Aarseth og Orning blir nye redaktører

Aarseth og Orning blir nye redaktører

De nye redaktørene i Tidsskrift for kjønnsforskning er opptatt av å gi forskere mulighet til å tenke og uttrykke seg på norsk. Men de vil også bringe internasjonale debatter inn i en norsk kontekst.
Sara Orning og Helene Aarseth tar over redaktørjobben i Tidsskrift for kjønnsforskning fra neste år.

– Når alle skal publisere internasjonalt, er det helt maktpåliggende å ha et norsk tidsskrift. De fleste tenker bedre på morsmålet sitt, sier Helene Aarseth.

Sammen med Sara Orning tar Aarseth over redaktørstolen i Tidsskift for kjønnsforskning fra nyttår. Men de to er allerede i gang med arbeidet, og de har en klar plan. 

– Vi ønsker å ta vare på og videreutvikle tidsskriftet som en viktig stemme i det offentlige og akademiske ordskiftet. Dette handler om å gi mulighet for å tenke og uttrykke seg på norsk, og dermed også bidra til å bevare og videreutvikle et norsk fagspråk.

– Men i den situasjonen vi er i nå, med et globalt akademisk landskap, er det også viktig for oss å knytte an til internasjonale debatter og bringe dem inn i en norsk situasjon og kontekst. Og masterstudenter og forskerspirer orienterer seg uansett i en internasjonal sammenheng hver dag. Det er viktig at vi tar opp i oss dette, og bidrar til å hente debatten hjem hit. Også i rekrutteringsøyemed, sier Orning.

Hun har selv masterutdanning fra Storbritannia og en Phd i litteratur, film og filosofi fra USA. Orning har vært tilsatt ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) ved UiO siden 2013.

Aarseth har vært en del av det norske kjønnsforskningsmiljøet i en årrekke, blant annet ved UiO, Institutt for samfunnsforskning og NOVA (HiOA).  

– Jeg publiserte min første artikkel i 1995 i Tidsskrift for kjønnsforskning. For meg er bladet en institusjon.

Les mer om Tidsskrift for kjønnsforskning.

Interessert i kjønnsforskning? Abonner på vårt nyhetsbrev. 

Må tilpasse internasjonalt

Aarseth har særlig forsket på parforhold og hverdagsliv. Hun vet hvor viktig det er å kunne publisere forskning i en norsk kontekst.

– Det er ikke alle teoretiske begreper og fagdiskusjoner som er egnet for direkte import. På områder som familie og hverdagsliv befinner det norske samfunnet seg rimelig langt fra USA og England. Vi har for eksempel helt ulike forståelser av relasjonen mellom arbeid og familie, privat og offentlig sfære og barn og foreldre.

– Det kan by på utfordringer når man skal publisere analyser av norsk empiri i nordamerikanske og britiske tidsskrifter, og det skal man jo!

Aarseth har selv blitt bedt om å tilpasse funn fra norske studier til diskusjoner som er mye mer gjeldende i for eksempel en Nordamerikansk kontekst.

– Jeg skrev om hvordan fedres engasjement i familiens hverdagsliv endret seg fra 1995 til 2005. Selv synes jeg at jeg hadde funnet en spennende endring som var viktig i den norske og nordiske debatten, og sendte den inn til Men and Masculinities. Men funnet passet ikke inn internasjonalt. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte dreie det over i diskusjonen om et annet begrep om «den nye mannen» enn det vi gjerne forbandt med dette uttrykket i en norsk sammenheng, nemlig «the new consumer masculinity», som er opptatt av nytelse og estetikk.

– Som forskere må vi selvsagt være en del av den internasjonale samtalen, men vi må også skrive på norsk, ikke minst for å utvikle norske ord og begreper.

Aarseth innså at dette var en helt annen diskusjon, men hun gjorde de nødvendige endringene for å få publisert.

– Jeg opplever at jeg må gjøre det hele tiden: Jeg må tilpasse formidlingen til en internasjonal kontekst. Selv om det selvsagt er nødvendig å delta i en internasjonal fagdiskusjon, er det også viktige poeng som forsvinner når man må gjøre disse tilpasningene.

Derfor er Aarseth opptatt av muligheten til også å skrive på norsk, ikke minst for å utvikle norske ord og begreper.

– Der har Tidsskrift for kjønnsforskning en veldig viktig samlende funksjon, sier hun.

Faglig bredde

Orning, som forsker på monstre og det monstrøse, har en annen opplevelse med seg inn i jobben.

– Spørsmålene som utforskes i mitt forskningsfelt er nok mer overførbare og umiddelbart gyldige i ulike internasjonale kontekster. Det er også ett av de feltene som neppe kunne eksistert uten innsiktene fra feministisk teori, men som ikke alltid har kjønn i sentrum.


Tidsskrift for kjønnsforskning eies av Kilden kjønnsforskning.no og kommer ut fire ganger i året.

Orning og Aarseth understreker at de er opptatt av faglig bredde blant bidragsyterne til tidsskriftet. De ønsker å oppsøke folk som kanskje ikke selv tenker at de er innenfor kjønnsforskningsfeltet, men som likevel jobber med noe relevant.

– Vi ser for oss å selge inn tidsskriftet som en ganske unik tverrfaglig arena, som er åpen for flere ulike teoretiske og metodiske innganger enn en del andre tidsskrifter. Det kan jo godt hende vi må be en forfatter om å klargjøre hvorfor en artikkel er relevant for kjønnsforskningen. Men vi har ingen retninger eller faglige innfallsvinkler som er «persona non grata», og vi har et bredt mandat, fastslår Orning.

Kan nå flere digitalt

Om de skal favne bredt, er de nye redaktørene enige i at Tidsskrift for kjønnsforskning skal fokusere på kjerneområdet. Foreløpig har de begynt å planlegge to temanumre for neste år, ett om feministiske metodologier og ett om feministiske forskningsfronter.

– Det første temanummeret skal dreie seg om ulike metodologiske tilnærminger til kjønn. Dette er tema på den nasjonale forskerskolens kurs nå i desember. Vi ønsker å bruke denne anledningen til å skape interesse og debatt rundt ulike tilnærminger i dagens kjønnsforskning, sier Aarseth

– Det andre skal dreie seg om hvor kjønnsforskningen er på vei, hvilke grenseflater vi observerer, forklarer Orning. 

– Overgangen til «open access» er et tap. Men det gir også nye muligheter, for eksempel for mer debatt i tilknytning til artikler eller bokanmeldelser.

I anledning digitalisering av tidsskriftet, ønsker redaktørene også å ta et historisk tilbakeblikk. De vurderer blant annet å ha et nummer som diskuterer betydningen av særlig gode artikler fra tidligere numre, kanskje med en kåring. Ifølge Orning ser de på digitaliseringen som et tveegget sverd.

– Overgangen til «open access» er et tap. Den krever at folk oppsøker oss på nett, i stedet for å få tidsskriftet på papir. Men det gir også nye muligheter, for eksempel for mer debatt i tilknytning til artikler eller bokanmeldelser. Vi kan komme ut på helt nye måter gjennom digitale kanaler som alle har tilgang til. Dermed kan vi nå ut til flere.

– Som digitalt tidsskrift blir vi også langt mer tilgjengelige for journalister, påpeker Aarseth.

Hadde dere en lang diskusjon før dere sa ja til jobben?

– Nei, det var veldig ærefullt å bli spurt, sier Orning.

– For oss er dette en glimrende mulighet til å bli kjent med kjønnsforskningen i hele Norge.

Les artikler fra Tidsskrift for kjønnsforskning.