Livet på lista

E-post lista Sapfo er en diskusjonsliste for lesbiske og bifile kvinner i et skandinavisk land. Lista ble satt i gang av en organisasjon som jobber med identitetsspørsmål, og er nå blitt rammen for doktorgradsavhandlingen til Janne Bromseth. Det foregikk to helt sentrale diskusjoner i løpet av tiden Bromseth fulgte lista. Den første handlet om en deltager, "Helena", som ble anklaget for å være en transperson. Hun fikk lov til å delta på lista, men ble anklaget for å være uærlig av "Filan". "Filan" mente at "Helena" ikke kunne være en ordentlig kvinne, siden hun blant annet var for porno og prostitusjon, og hun mente å ha bevis for at dette var en transperson. "Filan" mente at "Helena" skulle utestenges fra lista siden hun ikke var en biologisk kvinne. Skulle grunnlaget for listefellesskapet være at man følte seg som kvinne, eller at man hadde en kvinnekropp? Diskusjonen som fulgte ble veldig personlig og den skarpe tonen førte til at andre meldte seg ut av lista i protest. "Malin", som fungerte som en slags selvutnevnt listeadministrator, forholdt seg nøytral.

Den andre diskusjonen og påfølgende avsløringer førte til listas død. Det viste seg at en mann hadde hatt fire ulike kvinneroller på lista. Han var blant annet både "Filan" og "Malin".

– ”Hans” hadde fire personligheter på lista og hadde hatt en drivende funksjon i mange av debattene. Han startet debatt om biologisk kjønn skulle være listas grunnlag, og kom med mange innlegg hvor han trakasserte transseksuelle. Det fikk negative konsekvenser for de transseksuelle på lista, forteller Bromseth og skiller mellom før og etter avsløringen. Avsløringen skapte usikkerhet på lista og deltakerne uttrykte skuffelse over at de var ført bak lyset av ”Hans”. Diskusjonen om "Hans" sine fiktive personligheter og grensene for det kjønnede listefellesskapet, reiser mange interessante spørsmål: Er Internett et rom for identitetslek uavhengig av det virkelige liv? Hva skal være grunnlaget for en feministisk bevegelse? Hva er en kvinne?

Grenser for kjønn

Bromseth mener grunnlaget for et hvert listefellesskap er at det tegnes en grense for hvem som får være med. Lista hun har forsket på skiller seg fra lett offentlig tilgjengelige nett-samfunn for skeive folk. Sapfo var en lukket diskusjonsrom, det vil si at du måtte få adgang av en listadministrator for å delta. Diskusjonene på lista er og var viktige feministiske diskusjoner, ifølge forskeren.

– For ikke lenge siden var det forbudt for transseksuelle å komme inn på lesbeklubber, med begrunnelsen om at de ikke var virkelige kvinner. Det handler om hvilken forståelse av kjønn som ligger til grunn for å bli del av et lesbisk miljø, og denne debatten ble også ført av feministene på lista. Feminisme baserer seg på at kvinner er undertrykt i samfunnet. Det betyr at kvinner må ha noe til felles. Men for meg handler dette ikke om at vi har samme biologiske kjønn, sier Bromseth.

Hun mener at feminisme handler om ta politisk stilling og at det er noe ethvert politisk subjekt kan gjøre uavhengig av kjønn og seksualitet. Debatten som "Hans" skapte for å fjerne "Helena" fra lista, går til kjernen av skillet mellom liberal og radikal feminisme.

– Det er ikke lenger slik at feminismen kan basere seg på at ordet ”kvinne” rommer et sett med like erfaringer, slik den tradisjonelle radikalfeminismen legger til grunn. Forskjellene mellom kvinner er blitt mer synlige. Klasse, etnisitet, seksualitet og alder er med på å forme erfaringer og ståsted, sier Bromseth. Hun mener det ikke er nok å bygge feminisme på kvinners erfaringer, eller på at feminismen bare skal være for kvinner.

Grunnlaget for fellesskapet

Det politiske grunnlaget til organisasjonen som startet diskusjonslista Sapfo, er at kjønnsidentitet er noe hvert enkelt individ må definere for sin egen del.

– Det skulle være greit å delta hvis du følte deg som kvinne, men da "Hans" ble kastet ut fordi han var mann, oppsto det en avstand mellom teori og praksis, sier forskeren. Hun forteller at det aldri kom noen begrunnelse fra organisasjonen om hvorfor han ble utestengt.

– "Hans" mente selv at det var fordi organisasjonen ville ha problemer med å begrunne utestengingen, sier Bromseth. Hun mener likevel at dette ikke bare er et spørsmål om kjønnsidentitet i teori og praksis.

– "Hans" definerte seg ikke som kvinne på lista, og det var ikke et åpent premiss at det var det samme om man var biologisk mann eller kvinne. De andre deltakerne følte seg ført bak lyset. Han brøyt ikke bare med kjønnskravene, men også med sjangerkravene. Dette var en temaorientert diskusjonsliste og det var et krav til sosialrealisme. Hvis ikke kravene som stilles til lista og praksisen stemmer overens, så blir det sjangertrøbbel, sier hun og mener at det var et av problemene med "Hans" sin oppførsel.

