Nye koster til tidsskriftet

Norsk kjønnsforskning trenger Tidsskrift for kjønnsforskning. Og Tidsskriftet trenger norske kjønnsforskere. Slik kan budskapet fra påtroppende redaktører Agnes Bolsø og Hilde Danielsen oppsummeres. De to, som tar over fra og med nyttår, forsikrer at de ikke planlegger noe dramatisk brudd med linja til avtroppende redaktører Jorun Solheim og Åse Røthing.

– Vi er heldige og overtar et tidsskrift i meget god stand. Å videreføre den høye kvaliteten som tidsskriftet har i dag blir en selvsagt ambisjon, sier Bolsø og Danielsen, som erklærer at de gleder seg til å følge et fagfelt i rivende utvikling.

Bredde og inklusjon

Bolsø og Danielsen er et sammensatt lag. Førstnevnte er samfunnsviter, nærmere bestemt sosiolog, mens sistnevnte er kulturviter og humanist. De holder til på hvert sitt universitet, henholdsvis NTNU og Universitetet i Bergen. Begge jobber i tverrfaglige miljøer, Bolsø på Senter for kjønnsforskning, Danielsen på Rokkansenteret. De to har mål om å skape et inkluderende forum for nordiske forskere som er opptatt av kjønn.

– Det er ikke opp til oss som tidsskriftredaktører å fronte én faglig linje. Vi ønsker oss bredde når det kommer til ulike disipliner, perspektiver og teoretiske retninger, sier Danielsen, og legger til:

– Det betyr selvsagt ikke at alt som skrives om menn eller kvinner er relevant. Kjønnsforskning innebærer refleksjon rundt og problematisering av kjønn.

Bolsø ser det litt annerledes.

– En statistisk analyse der kjønn kun er en variabel eller kategori kan selvsagt være et interessant bidrag til forståelser av kjønn. Det avhenger av hvordan tallene er kommet fram, hvilke begreper man bruker, hvordan man operasjonaliserer, hva det er man undersøker, hvordan man forstår tallene og så videre, sier hun.
Ett krav er de to redaktørene imidlertid skjønt enige om:

– Skal man skrive for oss, må man koble seg på kunnskaps- og teoriutviklingen som har foregått innenfor kjønnsforskningen de siste tiårene, sier de. Danielsen presiserer:

– Samtidig er vi altså bevisste på at det finnes flere tradisjoner, og at vi ikke har like god kunnskap om alle disse. Vi vil sørge for at alle artikkelforfattere blir vurdert av referee-er som har kunnskap om den tradisjonen de skriver innenfor.

Norsk på norsk

Artiklene i Tidsskrift for kjønnsforskning er i hovedsak skrevet på nordiske språk, selv om en og annen engelsk tekst tas inn. Denne språkpolitikken er riktig og viktig for norsk kjønnsforskning, ifølge Bolsø og Danielsen.

– Vi trenger et sted å utvikle våre egne begreper på våre egne språk. Dette er mer nødvendig enn man kanskje skulle tro. Engelske begreper lar seg ikke uten videre oversette til norsk og omvendt. Ofte går noe tapt eller betydningen forvrenges i oversettelsen, sier Bolsø.

– Kan dere gi et eksempel?

– «Queer». Det har blitt forsøkt oversatt av norske kjønnsforskere siden begrepet dukket opp, uten at man helt har fått det til. «Skeiv» er blitt forsøkt, men de fleste ender opp med å bruke «queer», bare med den fornorskede uttalen «kver», sier Danielsen.

– Dette henger sammen med at vårt samfunn aldri har sett det intense homohatet som den amerikanske queerbevegelsen var et opprør mot. Begrepene er nært knyttet til omstendighetene de utvikles i, sier Bolsø og trekker fram et annet eksempel på det samme.

– Statsfeminisme i direkte oversettelse – state feminism – får amerikanske kjønnsforskere, som ellers står oss nær politiske, til å grøsse. Ordet «state» har en ganske annen valør i USA enn hos oss. For dem gir det assosiasjoner til noe autoritært og ubehagelig, sier Bolsø. Hun mener det norske utforskes best på norsk.

– Vi tenker bedre på vårt eget språk. Og selv om Norge er et lite land, er ikke beskrivelser og analyser av det norske marginalt og ubetydelig på vårt felt, tvert imot. For kjønnsforskere internasjonalt er Norge ofte et spesielt interessant eksempel, hevder hun.

– Vi trenger dessuten å utvikle begreper for og perspektiver på vårt eget. Vi må ha en akademisk kultur som følger det norske likestillingsprosjektet med et kritisk blikk, legger Danielsen til.

Spesiell oppfordring til seniorer

Redaktørene vedgår imidlertid at det er visse utfordringer knyttet til språkpolitikken.

– Etablerte forskere, som kanskje publiserer mindre enn de ferske, føler nok et sterkt press mot å publisere på engelsk. Dermed står tidsskriftet på norsk i fare for å bli et sted der folk «øver seg», før de går internasjonalt, sier Bolsø.

– Det er det jo absolutt ikke noe galt med. Men vårt ideal er en blandings, et tidsskrift der både ferske forskere og mer etablerte er godt representert, slår Danielsen fast.

– Det går derfor en ekstra oppfordring til seniorene om å bidra til at vi fortsatt skal ha et kvalitetstidsskrift for kjønnsforskning på norsk, legger Bolsø til.

Fortsatt debatt

«Kjør debatt» var ett av de forrige redaktørenes slagord. De nye har også ambisjoner om et tidsskrift som fungerer som kjønnsforskningens debattorgan.

– Det er behov for et forum der vi kan kritisere hverandre og utfordre etablerte begreper og perspektiver. Her kan tidsskriftet spille en rolle, sier Danielsen.

– Samtidig er det jo en utfordring å få debatter til å fungere i det trege tidsskriftmediet, kommenterer Bolsø. Der er Danielsen enig.

– Artiklene er viktigst. Det er de gode artiklene som er vår merkevare.