Lite syke – dør unge

Lite syke – dør unge

Menn er minst syke, men de dør likevel før kvinner. Hva kommer det av? Menns helse ble satt ettertrykkelig på dagsorden under en konferanse på Universitetet i Oslo nylig.

Mer om Mannshelse
 

 


Alan White (foto: Beret Bråten)

Alan White, ved Leeds Metropolitan University i England, er professor i menns helse , og den første av sitt slag i verden. Til den nordiske konferansen om “Menns sunnhet og helse i et likestillingsperspektiv”, hadde han med data fra 44 land om sykdom og dødsårsaker blant unge menn og kvinner (15-44 år).

Alle vestlige land har en ting til felles: menn har betydelig høyere dødelighet enn jevnaldrende kvinner, særlig før de når midten av førtiårene. Det er omtrent dobbelt så stor sjanse for at en ung mann skal dø, som at en ung kvinne skal dø. Og den gjennomsnittlige levealderen for menn er langt lavere enn hos kvinner. I de nordiske landene dør 2/3 av mennene før de har fylt 75 år, mens 2/3 av kvinnene dør etter fylte 75 år.

– Men det er ganske store forskjeller de nordiske landene imellom, fastslo White. Det gjelder både hvor lenge folk lever, og hva de dør av. Finske menn i alderen 15-44 år dør først og fremst i ulykker, selvmord og av andre selvpåførte skader. Blant norske menn i alderen 35-44 år er kreft og hjerte- og karsykdommer vanligste dødsårsak. Mens det blant de aller yngste, 15-24 år, handler mye om ulykker og selvmord - også blant norske menn.

Diagnostiseres ikke som deprimerte, men tar sitt eget liv

Selvmordsraten er høyere blant menn enn blant kvinner i de fleste land. I 2001 var det 411 norske menn som tok sitt eget liv. – Det året var det flere som døde på grunn av selvmord enn i trafikkulykker, påpekte White.

 


Svend Åge Madsen. (foto: Beret Bråten)

Likevel er det kvinner som får diagnosen deprimert. I Danmark har dobbelt så mange kvinner som menn denne diagnosen. Det fortalte Svend Åge Madsen, som er sjefspsykolog ved Rikshospitalet i København. Han mener det lave antallet menn med diagnose, kan ha sammenheng med at tegn på depressivitet er mer knyttet til det feminine enn det maskuline; symptomer som rådvillhet, manglende konsentrasjonsevne, selvbebreidelse og skyldfølelse. Mens mer maskuline måter å reagere på ikke gjenkjennes som depressivitet; sinne, aggressivitet, manglende impulskontroll, misbruk og rastløshet.

Posttraumatisk stressyndrom (PTSD) er en sykdom som har røtter tilbake til granatsjokkene fra 1.verdenskrig. – Men i dag er det dobbelt så mange kvinner som menn, som har denne diagnosen. Når det blir en psykisk diagnose, er det kvinner som får den, sa Madsen. – Det som blant kvinner defineres som en sykdom, betraktes som dårlig oppførsel blant menn.

Friskere enn de fleste

– Hvis det var slik at menns lave levealder kun var et spørsmål om biologi alene, ville det vært likt fra land til land, påpekte White. – Når det ikke er likt, er det en pekepinn om at sosiale og kulturelle forhold har betydning.

Hvilke sosiale og kulturelle forhold dreier det seg så om? White var blant annet opptatt av at menn oppsøker lege seinere og i mindre grad enn det kvinner gjør. For å illustrere dette viste han til forekomsten av kreft blant unge.

Det er flere unge kvinner enn unge menn som utvikler kreft. Men hvis man holder de kjønnspesifikke formene utenfor, slik som brystkreft og prostatakreft, er det flest menn som rammes av sykdommen. Tall fra England viser dessuten at når det for eksempel gjelder hudkreft, er det en større andel av mennene som utvikler sykdommen som dør, enn det er blant kvinner. – Noe som antakelig skyldes at menn kommer for seint til behandling, påpekte White.

Svend Åge Madsen bekreftet dette inntrykket. – Danske menn kommer for sent til legen. De fleste danske menn mener de har god helse, og de bedømmer sin egen helse som bedre enn andres. Men de fyller opp sykehussengene når de blir eldre, sa han.

Kvinner blir 100

Den danske mannen har samme tendens til å dø tidlig som andre nordiske menn. –Det er dobbelt så stor sjanse for en mann å dø brått enn for en kvinne, og slik er det gjennom hele livet, sa Madsen. Dessuten er det få danske menn som blir riktig gamle. Gruppen dansker over 100 år er blitt 25 ganger større siden 1950-tallet, men blant disse er det nesten ingen menn.

