- Kom deg ut i verden!

Med et liv i vekselvis England, Belgia, Sierra Leone, USA og Norge, er ikke det å være internasjonal et valg for madeleine kennedy-macfoy - det er selve livet. Det er også et liv hun vil anbefale andre.
madeleine kennedy-macfoy. (Foto: Heidi Elisabeth Sandnes)

– Uansett hvor jeg er i verden, uansett hvilket språk jeg snakker, blir jeg spurt hvor jeg er fra. Da må jeg spørre tilbake: Mener du hvor jeg ble født, hvor jeg vokste opp, hvor foreldrene mine kommer fra eller hvor jeg bor?

– Et internasjonalt liv har den fordelen at man alltid er klar for å takle forandringer og nye steder, folk og situasjoner. Om du er bachelorstudent eller professor, kom deg ut i verden! Det kan hende det blir forferdelig og at du aldri vil gjøre det igjen, men da har du i alle fall erfaringen, både for din egen del og for CV-ens, sier madeleine kennedy-macfoy.

Nå er hun stasjonert ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) ved Universitetet i Oslo, hvor hun har arbeidet siden 2008.

Drømmejobben

– Hva tok deg til Norge?

– Jeg fikk en postdok-stilling tilknyttet FEMCIT, et stort EU-finansiert forskningsprosjekt om kjønnet medborgerskap, multikulturalisme og den moderne kvinnebevegelsens påvirkning i Europa. Jeg har sammenliknet afrikanske kvinneorganisasjoner i Brussel, London og Oslo og sett på deres utfordringer, suksesser og motivasjonsfaktorer.

– FEMCIT ga meg muligheten til å forene mine akademiske og aktivistiske interesser, så jeg kunne ikke drømt om en bedre jobb. Forskere og institusjoner fra hele Europa har vært involvert i prosjektet, og vi har hatt årlige møter hvor vi møttes ansikt til ansikt. Den norske forskningsgruppa hadde også medlemmer fra blant annet England og Spania.

FEMCIT var ferdig i 2011. Nå finnes resultatene blant annet i den ferske antologien Remaking Citizenship in Multicultural Europe: Women's Movement, Gender and Diversity, hvor kennedy-macfoy er en av bidragsyterne.

Et karrierehopp

– Du kom til STK som postdok i 2008 og ble assisterende senterleder i 2011. Du har klatret raskt på karrierestigen?

– Jeg vil heller si hoppet, sier hun og ler.

– Da senterleder Jorun Økland hadde forskningsfri og seinere ble sykemeldt, tok jeg over en del av hennes administrative oppgaver. Det har vært svært interessant å lære hvordan en institusjon blir drevet fra innsiden.

Nå jobber kennedy-mcfoy blant annet med STKs søknad om å bli et Senter for fremragende forskning. Om senteret får den prestisjetunge utmerkelsen, vil det bety økte ressurser og kanskje en ny forskerstilling for kennedy-macfoy.

– Opprinnelig kjempet 139 norske forskingsmiljøer om å bli et slikt senter, nå er STK ett av 29 miljøer som har gått videre til neste runde. Om STK blir et senter for fremragende forskning, skal det forskes på likestillingens paradokser, forteller hun.

Å snakke med superstjerner

– Med universitetsutdanning fra England, har du lagt merke til kulturelle forskjeller mellom norsk og engelsk akademia?

– Hierarki i alder og akademisk erfaring er ikke så overveldende i Norge som i England, spesielt innen kjønnsforskningen og den feministiske aktivismen. Det går an å snakke med superstjerner som Lucy Smith, Helga Hernes og Hege Skjeie når de dukker opp. Det finnes selvsagt hierarkier i den norske universitetsverdenen også, men det føles ikke slik.

– STK er dessuten et veldig spesielt sted, også ved UiO. Vi har et fantastisk administrativt team her, som utgjør den store forskjellen. Vi snakker sammen og vet hva hverandre holder på med. Slik har det ikke vært ved de andre universitetene jeg har vært på.

