Kjære leser (nr. 4/2021)

Issue:
4
2021

Kjære leser (nr. 4/2021)

Denne utgaven av Tidsskrift for kjønnsforskning er temanummeret Samer, nasjonale minoriteter og kjønnsforskning. Det er gjesteredaktørene Elisabeth Stubberud, førsteamanuensis ved Senter for kjønnsforskning, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, og Stine H. Bang Svendsen, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning, begge ved NTNU, som har ansvaret – og æren – for å ha satt sammen nummeret. Du kan lese mer om deres innganger til og utgangspunkt for, temanummeret i lederen under.

I tillegg til temanummerets bidrag, har vi også med artikkelen «Betroelsenes makt: en analyse av hvordan retten konstruerer troverdige voldtektsofre» av Solveig Laugerud. I denne artikkelen tar Laugerud utgangspunkt i at retten er en arena hvor det kjempes om sannheten gjennom konkurrerende fortellinger. I lys av tre voldtektssaker som alle har vært omtalt i media, diskuterer hun den diskursive makten på spill i det å skulle etablere troverdige voldtektsofre i en norsk rettssal.

Ingvil Hellstrand og Lene Myong

Samiske og kvenske spørsmål i kjønnsforskning

Dette spesialnummeret er et bidrag til å styrke koblingene mellom kjønnsforskning, og samisk og kvensk forskning. Kjønnsforskning, urfolksforskning og forskning på nasjonale minoriteter har sterke teoretiske, metodologiske og empiriske fellestrekk (Dankertsen 2021; Olsen 2016). Disse fellestrekkene har et fundament i kvinner, samer, kvener og andre nasjonale minoriteters ulike, men likevel forbundne, erfaringer med å ha blitt frakjent rett til eiendom, stemmerett og utdanning på grunnlag av kjønn, etnisitet eller språk. På tross av dette har det vært lite overlapp mellom samisk forskning og kjønnsforskning, og kjønn og samiske forhold har hatt en marginal posisjon i begge felt (Dankertsen 2021; Hirvonen 2008; Olsen 2016; Wuolab 2017). Det kvenske forskningsfeltet er lite og har hatt svært begrenset finansiering, men også her kan vi se konturene av et felt som handler om kulturell overlevelse – og dermed blant annet om reproduksjon i brei forstand – der kjønn og kjønnsforskning ikke anses som sentralt.

I kjønnsforskninga har interseksjonelle perspektiv ført til utstrakt samtenking av ulike diskrimineringsgrunnlag de siste tiårene (Keskinen mfl. 2021). Hva er grunnen til at fokus på det samiske og kvenske likevel har vært så relativt sett fraværende i kjønnsforskninga? En åpenbar forklaring er at vi rett og slett ikke er så mange kjønnsforskere som har kompetanse på eller interesse for samiske og kvenske tema. Samtidig har kanskje ikke samiske og kvenske tema og tenkemåter riktig fått plass i kjønnsforskninga (Knobblock og Stubberud under publisering; Kuokkanen 2008).

En annen forklaring er at de interseksjonelle perspektivene har ført til en erkjennelse av betydningsfulle mangfold av kjønnede erfaringer i dagens samfunn, uten at det foreløpig har medført en erkjennelse av at disse spørsmålene om rasialisering, kultur og etnisitet alltid har hatt betydning (Keskinen mfl. 2018). Samiske kvinners bidrag til å forstå nordisk rasisme på begynnelsen av 1900-tallet er fortsatt relativt ukjent også i de delene av kjønnsforskninga som befatter seg både med kjønn og rasisme (Svendsen 2020).

Vårt inntrykk er at det pågår omfattende arbeid i både kjønnsforskninga, den samiske forskninga og den kvenske forskninga for å skape større rom for samiske og kvenske spørsmål om kjønn. I kjønnsforskninga ser vi dette foreløpig i større grad i undervisningsarbeid enn i forskningslitteraturen. Dette spesialnummeret er et bidrag til dette arbeidet, og til å skape rom og interesse også for forskning på samiske og kvenske spørsmål i kjønnsforskninga.

Spesialnummeret har tre bidrag som på ulike måter belyser noen samiske og kvenske spørsmål. I artikkelen «Artikulasjoner av kjønn og kultur i samisk psykisk helsevern» skriver Astri Dankertsen om hvordan kjønn og kultur artikuleres av ansatte innenfor samisk psykisk helsevern gjennom en interseksjonell analyse. Hennes artikkel viser hvordan etniske grensedragninger resulterer i noen epistemiske skott som er virksomme i forestillingene om minoriteten – og som helt konkret skaper kommunikasjonssvikt og potensielt dårlig psykisk helsevern for samiske pasienter.

Disse epistemiske skottene kan imidlertid også gjøre seg gjeldende i forskning. Gyrid Øyen og Trine Kvidal-Røvik har i artikkelen «Yhđessä – Sammen om kvenske virkeligheter» skrevet en metalog som reflekter rundt ansvarlighet i forskning og hvilken kunnskap man får tilgang til avhengig av posisjon og erfaring. De diskuterer metodologiske aspekter knytta til de ontologiske og epistemologiske flokene de står i, som en del av en kvensk virkelighet de både forsker til, med og fra. Sentralt i deres tekst står refleksjoner omkring ansvarlighet i forskergjerninga.

