Surrogati utfordrer likestillingsbegrepet

Surrogati utfordrer likestillingsbegrepet

Debatten om surrogati har tilført likestillingsbegrepet nye betydninger, ifølge sosiolog Ingvill Stuvøy.
Surrogatidebatten har påvirket våre ideer om hvem som kan bli foreldre, og hvordan.

«Tenker man annerledes om å få barn når teknologien muliggjør reproduksjon der det ikke før var mulig?» Og: «Hvilken betydning får kulturforskjeller og hvordan ser man på likestilling og foreldreskap når mer enn to personer er involvert i tilblivelsen?»

Dette er noen av spørsmålene redaktørene av boka Reproduksjon, kjønn og likestilling i dagens Norge, ønsker å belyse. Ingvill Stuvøy, sosiolog og stipendiat ved NTNU, har skrevet et kapittel i boka, der hun ser på fenomenet surrogati og reproduksjon i et globalt landskap.

Nytt fenomen

– Det var surrogatidebatten som vekket min interesse for temaet. Her hadde vi et nytt fenomen, som knyttet an til allerede kjente problematikker rundt kropp og penger. Dette gjorde meg nysgjerrig, sier Stuvøy.


Ingvill Stuvøy, stipendiat ved NTNU, har sett på hvordan surrogati ble tilført mening i den norske debatten. Foto: Elin Iversen/NTNU

– Surrogati er grensesprengende på mange måter: det utfordrer ideer om hvordan barn blir til, om markedets grenser og det går på tvers av nasjonale grenser.

Stuvøy skriver for tiden på en doktorgradsavhandling om surrogati, og har i den sammenheng intervjuet nordmenn som har reist til USA, India og Canada for å få barn gjennom surrogati.

– Jeg lurte på hva det var som fikk nordmenn til å dra til utlandet og få barn født av en surrogatmor. Til tross for at det var forbudt i Norge, var relativt nytt og ukjent, og også omdiskutert og kritisert i norske medier, forteller hun.

Å få barn er for mange en sentral del av livet, og det argumenteres for å få lov til å benytte seg av muligheter som finnes.

I det nylig publiserte kapitlet analyserer hun andre offentlige og politiske aktørers forståelse av surrogati.

– Målet var å belyse hvordan fenomenet ble tilført mening i den norske debatten, forteller hun.

I den anledning har Stuvøy intervjuet tidligere medlemmer i det som da het Bioteknologinemnda, og representanter fra interesseorganisasjonene LLH (nå FRI), Surrogatforeningen og Ønskebarn. I tillegg har hun lest en rekke Stortingsmeldinger og artikler om surrogati fra 2010 til 2013, da debatten raste som verst. Foranledningen for debatten var at en norsk enslig mor ble nektet å ta sine to tvillinggutter, født av en indisk surrogatmor, fra India til Norge.

Les også: Surrogati lager hierarki mellom ulike typer morsroller

Les også: Altruisme eller business?

Likestilling

– Jeg har også undersøkt hvordan likestillingsbegrepet er blitt brukt som et virkemiddel på alle sider i debatten, av motstandere, skeptikere og tilhengere av surrogati.

Hun peker på at de som er positivt innstilt til surrogati bruker likestilling som et argument for at alle som ønsker å få barn bør få muligheten til det, uavhengig av om de er enslige, homofile, menn eller kvinner. Likestilling blir da knyttet til mangfold og ikke-diskriminering, og aksept for alternative familier.

– Å få barn er for mange en sentral del av livet, og det argumenteres for å få lov til å benytte seg av muligheter som finnes. Vi lever i en tid hvor det er mange måter å få barn på, og flere problematiserer det å sette ned foten akkurat ved surrogati, forklarer Stuvøy.

Det at surrogati i utlandet involverer penger gjør at flere har knyttet surrogati til prostitusjon og kjøp av kvinnekropp.

Dette argumentet har fått støtte fra et mindretall i den tidligere Bioteknologinemda og foreningen FRI, som har gått inn for altruistisk surrogati i Norge.

– Altruistisk surrogati vil si at kvinnen ikke får betalt, men gjør dette av andre grunner enn økonomiske, forklarer Stuvøy, som viser til at dette forslaget nylig har kommet opp igjen i arbeidet med partienes partiprogram til neste stortingsvalg.

