Dette temanummeret av Tidsskrift for kjønnsforskning handler om kjønn og vold. Politiseringen av menns vold mot kvinner, som omdefinerte vold fra et privat problem til et samfunnsmessig anliggende og et politisk ansvar, regnes som en stor feministisk seier. I dag er det på den ene siden konsensus om å bekjempe vold i nære relasjoner, mens det på den andre siden pågår omkamper om hvordan vi skal forstå, begrepsfeste og håndtere volden.
Til tross for at både aktivisme og feministisk voldsforskning har vært forankret i en forståelse av vold som et kjønnet fenomen, har voldsforskningen og kjønnsforskningen langt på vei skilt lag. Mens vold har blitt tematisert og blitt teoretisert som et likestillings- og kjønnsproblem, har kjønnsperspektiver etter hvert også blitt nedtonet i deler av både voldsforskningen og politikkutformingen. Og mens den feministiske voldsforskningen har anvendt teorier fra kjønnsforskningen, har kjønnsforskningen de siste tiårene i liten grad bidratt til teoretisering og forskning på vold. Med dette temanummeret ønsker vi å knytte de to feltene nærmere sammen ved å sette søkelyset på vold, overgrep og kjønn: Hva betyr kjønn, og (hvordan) skal vi forstå vold og overgrep som kjønnet fenomen i dag? Med vold mener vi blant annet fysisk, psykologisk og seksuell vold i både nære og andre relasjoner.
De seks artiklene i temanummeret bidrar med ny og utdypet kunnskap om sammenhenger mellom vold og kjønn og nye perspektiver på kjønn og vold i Skandinavia. I sin artikkel «Betydninger af køn i dansk «kønsneutral» politik, der adresserer intim vold» analyserer William Østerby Sørensen og Eva Bertelsen utviklingen mot et kjønnsnøytralt fokus i dansk politikk på voldsfeltet slik dette fremstår i fem statlige handlingsplaner i perioden 2002–2019. Ved hjelp av Carol Bacchis operasjonalisering av Foucaults konsept om «problematisering» viser de hvordan den dominerende forståelsen av vold i nære relasjoner som et problem har endret seg fra «menns vold mot kvinner» til det kjønnsnøytrale «vold i nære relasjoner». Samtidig finner de at forståelsen av en sammenheng mellom kjønn og vold fortsatt synes relevant innen det kjønnsnøytrale perspektivet, men på nye måter. Særlig finner forfatterne det bemerkelsesverdig at et sterkere fokus på menns voldsutsatthet utfordrer den kvinnepolitiske forståelsen av sammenhenger mellom vold og likestilling, og mener dette har ført til en rekonfigurering av de dominerende fremstillingene av kjønn og vold.
Anette Bringedal Houge problematiserer rettsliggjøringen av voldtekt som fenomen i artikkelen «Rettsliggjøringens problem: Argumenter for en annen samtale om voldtekt». Dette gjør hun ved å ta utgangspunkt i at voldtekt som kroppsliggjort krenkelse og handling og voldtekt som juridisk begrep er to forskjellige størrelser som bare noen ganger overlapper, og argumenterer for at det derfor er problematisk når strafferetten blir det politiske svaret på seksuelle overgrep, og voldtekt blir rettens eiendom. Hun konkluderer med at vi trenger en annen samtale om voldtekt, en samtale der den utsattes erfaring ikke må veies av juridiske og rettslig oppnevnte eksperter for å tas på alvor.
I artikkelen «Holdninger til likestilling og vold mot kvinner» presenterer Brita Gjerstad, Kathrine Skoland, Ragnhild Gjerstad-Sørensen og Ingunn Studsrød funn fra en spørreundersøkelse om holdninger til likestilling og holdninger til vold i nære relasjoner. Funnene viser signifikante sammenhenger mellom holdninger til likestilling og holdninger til vold. Studien viser både at menn rapporterer mer negative holdninger til likestilling enn kvinner, og at menn med negative holdninger til likestilling er mer tilbøyelige til å unnskylde vold og mene at vold bør holdes i familien.
Dagmara Bossy og Monika Marie Bergflødt skriver om «Menn på familievernkontoret: Alliansearbeid mellom terapeuter og klienter». I artikkelen utforsker de menns erfaringer med familievernet i saker som omhandler vold eller samværsuenighet, i et lite kvalitativt utvalg. De finner at relasjonen mellom mennene og deres terapeut(er) avhenger av gjensidig tillit, noe de har utforsket med teorien om terapeutisk allianse og sivilisasjonsprosess. Menns håndtering av voldsanklager på familievernkontoret kan utgjøre såkalt «usivilisert atferd» og bidra til sviktende grunnlag for allianse, mens det å løfte frem barnets interesser kan fungere medierende og i noen tilfeller konfliktdempende.
Jennie Brandén, Lena Maria Nilsson, Monica Burman og Jon Petter Stoor undersøker utsatthet for seksuell vold basert på den første samiske folkehelseundersøkelsen i Sverige. Artikkelen «Utsatthet för sexuellt våld bland samiska kvinnor i Sverige: den samiska folkhälsoundersökningen 2021» viser at samiske kvinner rapporterer en signifikant høyere utsatthet for seksuell vold sammenliknet med kvinner i Sverige generelt. Samtidig er samiske kvinner mer tilbøyelige til å søke hjelp eller politianmelde overgrep, noe som nyanserer den vanlige forestillingen om at det skulle råde en særlig taushetskultur i Sápmi. Fra et urfolksfeministisk perspektiv belyser artikkelen hvordan kjønnede og koloniale maktforhold spiller sammen, og at det å være både kvinne og same øker utsatthet for seksuell vold, mens det å være mann og same ikke gjør det.
Sofia Strid, Jenny Westerstrand, Hans Ekbrand og Astrid Carsbring bidrar med funn fra den nye svenske omfangsstudien om menns vold mot kvinner i et tyveårsperpektiv. Deres artikkel «Mäns våld mot kvinnor i det det jämställda Sverige. Resultat från en prevalensstudie» bygger på tall fra en ny, sammenliknbar studie basert på spørsmålene fra den svenske omfangsstudien Slagen dam fra 2001. Resultatene viser for det første at kvinner og jenters opplevelse av vold i det formelt likestilte Sverige fortsatt er omfattende, og at det til tross for en aktiv innsats og retorikk mot vold i det svenske samfunnet har vært en økning siden den første omfangsstudien i 2001. Videre finner de at unge jenter er spesielt utsatt, samtidig som det er en sammenheng mellom ulike former for vold og uhelse.
Satu Vänalainen anmelder boken Men, Masculinities and Intimate Partner Violence redigert av Lucas Gottzén, Margunn Bjørnholt og Floretta Boonzaier. Boken bidrar til å knytte sammen kritiske studier av menn og maskuliniteter med forskning og teoretisering av vold i parforhold.
Temanummeret inkluderer bidrag som tar for seg ulike former for vold som analyseres i lys av politiske, institusjonelle og terapeutiske prosesser hvor kjønn får en betydning. Fokus er på omfang, fenomenforståelse, begrepsbruk, holdninger, konsekvenser og medisinsk og rettslig behandling. Her kommer både individuelle, strukturelle, kontekstuelle og interseksjonelle forhold til uttrykk. Med bidrag fra Norge, Sverige, Danmark og Finland er temanummeret også et bidrag til en styrket nordisk fagoffentlighet på voldsfeltet. Resultatet er et spennende nummer som reaktualiserer forskning som ser på forholdet mellom kjønn og vold.
God lesing!
Dette er en Open Access artikkel distribuert under vilkårene Creative Commons CC-BY-NC 4.0