– Ingen hadde forventet seg at det var en mann med radikalfeministiske meninger, som skrev i navnet til fire - fem ulike kvinner, sier Bromseth.

Livet på lista

Sapfo-lista hadde deltakere fra både land og by, også fra steder hvor det ikke finnes lesbebarer eller andre møteplasser.

– For mange av listedeltakerene fungerte den som en ventil, et sted å treffe andre og bli bekreftet av andre. Viktige spørsmål var: Hvem er jeg? Hvordan skaffer man barn? Hvordan kan jeg fortelle at jeg er lesbisk til andre, sier Bromseth. Hun forteller at ett av innleggene var et langt sukk over lesbemiljøet, som uttrykte håp om å møte en partner på biblioteket, ikke på en lesbebar.

– Innleggene viste at heteronormativiteten plager folk i hverdagen, sier forskeren. Hun mener "Hans" brøt med listefellesskapets sjanger.

– De fleste diskusjonene handlet om realistiske erfaringer, ikke om identitetslek, sier hun.

I diskusjonen etter avsløringen, var det mange av deltakere som anerkjente internett som et sted for identitetslek. Samtidig beskrev de lista som et viktig sosialt rom for å dele hverdagserfaringer.
– Myten om at nettet er mindre virkelig enn virkeligheten må avlives. På lista ble deltakerne venner, delte erfaringer og skapte relasjoner. Nettpraksis fungerer som all annen praksis, begrenset av og betinget av reglene i det sosiale rommet. Dersom en diskusjonsliste skal være åpen for lek med identiteter, kan mange føle det blir vanskelig å fortelle om erfaringer og skape vennskapsrelasjoner, sier Bromseth.

Potensiell frihet

Internett har av visse teoretikere blitt beskrevet som et skritt mot frihet fra identitetskategorier. Det er ingen som kan se hvor gammel du er, hvilket kjønn du har eller hvor du kommer fra. Men Bromseth er skeptisk: - I praksis så viser det seg at kategoriene blir gjenskapt. De første spørsmålene er om alder, kjønn og bosted. Det er sånn vi mennesker orienterer oss, og det er veldig vanskelig å fremstå kjønnsløs på nettet, sier hun.

– Men har ikke nettet noen frigjørende muligheter?

– Jo, nettet som sosialt rom representerer en potensiell frihet, siden vi kan skape ideen om at man har en annen kropp enn man faktisk har. I andre møter er man bundet opp av det sanslige førsteinntrykket, av det folk ser og hører. De første nettforskerne mente at erfaringene vi gjør oss gjennom nettet, vil endre hvordan vi forholder oss til kjønnskategoriene. Men dette er seige prosesser, sier hun. Et eksempel fra empirisk forskning sier likevel noe om potensialet:

– Hvis du har fysiske handikap er det enklere å møte noen uten fordommer på nettet, men selv om kroppen ikke synes, skaper vi oss alltid en forestilling om kroppen til den vi chatter med, mener Bromseth.

Nødvendig nettfelleskap

E-post nettverk er en relativt ny form for politisk organisering.

– Hva er forutsetningen for at det skal fungere?

– At folk skriver. Det må være noen som skriver mye i begynnelsen, som starter debatter. Og som bruker tid på å svare og vedlikeholde debatter. Dette gjelder for bygging av alle politiske fellesskap. Det er ikke nok å komme på første møte, sier hun og legger til at Sapfo-lista hadde ulike funksjoner for de ulike deltakerne:

– For at en liste skal fungere, må den fylle en funksjon i livet, som ikke kan dekkes opp andre steder. Sapfo var både en diskusjonsarena for skeiv politikk, en mulighet til å lufte problemstillinger og til å treffe andre skeive kvinner, sier Bromseth.

Død og levende

Forskeren mener lista døde på grunn av de to konfliktene, og en manglende formell håndtering av dem. - Tidligere hadde listas medlemmer klart å ordne opp i konflikter på egen hånd, noe de var svært stolte over. Men i transdebatten var uenigheten for stor, forteller Bromseth og mener ledelsen i organisasjonen burde grepet inn. En følge av konflikten omkring "Hans" var fravær av tillit:

– Grunnlaget for tillit i dette identitetsfellesskap er at man er en ’virkelig person’. Når denne tilliten brytes, ble det ødeleggende. Det skapte utrygghet i gruppa, sier Bromseth. Hun mener at problemet var at organisasjonen overhode ikke kommenterte på lista det som hadde skjedd eller svarte på noen av spørsmålene fra deltakerne, og dette skapte ytterligere usikkerhet og mistillit.

– Mistillit kan bare repareres gjennom åpenhet, dialog og informasjon. I stedet døde lista en sakte død, hvor det til slutt bare var en håndfull av langtidsmedlemmene som fortsatte å sende meldinger. Flere har forsøkt å få i gang den igjen med jevne mellomrom, men har ikke lykkes hittil, sier forskeren.

– Hva tror du nettaktivister kan lære av dette?

– For at det skal lykkes, må man diskutere eksplisitt hvordan man vil at det sosiale rommet skal være organisert. Man må skape egne spilleregler og utvikle de underveis. Alle må vite hvem som er ansvarlig når store konflikter oppstår, sier Bromseth som også håper at lista vil gjenoppstå en gang.