I kapitlet viser Stuvøy til at forslaget om altruistisk surrogati kommer opp som et alternativ til surrogati i utlandet, særlig i India, som ble mye debattert.

– Noen mener vi bør tillate altruistisk surrogati i Norge, slik at vi kan regulere det selv og unngå at fattige kvinner blir surrogatmødre fordi de ikke har noe annet valg.

Stuvøy viser til hvordan motstandere av surrogati forstår surrogati som kjøp av barn og utnyttelse av kvinnekroppen.

– Det at surrogati i utlandet involverer penger, gjør at flere har knyttet surrogati til prostitusjon og kjøp av kvinnekropp, forklarer hun. Og eksemplifiserer med utdrag fra en kronikk skrevet av daværende barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken i 2010,  hvor han skrev:

“Surrogati mot betaling reiser en rekke mer kompliserte spørsmål, fordi man i praksis betaler for en kvinnekropp i ni måneder. Her er det etter min mening viktige etiske og likestillingspolitiske hensyn som taler for å ikke ta i bruk surrogati.”

Tre betydninger

– Likestilling får minst tre forskjellige betydninger i den norske surrogatidebatten, konkluderer Stuvøy.

– For det første brukes likestillingsbegrepet i betydningen mangfold og ikke-diskriminering knyttet til muligheten til å få barn og etablere familie. For det andre som noe som knyttes til kvinnepolitikk og kvinners selvbestemmelse, og for det tredje som noe som handler om makt og ulikhet på et globalt plan.

Surrogati skaper nye foreldre, for eksempel ved at homofile par er blitt fedre.

Stuvøy påpeker at både tilhengere og motstandere av surrogati trekker på kvinners rett til selvbestemmelse. Noe som viser hvor kompleks problemstillingen er.

– Motstandere mener at fattige kvinner ikke har noe reelt valg, mens tilhengere argumenterer for det prinsipielt viktige ved at kvinner selv må få bestemme om de vil være surrogatmødre eller ikke.

Stuvøy mener surrogati tilfører likestillingsbegrepet nye betydninger, fordi det foregår på tvers av grenser, både sosiale og nasjonale. Hun mener at surrogatidebatten og den måten likestilling aktiveres her kan bidra også inn i en mer generell diskusjon om likestilling og hva det skal bety og innebære i Norge i dag.

– Likestilling i Norge har blant annet vært koblet til retten til abort, men også til økonomisk frigjøring og kvinners adgang til arbeidsmarkedet. Med surrogati får vi et fenomen hvor disse historisk viktige kampene og ideene kommer opp igjen, men med andre implikasjoner og en annen klangbunn, sier Stuvøy.

Hun mener surrogatidebatten også har endret vårt syn på foreldreskap.

– Surrogati skaper nye foreldre, for eksempel ved at homofile par er blitt fedre. Dette kan føre til at vi tenker annerledes om foreldreskap i dag enn bare for få år siden.

Les også: Nye familieformer på kant med loven

Les også: Muslimske eggturister

Markedet

Et aspekt ved surrogati som ble fremhevet i surrogatidebatten var at det foregikk i et globalt marked. Stuvøy reiser spørsmålet om hva sentrale ideer som reproduktive rettigheter, reproduktiv frihet og reproduktive valg betyr når markedet er konteksten, i stedet for den norske velferdsstaten.

– Det er grunn til å tenke over om reproduktive valg her blir det samme som økonomiske valg, og hva konsekvensene av det eventuelt er, sier Stuvøy.

I den sammenhengen bruker hun begrepet reproduktiv rettferdighet, som første gang ble introdusert av svarte feminister i USA. Ideen er at fremfor å fokusere ensidig på valg og individuelle rettigheter, må vi fokusere på rettferdighet.

– Likestilling må handle om å skape sosial og økonomisk rettferdighet på tvers av nasjonale grenser, slik at folk får muligheten til å ta de valgene de ønsker å ta. Det kan være en viktig rettesnor også når vi skal forholde oss til surrogatispørsmålet, sier Stuvøy.