Tar jenter og data ut i Europa

Helen Jøsok Gansmo har nylig disputert med en avhandling om jenter og data. Hennes konklusjon er klar: jenter er ikke en ensartet gruppe, og hvis du skal nå dem, er det ikke lurt å satse på rosa barbiedataspill. Fokuser heller på hva datamaskinen kan brukes til. I arbeidet med avhandlingen har Gansmo vært tilknyttet EU-prosjektet SIGIS (Strategies of Inclusion: Gender in the Information Society). Hun har delt erfaringer og diskutert fag med forskere fra fem land.

Norge har, til forskjell fra flere av de andre europeiske landene, en politikk for å øke andelen jenter og kvinner som velger informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) som utdanning og jobb. Likevel er kvinner fortsatt svært underrepresentert i datafag og tilsvarende jobber. Hvorfor er det slik?

Helen Jøsok Gansmo har disputert med en avhandling om jenter og data. (foto: privat)

Gansmo har studert stortingsmeldinger og handlingsplaner fra de siste tjue årene, intervjuet rektorer i ungdomsskolen, fire norske dataspillprodusenter og skoleelever.

I Stortingsmelding nr. 29 1994-95 Om prinsipper og retningslinjer for 10-årig grunnskole - ny læreplan heter det: ”Alle elever bør kunne bruke datamaskinen som et praktisk arbeidsredskap når de går ut av grunnskolen.(...) Jenters interesse for bruk av IT skal stimuleres spesielt og utvikles.”

– Men ungdomsskolene forholder seg i liten grad til temaet jenter og data. De har ikke råd, påpeker Gansmo.

– Ofte har de bare noen få gamle og utgåtte datamaskiner på deling i en klasse. I tillegg er flere av rektorene jeg intervjuet tvilende til om jenter og data er noe problem. ”Vi har mange flinke jenter, vi”, forsikrer de.

Ulike skoler

Blant de syv skolene Gansmo studerte, er det likevel forskjeller.

– Noen skoler er innovative. Dette gjelder blant annet noen utkantskoler hvor de har valgt data som satsingsområde. Slik kan de holde på gode lærere i grisgrendte strøk. De har laget fleksible og interaktive undervisingsopplegg på nettet, trekker med alle lærerne, og engasjerer både elever og foreldre.

Andre skoler har resignert. De vil heller bruke knappe bevilgninger til å kjøpe bøker. En tredje gruppe skoler er tvilende. De hevder at alle elever har datamaskin hjemme, og at elevene ofte kan mer om data enn lærerne. Hvis de har dataundervisning, er det som ledd i prosjektarbeid, forteller Gansmo.

– Det er forferdelig at vi som rik oljenasjon ikke har råd til datautstyr i skolen, men det er minst like ille at vi ikke har klare ideer om hvorfor og hvordan vi skal bruke utstyret. I stortingsmeldinger sies det at data i skolen er viktig. Men så er det opp til hver skole hvordan de vil gjøre dette i praksis, påpeker sosiologen.

Som å sykle

De fleste av elevene hun intervjuet syntes skoledata er gørrkjedelig.

– Likestilling råder, for skoledata beskrives som like kjedelig av både gutter og jenter, sier Gansmo. Elevene meldte at de lærer litt om nettet, litt om e-post, litt tekstbehandling og litt presentasjon. Men om skoledata er gørrkjedelig, er datamaskinen i flittig bruk på fritida. Blant norske tenåringer har 90 prosent tilgang til datamaskin hjemme.

– Men begrepet fritidsdata finnes ikke, påpeker Gansmo.

– Det heter å høre på musikk, snakke med venner og lage fotoalbum. De aller fleste unge vil møte voksenlivet som kompetente databrukere, men de er lite opptatt av hvordan en datamaskin virker. For dem er det å bruke data like opplagt som å sykle.

Bruker data likt – snakker om data forskjellig

Gansmo fant at jenter og gutter bruker datamaskinen likt. De gjør mye av det samme foran tastatur og skjerm, men snakker forskjellig om databruk.

– Mens jentene forteller mest om chatting, snakker guttene om programmering og dataspill. Og hvis du spør om de andre i familien bruker data, sier de at det er noe pappa kan. Men i løpet av samtalen kommer det gjerne fram at mamma sendte e-post i går.

Gansmo mener disse forskjellene handler om at gutter og menn er i solid flertall i IKT-utdanning og jobber. Dermed oppfattes data som mannlig.

– Undersøkelser har vist at dersom det ene kjønnet utgjør mindre enn ca. 20 prosent i et yrke, blir det snakket om som mannlig eller kvinnelig. Når andelen av det underrepresenterte kjønn øker, endres også kjønningen av yrket, sier Gansmo. Da blir det også lettere å rekruttere fra begge kjønn.

Ulike kjønn

Gansmo mener det ikke er noen god løsning å lage egne opplegg for jenter i skole og høyere utdanning. Hun stiller seg tvilende til egne datarom for jenter og rekrutteringsstrategier til høyere utdanning der det legges vekt på at jenter er gode til å kommunisere mens gutter er opptatt av teknikk.