May-Britt Öhman går i artikkelen «Morfars farmors syster Brita Stina Larsdotter Rim: Återtagande av lulesamisk och skogssamisk historia och identitet i ett bosättarkolonialt Sverige» inn i brennbare spørsmål om hvilke fortellinger som får status som historie, og undersøker egohistorie som inngang til å skape rom for fortrengte samiske og tornedalske historier. Hun konfronterer epistemologiske nøkkelspørsmål om hva som får bli representert som kunnskap, hva slags historier som blir gjenfortalt, hvilke fortellinger som forsvinner, og hvordan man må jobbe med kunnskapspraksiser for å rekonstruere fortellerlinjer som har blitt brutt.

I tillegg har Beatrice Halsaa skrevet en omtale av Samenes historie fra 1751-2010. Dette nye historieverket oppdaterer og utdyper forskningen på moderne samisk historie, og er en uvurderlig ressurs i arbeidet med samiske spørsmål i alle fag og felt. Samtidig påpeker Halsaa at også denne utgivelsen hadde hatt fordel av sterkere kjønnsperspektiver.

Til sammen illustrerer disse bidragene sterke teoretiske og metodologiske fellesinteresser mellom kjønnsforskning og samisk og kvensk forskning. Det som forener feltene er imidlertid også kontroversielt. Epistemologisk og metodisk utforskende arbeid utfordrer etablerte forståelser av forskning og dominerende kunnskap, og går inn i kunnskapspolitiske konflikter. Disse konfliktene har hardnet til i offentlighetene den siste tiden, og både kjønns- og rasismeforskning i Danmark og samisk forskning i Sverige har erfart politiske trusler mot forskningsfriheten den senere tid. Dette synliggjør viktigheten av å fortsette å undersøke og utforske vitenskapsteoretiske grunntema i disse forskningsfeltene, slik som forholdet mellom kunnskap og erfaring. Det er naturlig at dette, så vel som nødvendig politisk mobilisering for å opprettholde forskningsfriheten, utvikles videre i felleskap i skjæringsfeltet mellom urfolksforskning og kjønnsforskning i stort, og i forhold til samiske og kvenske tema i kjønnsforskninga spesielt.

God lesning!

Elisabeth Stubberud og Stine H. Bang Svendsen (gjesteredaktører)



Litteratur

Dankertsen, Astri 2021. «Indigenising Nordic feminism – A Sámi decolonial critique». I: Suvi Keskinen, Pauline Stoltz og Diana Mulinari (red.): Feminisms in the Nordic Region. Cham: Palgrave Macmillian.

Google Scholar

Hirvonen, Vuokko 2008. Voices from Sápmi. Sámi Women’s Path to Authorship. Guovdageaidnu: DAT.

Google Scholar

Keskinen, Suvi, Pauline Stoltz og Diana Mulinari (red.) 2021. Feminisms in the Nordic Region. Cham: Palgrave Macmillian.

Google Scholar

Keskinen, Suvi, Unnur Skaptadóttir og Mari Toivanen (red.) 2019. Undoing Homogeneity in the Nordic Region. London: Routledge.

Google Scholar

Knobblock, Ina og Elisabeth Stubberud (under publisering). «Bortom gränserna: Ett brevsamtal om språk, tillhörighet och dekolonisering», Tidsskrift för genusvetenskap.

Google Scholar

Kuokkanen, Rauna 2008. «What is hospitality in the academy? Epistemic ignorance and the (im)possible gift», Review of Education, Pedagogy, and Cultural Studies 30 (1): 60-82. https://doi.org/10.1080/10714410701821297

Google Scholar

Svendsen, Stine Helena Bang 2021. «Saami Women at the Threshold of Disappearance: Elsa Laula Renberg (1877–1931) and Karin Stenberg’s (1884–1969) Challenges to Nordic Feminism». I: Suvi Keskinen, Pauline Stoltz og Diana Mulinari (red.): Feminisms in the Nordic Region. Cham: Palgrave Macmillian.

Google Scholar

Olsen, Torjer 2016. «Kjønn og urfolksmetodologi», Tidsskrift for kjønnsforskning 40 (2): 3-20. https://doi.org/10.18261/issn.1891-1781-2016-02-02

Google Scholar

Wuolab, Anne 2017. «Skrevet for livet. Samiske kvinner tar til orde på begynnelsen av 1900-tallet». I: Kajsa Andersson (red.): Sápmi i ord och bild II. Stockholm: On Line Förlag AB.

Google Scholar

Dette er en Open Access artikkel distribuert under vilkårene Creative Commons CC-BY-NC 4.0

DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1891-1781-2021-04-01


Årets siste nummer er et temanummer om samer, nasjonale minoriteter og kjønnsforskning. Les om hvordan kjønn og kultur oppfattes i samisk psykisk helsevern, om hvordan samisk historie ikke bare har vært fortiet, men også feil formidlet i fortid og nåtid, og om to forskeres betraktninger rundt det å forske på grupper med minoritetsstatus. I tillegg til de tematiske artiklene, kan du lese en analyse av hvordan troverdige voldtektsofre konstrueres, belyst gjennom tre aktuelle rettsaker.