Fra kvinners hverdagsliv til grensesprengende teori: 40 år med Tidsskrift for kjønnsforskning

Fra kvinners hverdagsliv til grensesprengende teori: 40 år med Tidsskrift for kjønnsforskning

Tidsskrift for kjønnsforskning er 40 år. Kjønnsforskerne feiret med prisutdelinger til de beste artiklene fra hvert av de fem siste tiårene.
Kjersti Ericsson ble hedret for artikkelen «Mitt fugleliv», som sto på trykk i Nytt om kvinneforskning nr.3/1995.

Nærmere 80 gjester stuet seg sammen i den ærverdige Professorboligen i Karl Johans gate for å ferie 40 år med norsk kvinne- og kjønnsforskning i går. Redaktørene Helene Aarseth og Sara Orning fra Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, og Kilden kjønnsforskning.no var vertskap.

Kildens leder Linda Marie Rustad ønsket velkommen. Hun kunne fortelle at alle tidsskriftets utgaver, fra første nummer i 1977 og frem til jubileumsutgaven som ble publisert i går, nå er digitaliserte. Alle årganger frem til 2009 er tilgjengelige på kjønnsforskning.no.

– Vi lyver jo litt når vi sier at tidsskriftet har eksistert i 40 år. Det første nummeret kom ut under navnet Nytt om kvinneforskning og var strengt tatt mer en nyhetsbulletin, forteller Rustad.

– Det inneholdt en leder og oversikt over konferanser om og forskningsprosjekter på kvinneforskningsfeltet. Det har altså skjedd store endringer, både utseendemessig og innholdsmessig på veien til dagens versjon, som er et vitenskapelig tidsskrift på nivå 1 i det norske tellekantsystemet.

Fem vinnerartikler

Selve jubileumsnummeret ble presentert av Aarseth og Orning, og inneholder én artikkel fra hvert av tiårene tidsskriftet har eksistert, fra 1970- til 2010-tallet. De fem vinnerartiklene er valgt ut av en jury med medlemmer fra redaksjonsrådet og redaksjonen.

Det har rett og slett vært en fryd å lese.

– Vi har jobbet oss systematisk gjennom alle tidsskriftene og lest hver artikkel fra A til Å, kunne Aarseth fortelle.

– Det har vært en vanvittig stor jobb, men det er gjort med stor kjærlighet. Vi planla å skumme gjennom, men det ble ikke noe av. Det har rett og slett vært en fryd å lese.

I lederen skriver hun og Orning:

«Artiklene vi trykker formidler noe som var viktig på den tiden de ble skrevet i, men er likevel mer enn et vitnesbyrd over en forgangen tid. Vi mener de formidler det som var viktig den gang på en måte som gjør dem særlig interessante å lese om igjen i dag.»

Kunnskap om hverdagsliv

Artikkelen som er plukket ut fra 1970-tallet er skrevet av Kari Wærness: «Bruk av tidsnyttingsundersøkelser i kvinneforskningen»

Juryen skriver blant annet: «Tidsbruksstudier gir data om hvordan hverdagslivet er strukturert langs en tidsdimensjon. De avdekker ‘klart og dramatisk’, som det står, realiteten i den kjønnsmessige arbeidsdelingen: at kvinner verden over har hovedansvaret for ulønnet arbeid».

– Artikkelen kobler forskning og feminisme, og gir kunnskap om kvinners hverdagsliv, sa Elisabeth Stubberud fra KUN som kommenterte artikkelen.

– Artikkelen tar utgangspunkt i tall på hvor mye tid kvinner og menn bruker på lønnet og ulønnet arbeid. Med det gir Wærness leseren basale innsikter i menns og kvinners tidsbruk som fremdeles til stor del gjelder den dag i dag.

Stubberud mente artikkelen var en verdig vinner.

– Tidsbruksstudier, som dette, er et viktig grunnlag for feministisk argumentasjon. Wærness peker på at tid er et knapphetsgode, og at tid og økonomi henger sammen. Slik dokumenterer hun en vesentlig ulikhet i menns og kvinners levekår, og peker på viktigheten av å snakke om husarbeid på lik linje med lønnet arbeid.

Hva er kvinneforskning?

Åttitallets vinnerartikkel er skrevet av Hanne Haavind: «Kvinneforskning og vitenskapelige paradigmer». Kan kvinneforskningen fortsette å se på sitt bidrag som et supplement til den mannlige normalvitenskapen, eller representerer den et paradigmatisk skifte, spør Hanne Haavind i denne artikkelen.

På åttitallet skjedde det en bevegelse mot kvinneperspektiver innenfor forskjellige fagfelt.