Flerspråklige fordeler

madeleine kennedy-macfoy ble født i London, men bodde i Sierra Leone til hun var sju. Så bar det videre til Belgia hvor hun fullførte barneskolen. Siden har hun vekslet mellom skolegang og høyere utdanning i England og Belgia samt jobbet litt i USA. Doktorgraden i sosiologi har hun fra Goldsmiths University i London.

– Gir din transnasjonale bakgrunn noen fordeler?

– Ja. Å være transnasjonal betyr som regel at en er flerspråklig. I dagens samfunn kan en ikke overdrive gevinsten av å kunne flere språk. Selv i tenårene, da jeg gikk på kostskole i England og følte meg annerledes siden jeg ikke bodde på ett sted slik som de andre, var jeg også klar over at jeg hadde språklige fordeler som mine britiske venner og familie ikke hadde. Når en allerede kan et par språk, er det dessuten lettere å legge til enda et, hvis en må.

– Hvor mange språk snakker du?

– Norsk er mitt femte. Men jeg merker det blir vanskeligere å lære språk med alderen. Jeg har også mindre tid nå, så det tar lengre tid enn før.

Internasjonale omkostninger

kennedy-macfoy ser at internasjonaliseringen også kan ha sine kostnader.

– Å være akademiker i dag innebærer blant annet krav om mobilitet. Siden det finnes så få faste stillinger, er du nesten nødt til å være mobil. Men ikke alle har mulighet til å flytte så mye på seg.

– Jeg er selv alenemor, men er så heldig å ha et lite nettverk av familie og venner som er like transnasjonale som meg selv. De kommer gjerne fra Brussel eller London for å passe sønnen min hvis jeg må reise.

Hun påpeker at nå som engelsk er blitt verdens forskningsspråk, gir det dem som har engelsk som morsmål visse konkurransefortrinn.

– I alle utlysninger om forskningsmidler, selv de norske, kreves det at man må ha publisert på engelsk i internasjonale tidsskrifter eller ha utenlandsopphold bak seg.

– Kravet om at alle må skrive engelsk er jo språklig imperialisme. Selv er jeg privilegert, siden engelsk er mitt førstespråk. Det er en stor fordel for meg at jeg ikke tvinges til å skrive på mitt andre-, tredje- eller fjerdespråk.

Pensjonist på Tobago?

For en verdensborger som madeleine kennedy-macfoy er ikke spørsmålet om hun skal flytte, men når.

– Jeg vil gjerne bli i Norge en stund til, men slik som det akademiske arbeidsmarkedet utvikler seg, er jeg nødt til å flytte dit jobbene er. Jeg kan sikkert flytte noen ganger til. Sønnen min er tre år nå og snakker allerede tre språk, men når han begynner på ungdomsskolen, kommer han til å trenge en base.

– Har du egentlig et sted du kan kalle hjem?

– Der jeg til en hver tid er, er hjemme for meg. Men da jeg var på den karibiske øya Tobago for omtrent ti år siden, fikk jeg for første gang følelsen av å komme hjem, av en eller annen grunn. Så når jeg blir pensjonist, drar jeg dit! sier kennedy-macfoy og ler.

 

Forskeren

madeleine kennedy-macfoy er postdoktor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.

Aktuelle lenker

FEMCIT

FEMCIT (Gendered Citizenship in Multicultural Europe: The impact of contemporary women’s movements) er et forskningsprosjekt med støtte fra EUs 6. rammeprogram. Prosjektet er interdisiplinært, og har hatt 15 partnere fra 11 europeiske land. Forskningen startet i 2007, og avslutningskonferansen ble holdt i januar 2011. Prosjektet ser på hvordan medborgerskap er kjønnet, og hvordan kvinner som borgere og aktivister har vært med på å påvirke, utfordre og endre kvinner og menns deltakelse i samfunnslivet i Europa.

Forskerne har avtale med Palgrave Macmilllan, og en serie monografier vil bli publisert i tiden som kommer. De har også publisert en rekke working papers, som kan lastes ned fra nettsiden deres.

Aktuelle lenker

Siste saker

Kalender

Nyhetsmagasinet

Vårt nyhetsmagasin er en uavhengig nettavis og medlem i Fagpressen.