En artikkel om Hannah Ryggen med intervju av kunsthistoriker og Ryggen-forsker Marit Paasche ble også godt lest, i likhet med saken om «IS-kvinnene som verken ble lokket eller lurt».
Andre temaer på listen over fjorårets ti mest leste saker er donorbarn, kvinnehelse, netthets og partnervold. Den komplette oversikten får du her:
1. Hjernevask brukes til å sverte norsk kjønnsforskning
Rykter om at Hjernevask tok knekken på norsk kjønnsforskning lever i beste velgående i antifeministiske miljøer internasjonalt. – Jeg lagde ikke Hjernevask for Ungarn, sier Harald Eia i dette intervjuet.
2. Hannah Ryggen: hyllet av samtiden, glemt av ettertiden
– Det som ble skrevet om Hannah Ryggen på åtti- og nittitallet står ikke i forhold til kunstnerskapets kvalitet og betydningen i samtiden, mener kunsthistoriker Marit Paasche. Hennes bok om kunstneren ble også kåret til en av årets beste kunstbøker av The New York Times.
3. IS-kvinnene som verken ble lokket eller lurt
Den ideologiske overbevisningen stakk ofte dypere hos kvinnene som sluttet seg til IS enn hos mennene som gjorde det samme, mener forskere. – Vi må ikke se oss blinde på forestillingen om en naiv jihadistbrud, det handler om mye mer enn det, sier professor i midtøstenstudier Brynjar Lia.
4. Mor ser ikkje på sæddonor som far til barnet
Ingen av mødrene i studien til Monica Bjerklund ønskte å kalle donorane for far til sine barn. Dette må barnehagane vere oppmerksame på, seier Bjerklund. Ho har intervjua 33 mødrer som er åleine med ansvar for barn dei har fått ved hjelp av donor.
5. Johanne Sundby: Har satt kvinnehelse på verdenskartet
I dette portrettet forteller Johanne Sundby, professor i global helse og abortforkjemper, hvordan hun gjorde egen barnløshet til karrierevei og har brøytet vei for forskerspirer fra hele verden.
6. Forskning på unge jenter og eldre kvinners helse blir ikke prioritert
Kvinnemedisin kan ikke bare handle om reproduksjon, og likestillingspolitikk må favne bredere enn pappakvoten. Vi trenger forskning som møter kvinner på deres premisser – i alle livsfaser, skriver Johanne Sundby i denne kronikken.
7. Menn blir oftere utsatt for netthat enn kvinner
Netthat rammer menn og kvinner ulikt. Menn hetses oftere for sine meninger, mens kvinner opplever mer kjønnet hat. Kvinner trekker seg også oftere fra debatten, viser en studie fra Institutt for samfunnsforskning.
8. Vi vet fortsatt ikke nok om HPV
Ikke alle er klar over nytten av å vaksinere seg mot HPV. Vi trenger også mer forskning på HPV-smitte blant menn og eldre kvinner, skriver Sveinung Sørbye i sin kronikk.
9. – Byrommet er seksualisert og kvinnefiendtlig
– Vår underbevissthet formes av reklamers sexistiske budskap. Det offentlige byrommet i et av verdens mest likestilte land er ikke designet for kvinner, ifølge samfunnsgeograf Emma Arnold.
10. Terapi kan få menn til å slutte med partnervold
Det er ikke gitt at voldelige menn som går i terapi vil slutte å slå. At terapeut og klient har en felles forståelse av voldsproblemet er avgjørende for å lykkes, mener forsker Bente Lømo.