Kari Jegerstedt, fra Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Bergen, kommenterte blant annet at artikkelen gjenspeiler overgangen fra empiri og synliggjøring til teori som kvinneforskningen gjennomgikk dette tiåret.

– På åttitallet skjedde det en bevegelse mot kvinneperspektiver innenfor forskjellige fagfelt. Man jaktet på kvinneforskningens epistemologiske grunnlag, og spurte: Hva er kvinneforskning?, sa Jegerstedt.

Hun fremhevet språket i artikkelen som klart og lettfattelig.

– Haavind stiller spørsmålstegn ved det vitenskapelige grunnlaget og mener forskningen som sådan er basert på maskuline verdier, sa Jegerstedt.

Juryen skriver blant annet: «Artikkelen viser på en særlig god måte hvordan den empiriske forskningen som til da har dominert den norske kvinneforskningen, presser frem nye grunnlagsteoretiske spørsmål».

Litterære kvaliteter

Deretter ble nittitallets vinner presentert, Kjersti Ericssons «Mitt fugleliv». Med utgangspunkt i personlige betraktninger om fuglelivet, tar Ericsson leseren med inn i ornitologien, der kjønnede praksiser kommer til syne på nye måter i en tid der faget får flere kvinnelige utøvere.

Artikkelen ble kommentert av forsker og forfatter Wencke Mühleisen, som vektla artikkelens grensesprengende form og litterære kvaliteter.

Hun leste høyt fra to imaginære fagfellevurderinger à la 2017. De sliter med å forstå hvilket fagområde artikkelen hørte inn under: Litteraturvitenskap? Biologi? Kriminologi? Kjønnsforskning?

Poenget understrekes av juryen:

 «Mitt fugleliv har litterære kvaliteter som løfter den opp fra andre personlige beretninger om kjønnenes betydning. Det er så en glemmer at det er en kritisk kjønnsanalyse som trer fram, skrevet med humor og kjærlighet til livet. De knappe referansene er effektivt vevd inn i teksten».

– Ericssons artikkel åpner våre øyne, skjerper våre sanser og inspirerer til teoretisk fordypning, sa Mühleisen.

Lærd og engasjerende

Tiårets artikkel fra 2000-tallet er Randi Gressgårds «Muslimen med slør, den anorektiske og den transseksuelle – hva har de til felles?». Hva skjer når kvinner velger ufrihet? spør Gressgård, og søker svaret ved å undersøke disse tre tilsynelatende svært forskjellige fenomenene.

Juryen mener at «Gressgård her har skrevet en ‘lærd’ artikkel med stor relevans og evne til å engasjere også tolv år senere».

Fra 2010-tallet ble Birgit Nordtug og Gunn Engelsruds artikkel «Boken som mangler, ord som går på tomgang og sykt flinke jenter: Kunnskap og helse», vinneren.

«Gjennom å kombinere en psykoanalytisk, terapeutisk-praktisk og en kroppsfenomenologisk tilnærming peker forfatterne på språkets begrensninger som uttrykks- og erkjennelsesmåte. Ut fra dette spør de hvorvidt ‘mer kunnskap’ om sin psykiske helse – gjennom for eksempel en ny lærebok – faktisk kan komme til å virke mot sin hensikt når det gjelder å gi bedre helse for de aktuelle jentene», skriver juryen.

Artikkelen undersøker hvordan språket tillegges mening og åpner opp for andre kunnskapsformer enn verbale.

Artikkelen ble presentert av Kristoffer Chelsom Vogt, fra Universitetet i Bergen, som mente artikkelen er ubehagelig å lese – på en god måte.

Artikkelen ble kommentert av Harriet Bjerrum Nielsen fra Universitetet i Oslo. Hun berømmet forfatterens gjennomgang av den ukritiske koblingen mellom jente, syk og flink.

– Forfatterne undersøker hvordan denne koblingen er blitt til ut fra et psykologisk, politisk og kunnskapsteoretisk perspektiv. Arbeidet representerer et viktig bidrag innenfor kjønnsforskning gjennom å undersøke kvinners levekår og kritikk av vitenskapsgrunnlag, sa Bjerrum Nielsen.

– Artikkelen undersøker hvordan språket tillegges mening og åpner opp for andre kunnskapsformer enn verbale. Om å se individer som levende kropper og ikke bare språklige konstruerte subjekter.

Les alle vinnerartiklene i Tidsskrift for kjønnsforskning nr. 4/2017.


Les også vårt portrettintervju med Kjersti Ericsson: Historiefortelleren

Hør Gunn Engelsrud i Kjønnsavdelingen episode 4: Kropp og helse