Dette andre nummeret av Tidsskrift for kjønnsforskning i 2017 samler tre artikler som på ulike måter bidrar med nye humanistiske perspektiver på kroppen. En artikkel handler om fete kropper, en om seksualitet og en om smerte. Også denne gangen har nummeret et nordisk preg. Faktisk er ikke mindre enn to av artiklene skrevet av danske forskere.
I artikkelen «Det er ikke slut, før den fede dame taber sig» analyserer Camilla Bruun Eriksen fra Institut for Kulturvidenskab ved Syddansk Universitet TV-programmet med den megetsigende tittel Min krop til skræk og advarsel. Programmet er bare ett av flere livsstilsprogrammer som fokuserer på fedme. Slike programmer har også i den siste tiden dukket opp i norsk kontekst med seriene The Biggest Loser Norge, Slankekrigen og Et lettere liv. Med utgangspunkt i affektteori og kritisk funksjonshemmingsforskning viser Eriksen hvordan forestillinger om tykkhet gir næring til særdeles maktfulle konstruksjoner der normative skjønnhetsidealer veves sammen med ideologier om lykke og heteroseksuelt begjær. Disse understrekes ved at tykkhet forbindes med sykdom, ensomhet og ulykke. Det nevnte TV-programmet, og trolig også andre versjoner av denne typen programmer, skaper en kraftfull fortelling om vektreduksjon som en fremadrettet bevegelse mot en «lykkelig fremtid».
Artikkelen «Seksuelt samtykke og narrativ virkelighet i kinky erotisk fiksjon» er skrevet av Erika Kvistad fra Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo. Med utgangspunkt i den omdiskuterte filmatiseringen av Fifty Shades of Grey og novellen The Shame Photos analyserer Kvistad hvordan seksuelt samtykke tolkes i fiktive erotiske skildringer. Slike skildringer er mer narrativt kompliserte enn vi ofte er klar over, påpeker hun. Grunnen til dette er at det ofte er flere nivåer av narrativ virkelighet som er i spill. Kvistad foreslår at man kan skjelne mellom tre slike nivåer: fantasi, realisme og normskaping, og hun argumenterer for at de tolkningsmessige og etiske utfordringene særlig oppstår når grensene mellom disse nivåene blir uklare.
Den tredje og siste artikkelen handler om smerte. Maria Mortensen, PhD fra Syddansk Universitet, tar for seg et knippe nyere tekster som tematiserer smerte fra humanistiske og kulturteoretiske tilnærminger. Artikkelen diskuterer tekster fra forskere som fokuserer på sosiale, relasjonelle og transpersonelle aspekter ved smerte, som Sara Ahmed (2014), Joanna Bourke (2014), Rob Boddice (2014) og Veena Das (1997). Ved hjelp av Judith Butlers (2010) teoretiske apparat argumenterer artikkelen for en forståelse av smerte som en relasjonell gjøren. Artikkelen argumenterer for at smerte, og smertens sosialitet, ikke bare skaper kroppen som noe som er i stand til å føle smerte, men også ekskluderer kropper som ikke forstås som følsomme for smerte. Smerte blir dermed et politisk fenomen, som definerer hva som forstås som menneskelig og ikke-menneskelig eller mindre menneskelig.
I seksjonen for bokanmeldelser kan dere lese Trine Rogg Korsviks omtale av Magnhild Folkvords bok Betzy Kjelsberg. Feminist og brubyggjar.
God lesning!
Helene Aarseth og Sara Elisabeth Sellevold Orning
Dette er en Open Access artikkel distribuert under vilkårene Creative Commons CC-BY-NC 4.0