Hør podkasten i appen du vanligvis lytter til podkaster i, eller via soundcloud nederst i saken.
I lokalvalget 2015 møtte flere kvinner enn menn opp ved valgurnene. Likevel er kvinneandelen under 40 prosent i kommunestyrene. Bare tre av ti av landets ordførere er kvinner. Betyr det at vi har et likestillingsproblem i lokaldemokratiet, eller er kvinner godt nok representert til å ivareta kvinners interesser?
Dette var et av spørsmålene som skulle besvares da Kilden kjønnsforskning.no og CORE – Senter for likestillingsforskning lanserte årets tredje utgave av av Tidsskrift for kjønnsforskning, med tema Politikk, kjønn og likestilling, på Kulturhuset i Oslo 2. september.
Ulikt syn på representasjon
Marte Slagsvold Winsvold, forsker ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, har forsket på hva lokalpolitikere tenker om representasjon.
– Kvinnelige lokalpolitikere opplever mer ansvar for å representere grupper med få maktressurser, enn menn gjør, sier Winsvold.
– En Høyre-kvinne vil i større grad enn en Høyre-mann oppleve et ansvar for å representere disse gruppene.
I tillegg finner hun forskjeller mellom partiene, hvor SV og FrP utgjør ytterpunktene.
Les mer: Kvinnelege lokalpolitikarar er meir opptekne av ressurssvake grupper
Kvinnekupp endret norsk politikk
Det er ikke lenge siden kvinner var så godt som fraværende i norsk politikk. Beatrice Halsaa, professor emeritus ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO og statsviter, har studert tidligere kampanjer for å få flere kvinner inn i kommunepolitikken.
– Disse kampanjene, særlig fra 1967, har bidratt til å endre det politiske landskapet i Norge grunnleggende. Fra kvinners avmakt, til kvinner i maktposisjoner. Fra kvinners fravær til nærkontakt med politikken, sier Halsaa.
I 1967 og 1971 jobbet kvinner systematisk for å få flere kvinner inn. Gjennom opplæring i redigering av valglister, ble kvinneandelen økt betraktelig, både i noen enkeltkommuner, som i Modum i Buskerud, og over hele landet. Dette ble kalt valgskred, men også kvinnekupp.
Halsaa mener kampanjene har hatt stor betydning.
– De har bidratt til et kulturelt skifte, fra legitimt mannsmonopol, til illegitimt mannsmonopol, sier hun.
Les mer om kvinnekupp på kvinnehistorie.no: «Kvinnekupp» i Asker 1971
– Lokalpolitikken er tilpasset menn med hjemmeværende kone
Når velgerne går til urnene 9. september, kan kvinneandelen i norsk lokalpolitikk endre seg. Men er det så lett å få flere kvinner til å bruke tid og ressurser på kommunestyreverv, når de for eksempel risikerer hets og trakassering?
På seminaret 2. september diskuterte Anette Trettebergstuen, stortingspolitiker og leder for Arbeiderpartiets kvinnenettverk, Aase Marthe Horrigmo, statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet for Høyre, Marian Hussein, SV-politiker og Johannes Bergh, valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, hva som gjør at mange kvinner skyr lokalpolitikken, og hva som kan gjøres for mer kjønnsbalanse i kommunestyrene.
Hør opptak av deler av lanseringsseminaret for Tidsskrift for kjønnsforskning, med Marte Winsvold, Beatrice Halsaa, Anette Trettebergstuen, Aase Marthe Horrigmo, Marian Hussein, Johannes Bergh og Marie Simonsen:
Tidsskrift for kjønnsforskning er et tverrfaglig vitenskapelig tidsskrift som viser bredden i kjønnsforskningen i Norge og presenterer ny kunnskap fra feltet. Det er fagfellevurdert og plassert på nivå 1. Tidsskriftet kommer ut fire ganger i året. Redaktører er Mari Teigen og Beret Bråten, tidsskriftet eies av Kilden kjønnsforskning.no og utgis i samarbeid med Universitetsforlaget.
Du finner Kjønnsavdelingen i podkastappen på din telefon, f.eks. «Podkaster» på i Phone, «Stitcher», «Acast», «Beyondpod», «Pocketcast» e.l. på Android-telefoner.
Følg Kjønnsavdelingen på Soundcloud, iTunes, Facebook og Instagram.
