– La kvinnene lede!

I Arendal har Fremskrittspartiet nesten 50 prosent kvinner på sin liste til årets valg. Lista har mange yngre kvinner og annenhver mann og kvinne på toppen. Dette gjør Arendal Frp helt unikt: På landsnivå har partiet en kvinneandel på 29 prosent.

– Arendal FrP har hatt en kvinne som leder av nominasjonskomiteen, og det kan være noe av forklaringen på den høye kvinneandelen, sier forskerne Ingrid Guldvik og Janneke van der Ros. De gjennomfører forskningsdelen av prosjektet Selvsagt - kvinner i maktposisjoner, et prosjekt initiert av KS i samarbeid med de politiske partiene. Prosjektets målsetting er å øke andelen kvinner i politiske maktposisjoner i kommunene.

Som før

Forskningsprosjektet har til nå fokusert på nominasjonsprosessen. Etter at listene ble klare har Ingrid Guldvik og Janneke van der Ros studert dem, med spesielt fokus på de seks forsøkskommunene som er med i prosjektet. Som forventet har de ikke funnet store forskjeller i forhold til listene fra tidligere valg.

– Målet frem til nå har vært å finne ut, sammen med kommunepartiene, hva som hemmer og hva som fremmer kvinner på valglistene. Det har både vi og forhåpentligvis partiene lært noe om, sier Guldvik.

– Og vi har lært noe om hva som hemmer og fremmer nominering av kvinner høyt på listene – som skal sikre målet om minst 40 prosent kvinner i maktposisjoner ved valget i 2011, supplerer van der Ros.

Forskerne har funnet at, med noen unntak, er forsøkskommunene omtrent som landsgjennomsnittet med 42 prosent kvinner på listene og ca 25 prosent kvinner på førsteplass.

Arbeiderpartiet har oppnådd halvparten kvinner på sine lister. De er også det partiet som har flest kvinner på topp blant de seks kommunene i prosjektet.

– Arbeiderpartiets nominasjonskomiteledere sier at partiets 50/50 regel har vært viktig. De forteller at det har ført til at en del diskusjoner man hadde tidligere om plassering av kvinner høyt på listene har falt bort, og at det har vitalisert debatten, sier van der Ros.  

– Én av våre informanter gjorde det helt klart at vektleggingen i partiet på sentralt nivå om at 50/50-regelen skal gjelde i nominasjonsprosessen har vært en lettelse i komite-arbeidet – dermed slapp en diskusjoner om hvor viktig dette var.

Viktige møter

I tillegg til sammensetningen av nominasjonskomiteen og lederskapet der, er selve nominasjonsmøtet viktig for andelen kvinner som blir nominert. Van der Ros har deltatt på flere nominasjonsmøter foran det kommende valget og studert mekanismene der.

– På nominasjonsmøtet er det viktig at lederen holder fokus på å få frem kvinner, sier hun. De må ta det seriøst!

–  Vi har sett eksempler på at konflikter mellom menn om listeplassering rammer kvinner, på den måten at kvinnene skyves nedover på lista for å gi plass til mennene i konflikt, sier Janneke van der Ros. En bevisst møteleder kan unngå slikt.

For å få flere kvinner på toppen av listene må nødvendigvis noen menn ut eller nedover på lista, og menn må ta ansvar for å rekruttere kvinner. I noen partier er ungdomsgruppen en alliert: både kvinner og ungdom «rammes» av middelaldrende menn som ønsker å sitte lenge, har ledere i flere nominasjonskomiteer erfart.

Hvor er kvinner på topp?

Guldvik og van der Ros poengterer at man går glipp av mye viktig informasjon dersom man bare teller kjønnsfordelingen på listene. Det er ikke alltid det er et likestillingsmotiv bak det å nominere og sette en kvinne på topp. Det er heller ikke sikkert nominering av kvinner får en bedre kjønnsbalanse som resultat når det gjelder posisjoner i kommunepolitikken.

– En må vurdere konteksten når en analyserer hvorfor en kvinne er på topp og under hvilke forhold. Er partiet hun representerer i posisjon eller i opposisjon? Er det et lite eller et stort parti? Slike forhold spiller inn. Vi har funnet at kvinner oftere pryder toppen på listene for partier som er små og i den lokalpolitiske konteksten relativt «uviktige». Er det fordi det da ikke spiller noen særlig rolle hvem som står øverst, for de vil uansett ikke få noen viktige posisjoner, spør forskerne.

At partiet har en kvinne på topp kan også være resultat av en rekke tilfeldigheter, og mer eller mindre frivillig.

– I et av de store partiene i en forsøkskommune ble en kvinne valgt som listetopp og ordførerkandidat på nominasjonsmøtet fordi mannen som i utgangspunktet var tenkt for den posisjonen trakk seg. Kvinnen hadde i utgangspunktet sagt ja til 2. plassen, men klarte ikke å si nei til å rykke opp da det ble aktuelt, i løpet av nominasjonsmøtet, forteller van der Ros.  

Likegyldig likestilling

Ifølge forskerne er likestilling et lite påaktet hensyn og prosessene preges av likegyldighet.

– Alle er for likestilling og syns prosjektet vårt er viktig, men når det kommer til handling er ikke alle like gode, forteller Guldvik. 

Forskernes erfaring er at når det kommer til spørsmålet om likestilling tenker mange at det er «fint hvis de får det til», men det blir raskt bortprioritert.

– For mange er likestilling noe damene sysler med. Det blir fortsatt oppfattet som et kvinnespørsmål, og det er vanskelig å få menn i tale, sier van der Ros. Det har vi også sett i hvem som deltar i prosjektet vårt. De mannlige politikerne i de utvalgte kommunene har ikke vært veldig deltakende hittil i prosjektet.

– Alle er positive i utgangspunktet og vil ha prosjekt, men mennene kommer i svært liten grad på møtene, forteller Ingrid Guldvik.

Heller motstand enn likegyldighet

Selv om forskerne ikke hadde forventet seg stor økning av kvinner på listene i denne fasen av prosjektet, har de allikevel gjort seg noen tanker om hvorfor det er sånn.

– Det at listene ikke er bedre enn for fire år siden, tror vi handler mer om likegyldighet enn direkte motstand mot prosjektet og prosjektets målsettinger – målsettinger som for øvrig også er uttalt ved flere anledninger av statsråd Åslaug Haga. Motstand kunne også resultert i protest og gitt mer entydige svar på hva som utgjør barrierer. Det ville brakt flere aktører på banen og kan hende ført til flere kvinner på listene.

– Vi ønsker oss heller motstand enn likegyldighet. Da kunne vi ha fått noen bra diskusjoner. Det eneste likestillingstiltaket vi kan komme på som folk ikke er likegyldige til, er kjønnskvotering. Det får i gang diskusjonen.

– Nå står vi overfor den siste konferansen i prosjektet. Den skal være rett etter valget og deltakerne som er invitert til denne er kandidatene som står på 1. og 2. plass på listene eller også de som har blitt valgt inn, hvis det er andre enn de to første. Vi ønsker å reflektere rundt konstitueringen sammen med dem som er valgt. Hvordan blir posisjoner fordelt – ikke bare til de ulike partier, men også blant kvinner og menn? Tanken er at vi skal lære, og bringe kunnskap om konstitueringsprosessene videre, men samtidig også bevisstgjøre dem som nå skal inn og  forhandle om posisjoner. 

– Så håper vi at menn føler seg kallet til å delta på denne siste dialogkonferansen. Mange listekandidater på 1. plass er jo nettopp menn, avslutter forskerne.

Denne artikkelen er også publisert på www.selvsagt-kvinner.no.