– Vi må bort fra en gammeldags kjønnsforståelse der alle jenter betraktes som en gruppe – og alle gutter som en annen. Vi har mange ulike kvinner og menn. Kjønn spilles ut på mange forskjellige måter. Derfor mener jeg det er bedre å fokusere på hva man vil ha ut av datamaskinene, enn å ta utgangspunkt i hvordan de to kjønnene er. I stedet for å konstruere kjønn, kan man konstruere dataoppgaver.

Ved hjelp av en datamaskin og internett kan elevråd i Trondheim kommunisere med elevråd i Australia, eller man kan lese engelske, franske eller tyske aviser på nettet. Kanskje kan man hente stoff til realfagsprosjekter fra USA.

På den ene siden skal vi være oppmerksom på systematiske kjønnsforskjeller i databruk, samtidig er kjønnsspesifikke tiltak ”farlige” hvis de bidrar til å forsterke normative og ensidige forståelser av hvordan jenter ”skal” bruke data. .

– Et datafirma som skulle lage et dataspill for jenter, klarte å vri litt på dette, forteller Gansmo. De tenkte ikke på målgruppen som jenter med spesifikke kvinnelige kjennetegn, men tok utgangspunkt i hester, som jo mange unge jenter er interessert i.

Prosjektet ble mer vellykket enn om man hadde tenkt jenteklisjeer som rosa, barbie, markblomster og romantikk. Husk at Flåklypa Grand Prix, som retter seg mot alle mellom 4 og 104, er ett at de mest populære spillene både blant jenter og gutter.

Komplekst

Kjønn og IKT handler om mange ting: om å gi jenter og gutter lik mulighet til å lære data i grunnskolen, om rekruttering til høyere datautdanning, om et kjønnssegregert arbeidsliv og om å skape kompetente e-borgere.

– I politiske sammenhenger sauses alt dette gjerne sammen til en sak, og man vil ha enkle løsninger. Men verden er ikke enkel. Man lærer ikke alt om kjønn og IKT gjennom å lese en statistikk eller to. Dette er et komplekst felt som krever komplekse forståelser.

Skal man få de som ikke er entusiastiske databrukere til å bli det, er en god ide å fokusere på noe de i utgangspunkt er interessert i, mener Gansmo. Dataspillet om hester er ett eksempel. Et annet eksempel handler om eldre kvinner og slektsgranskning.

– Der er datamaskin og internett formidable hjelpemidler, hvis man først er oppmerksom på det, påpeker Gansmo.

– Slektsgranskning kan få en kvinne på 65 år til å lære seg data. Ikke fordi hun plutselig er blitt datainteressert, men, fordi hun ser at det er et nyttig verktøy. Så løsningen kan være å invitere til et kurs i slektsgranskning, i stedet for til et datakurs, sier Gansmo.

Ut i Europa

Norge er, til tross for manglende EU-medlemskap, fullverdig partner i forskningsprosjekter.

Helen Jøsok Gansmo har i arbeidet med avhandlingen vært tilknyttet SIGIS-prosjektet som har studert en rekke offentlige og private tiltak for å inkludere folk til informasjonssamfunnet, samt hvordan disse tiltakene har blitt møtt av ulike brukere. SIGIS er del av EUs 5. rammeprogram for forskning. Inkludert i SIGIS-prosjektet er 48 delprosjekter fra fem europeiske land: Storbritannia, Nederland, Italia, Irland og Norge.

Fra Norge og NTNU har Helen Jøsok Gansmo deltatt sammen med Vivian A. Lagesen, Hege Nordli, Kristin Hestflått, Merete Lie og Knut H. Sørensen. Sistnevnte har ledet prosjektet sammen med Robin Williams fra Universitetet i Edinburgh.

De 48 delprosjektene handler om alt fra hvorfor menn ikke deltar på datakurs på den skotske landsbygda, til hvordan italienske kvinner har laget et eget nettsted for ansiktssykdommen lupus. Målet med studiene er å tilby politikere og praktikere økt innsikt, analytiske hjelpemidler og strategier for hvordan man kan inkludere flere kvinner og menn i IKT.

Du kan bestille følgende trykte rapporter ved henvendelse til:

kari.bergheim@hf.ntnu.no

Sørensen, K.H & Stewart, J. (eds.): Digital Divides and Inclusion Measures. A Review of Literature ans statistical Trends on Gender and ICT. STS-report 59/02, NTNU, Trondheim.

Lie, M. & Sørensen, K.H. (eds.): Strategies of Inclusion: Gender in the Information Society. Vol.1: Experiences from public sector initiatives. STS-report 63/03, NTNU, Trondheim.

MacKeogh, C. &.Preston, P. (eds.): Strategies of Inclusion: Gender in the Information Society. Vol.I1: Experiences from private and voluntary sector initiatives. STS-report 65/03, NTNU, Trondheim.

Oudshoorn, N., Rommes, E. & Sloten, I.V. (eds.): Strategies of Inclusion: Gender in the Information Society. Vol.II1:Survey of Women's User Experiences. STS-report 66/04, NTNU, Trondheim.

Helen Jøsok Gansmo

Helen Jøsok Gansmo har nylig disputert ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU i Trondheim med avhandlingen: Towards a happy ending for girls and computing? Hun er ansatt som forsker ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU.

Siste saker

Kalender

Nyhetsmagasinet

Vårt nyhetsmagasin er en uavhengig nettavis og medlem i Fagpressen.