Madsen mener en forklaring er at menn tar større sjanser, både i arbeidstida og på fritida. I tillegg reagerer de seinere på symptomer på sykdom, og de bruker allmennpraktiserende leger mindre. – De har en barriere mot å søke hjelp, som blant annet handler om motstand mot å bli kontrollert av andre, og ønsket om å selv fatte beslutningene. Men det handler også om en tendens til å bagatellisere problemer, og ønske om å holde avstand til andre. Når de først oppsøker legen, skylder de på at det var kona som sendte dem, fortalte Madsen.

– I samtaler med mannlige pasienter framgår det at de føler stort ansvar for familien og for arbeidsplassen der de jobber. Samtidig vil de helst ikke bekymre seg, og de vil fokusere på håpet. De vil ha konkrete råd, ikke hjelp. Og de vil styre selv, påpekte Svend Åge Madsen.

 


Simon Sjørup. (foto: Beret Bråten)

Simon Sjørup, som er forsker ved Syddansk universitet, har skrevet doktoravhandling om menn, helse og sykdom. Han fortalte at menn ofte har et distansert forhold til sykdom, og at denne distanseringen skjer både sosialt, verbalt og mentalt.

– Men menn kan snakke om sykdom. Og utsagnet ”menn er ikke gode på følelser” er ikke uten videre sant. Det handler mest om anledning, og om at menn må gis rom for å snakke. Og visst kan menn håndtere følelser. Bare sjekk en fotballkamp, og alt temperamentet som kan være involvert i den forbindelse. Likevel er mennene like gode venner etterpå. Så jeg skjønner ikke at menn skal være så dårlige på følelser, sa Sjørup.

Han er opptatt av at menn er forskjellige. – Maskulinitet er en faktor for menns forståelse av helse og sykdom, men det er flere faktorer som betyr noe, blant annet klasse og etnisitet. –Alle menn er ikke overordnet kvinner. Noen menn er underordnet både mange kvinner og menn, påpekte Sjørup.

Oppsøk mannen der han er

Statssekretær i Barne- og likestillingsdepartementet, Kjell Erik Øie, åpnet konferansen om menns helse. Han fortalte at det nå skal lages en egen stortingsmelding om menn og likestilling. Her vil et viktig tema være menn og helse. Det er Ulla-Britt Lilleaas, en av de norske initiativtakerne til konferansen om menns helse, svært glad for. – Det er på tide at også menn forstås som kjønn i forhold til helse og sykdom, påpekte hun.

Hva kan så gjøres? Blant innlederne var det også meninger om dette. Mark Ward er nasjonal koordinator for Men’s Health Forum i Skottland. Dette er en frivillig organisasjon, som både arbeider praktisk med helseinformasjon til menn og som driver lobbyvirksomhet. – Det er store klasseforskjeller menn i mellom, understreket Ward. Dette gjør at menn i Skottland er dårlige stilt enn i store deler av Storbritannia forøvrig.

Ward er også opptatt av menns manglende bruk av helsevesenet. – Når unge menn passerer 15 år, og mora deres ikke lenger tar dem med til legen - ja, så slutter de ganske enkelt å gå dit, fastslo han. I tillegg er over 60 prosent av skotske menn overvektige, de drikker mer enn tilrådelig og trener for lite.

– Vanligvis er de ikke flinke til å snakke med andre om helsespørsmål. Men hvis forholdene legges til rette, dersom anledningene gis, ja så snakker de mer enn gjerne, understreket Ward. Derfor drives det nå oppsøkende helsevirksomhet i Skottland. En buss med sykepleiere, medisinsk informasjon og utstyr turnerer den skotske landsbygda. I bussen er det mulig å både få en helsesjekk og en samtale. Noe mange benytter seg av, understreket Mark Ward.

 


Ny dansk bok: “Kend din krop, mand”

Ny bokI Danmark er det nylig gitt ut en ny bok; Kend din krop, mand. Svend Åge Madsen er en av bidragsyterne til boka. Han har laget et kapittel om menn og mental helse. I tillegg har boka kapitler om sport, sex og fysisk helse. Bokens utgangspunkt er nettopp at menn lever kortere tid enn kvinner – og hvordan mannen, uten alt for mye besvær, kan vedlikeholde både kropp og sinn på en bedre måte.