alt om HPV sammen med gynekolog Jorun Thørring. Boken er lettlest, og skrevet for personer uten medisinskfaglig bakgrunn, men også helsepersonell vil ha nytte av å lese den.

Stor effekt

Noen tror bare unge har nytte av HPV-vaksine, men en tredjedel av kvinner som utvikler livmorhalskreft er over 50 år. Hos kvinner i alderen 34–69 år vil sju prosent ha positiv HPV-test. Forekomsten av HPV går ned hos de som har tatt HPV-vaksine. En av tre kvinner over 55 år går ikke til legen for å sjekke seg for livmorhalskreft. Munn- og halskreft som skyldes HPV forekommer sjelden hos personer under 40 år. De fleste tilfeller er hos menn i alderen 60-70 år. Hos menn er i praksis HPV-vaksine den eneste måten å forebygge kreft som skyldes HPV på.