PARK
Det e ikke park
Det e industri
Aldri fall for fristelsen til å si
Park
Den eneste du gleder da, e en kommende oligark
Det e ikke grønt
Det e ikke vakkert eller skjønt
Det e leire, det e jord, det e giftutslipp i våres fjord
Det e beiter som går tapt
Det e imot alt som Gud har skapt
Men du veit ka dem bruk å si:
Alle e med på fremskrittet. Alle må gi
Litt, ja, men korfor alt
Ka e det vi har gjort som e så galt
At det e oss det skal pekes på, igjen og igjen
Du e jo vår fiende, vi trodde du va en venn
Sånn hørtes du ut da du kom og snakka og viste fram powerpointfiler
Og alle som ikke va enig med dæ, enhver liten tviler
Fikk rapp over ryggen fra framskrittet sjøl
E du imot? For no jævla møl!
Alle vil jo ha lys i husan og mere peng å bruke
Menneskets vis e å ta naturen, sluke
Alt man kommer over, bare peise på,
Ikke se tilbake, ikke nångang trå
Varsomt.
Det e lite karsomt
Det e ikke park
Det e utmark
Bidjovagge Bjørnevatn Kiruna Kittilä Nikel Repparfjord Tana
Rana
Gruver som ruver
Som sliter landskapet i biter
Kiruna med verdens sterkeste lokomotiv
Fiskevann helt uten liv
Bruk alt vi har kjært, og hiv
Ka koster det å flytte en by å stjæle mere samisk land
Mens tida renner ut i sand
Og vinden blåser over vann
Og lander i en vindturbin
Som noen synes e magisk, fin
De yngler nå, som rottepest
I sør, i nord, i øst, i vest
Men mest i nord, lik oppdrett, gruver,
Der, på fjellet, ja, de ruver
Kutter luft i biter
Dyrelivet sliter
Kjøllefjord Kvaløy Rákkočearru
Ja dál áigot gáissiid váldit!
Dát dušše vearru!
Man lager ikke park
I utmark
Men dere kjøper jo så mye sølv!
Og mobiltelefoner har dere jo sjøl!
Vi har allerede gitt
Men de vil ikke stoppe før landet e mineralfritt
Ikke før den siste reinen
Segner om bakom seidesteinen
Ikke før alt e gravd opp
En syk, syk pengegalopp
Det har aldri vært mulig å lage park
I utmark
Av Siri Broch Johansen/ Juho-Sire
Utgitt i boka «Brev til kommisjonen», Čálliid Lágádus, 2020
Republisert med tillatelse fra forfatteren