Kjønnsavdelingen 13 - Egg, sæd og likestilling: Teknologi som utfordrer kjernefamilien

Podkast

Kjønnsavdelingen 13 - Egg, sæd og likestilling: Teknologi som utfordrer kjernefamilien

Hvem lager barn? Er det menn og kvinner, eller egg- og sædceller? I episode 13 snakker vi om assistert befruktning, og hva denne teknologien har å si for kjønnsroller og likestilling.
Mer om Surrogati
Mer om Biologi
Mer om Gener
Gjester i episode 13 er Maria Kielland Krag, som har fått to barn ved hjelp av donert sæd i Danmark, og Merete Lie og Malin Noem Ravn, sosialantropologer som har forsket på betydningen av reproduksjonsteknologi for kjønn og familieliv.

Hør podkasten i appen du vanligvis lytter til podkaster i, eller via soundcloud nederst i saken.

– På et tidspunkt bestemte jeg meg for at jeg ville ha barn, og jeg ville få det alene. 

Det sier Maria Kielland Krag, som er mor til to. Hun er en av stadig flere norske kvinner som har valgt å bli mødre uten en mannlig partner. I Danmark kan man bli gravid ved hjelp av assistert befruktning og donorsæd. Norge har en streng lovgivning på området reproduksjon og bioteknologi (se faktaboks), men for Maria og andre som ønsker å bli foreldre spiller dette liten rolle. 

– Jeg hadde reist til Saudi-Arabia hvis det var der det var mulig. Det er ikke der valget ligger, det ligger i hjertet, understreker hun. 

Les også: Nye familieformer på kant med loven

40 år med teknologi 

Reproduksjonsteknologi er teknologi som bidrar til å skape og overvåke en graviditet. I 1978 ble Louise Brown født som første barn av prøverørsbefruktning, som i dag kalles in vitro fertilisering (IVF). Kielland Krag så en rask utvikling mellom første og andre graviditet ved fertilitetsklinikken hun brukte.

– Andre gang var det behandlingsrom på rekke og rad, egne biokjemikere og ekstremt avansert teknologi. Jeg kunne stå og se på hvordan eggene delte seg, med en biokjemiker som bare passet på meg, forteller hun. 

Utviklingen av teknologien som ga muligheten for graviditet ved assistert befruktning tok 10 år, sier Merete Lie, professor ved Senter for kjønnsforskning ved NTNU. 

– De eksperimenterte med tre ting: Å få eggcellen ut av kroppen, å lage et godt miljø i en laboratorieskål for å få eggcellen og sædcellen til å forene seg, og å få denne cellen til å feste seg i livmoren. 

– Politikerne snakker om hverandre om egg- og sædceller og kvinner og menn.

Synet på kropp, kjønn og familie har endret seg med innføring av en teknologi der egg- og sædceller kan ses som adskilte fra kroppen, mener Lie. 

– Nå ser vi at illustrasjonen av hvordan barn blir til, nesten aldri er to kropper, men to celler. Også når vi illustrerer hvordan barn blir til på gamlemåten, ved samleie.

I starten var meningene om assistert befruktning delte. Noen feminister var kritiske til at mannlige leger skulle kontrollere kvinners kropper, mens andre, som den radikale feministen Shulamith Firestone, så teknologien som frigjørende, sidenbarnefødsler ikke lenger trengte å være eksklusivt knyttet til kvinnekroppen. Malin Noem Ravn, førsteamanuensis og instituttleder ved Institutt for sosialantropologi ved NTNU, sier synet på teknologien har endret seg mye. 

– Nå tenker man ikke lenger på det som et frigjøringspotensiale, men mer som et likestillingsverktøy mellom forskjellige grupper. 

I Norge er assistert befruktning og bioteknologi ofte tema for politisk debatt. Uenigheten står om hvem som skal ha tilgang til teknologien. Merete Lie påpeker at likestillingsargumentet har vært det aller viktigste, ikke minst i diskusjonen om eggdonasjon, men at den endrede forståelsen av celler preger debatten. 

– Politikerne snakker om hverandre om egg- og sædceller og kvinner og menn. Da blir disse cellene nærmest representanter for hvert sitt kjønn. 

Les også: Eggstriden

Nye familiehistorier

Før var det ikke vanlig å snakke høyt om at man hadde fått medisinsk hjelp til å bli gravid, forteller Malin Noen Ravn, som har forsket på par som bruker assistert befruktning. 

– Mens nå har det blitt naturlig, sier hun.  

– Teknologien flytter grenser for hva folk forventer når det gjelder å få barn. Hvis man velger å stoppe, altså å forbli barnløs uten å gå videre til assistert befruktning, oppfattes det nå som et aktivt valg du tar.

– Jeg og mine barn mangler ingenting for at vi skal bli en komplett familie.

Utviklingen av reproduktiv teknologi har også vært med på å endre historien om hvem den såkalt normale familien er. For Maria Kielland Krag er det viktig å utfordre det hun ser som en etablert fortelling om enslige kvinner som velger å få barn uten en mann. 

– Er det nødt til å være en trist skillingsvise for at folk skal lytte til den? Jeg synes det er rart at mange kvinner er med på å fortelle en historie om en mangel, at de lette etter mann, men ikke fant den rette. Den historien er bare med på å opprettholde ro og orden i det heterofile A4-landet. 

– For meg var det ikke en mangel, men et valg. Jeg og mine barn mangler ingenting for at vi skal bli en komplett familie.

Les også: Kunstig befruktning har blitt naturlig

Hør intervjuet med Maria Kielland Krag om hvordan og hvorfor hun ble mor, om barnas oppvekst og reaksjonene hun har møtt, og med Merete Lie og Malin Noem Ravn om utviklingen av reproduktiv teknologi, og hva assistert befruktning betyr for likestilling og kjønnsroller: 

Du finner Kjønnsavdelingen i podkastappen på din telefon, f.eks. «Podkaster» på i Phone, «Stitcher», «Acast», «Beyondpod», «Pocketcast» e.l. på Android-telefoner.

Følg Kjønnsavdelingen på SoundcloudiTunes, Facebook og Instagram.


Les også: 

Surrogati: Den umulige drømmen om en fairtrade-baby

Kjønnsavdelingen episode 4: Kropp og helse

P-pillen 50 år i Norge: En historie om seksuell frigjøring og tvilsomme forsknings­metoder