Vil ha storsatsing på kjønnsforskning

En ny stortingsmelding om forskningspolitikk er under arbeid i Utdannings- og forskningsdepartementet. Den er ventet til Stortinget i løpet av våren 2005, og Nasjonalt fagråd for kvinne- og kjønnsforskning er tidlig ute med å understreke behovet for mer kunnskap om kjønn og likestilling.

Avtroppende leder for Fagrådet, professor Beatrice Halsaa viser blant annet til retorikken om Norge som likestillingslandet.

– Men forskning fra Makt- og demokratiutredningen viste tydelig at vi langt fra er likestilte, verken i arbeidslivet, i akademia, i politikken, kirken eller kulturlivet, sier hun. Halsaa mener det av og til kan være nyttig å telle, enten det nå er andel kvinner i styrene i de 500 største næringsselskapene i Norden (16,5 prosent) eller det er andel menn blant hovedbokforfatterne i en av Norges største bokklubber i 2004 (18 av 25).

– Å telle øker bevisstheten om hvor kjønnskjevt samfunnet fortsatt er. Noe som understreker behovet for å finne ut mer om hvorfor det er slik, sier hun, og fortsetter:

– Det heter at Norge, i europeisk sammenheng, har et ekstremt kjønnsdelt arbeidsmarked. Har vi virkelig det – og hva betyr det? Vi vet alt for lite om dette – selv om vi ser at grunnlaget for dette legges allerede når ungdom velger videregående utdanning. Her er det nesten bare jenter på enkelte linjer og kun gutter på andre. Vi vet for lite om hvorfor det er slik, og vi vet i alle fall ikke hvordan det kan endres.

Hva skjer med kjønn?

 Kvinne- og kjønnsforskningen har imidlertid aldri nøyd seg med å telle. Diskusjonene går for eksempel høyt om hvordan biologi påvirker kjønn, i forhold til det sosiale og det symbolske. Biologiske forståelser ser ut til å være på frammars i offentligheten. Hvorfor og med hvilke konsekvenser?

Det handler om å finne ut mer om hvilke endringer som er på gang – i forhold til kjønn og seksualitet, og i forhold til kjønn, familie, velferd og arbeidsliv.

– Hele diskusjonen om pensjonsreformen viser hvor viktig det er for politikkutformingen å ha kunnskap om kjønn og konsekvensen av kjønnsforskjeller – eller i dette tilfellet, snarere hva som skjer når man har brukt for liten tid på å finne ut av forskjeller. Også i en av de store temaene i vår tid: innvandring og multikulturalisme er kjønn helt sentralt. Men vi har alt for liten kunnskap om hva som skjer, sier Halsaa.

–Kunnskap om kjønn er viktig for å forstå vår egen tid, oss selv – og når framtidas politikk diskuteres, understreker hun.

Bedre enn sist?

Forrige gang det ble skrevet forskningsmelding ble det påpekt at likestilling er viktig.

– Derfor ble det understreket at likestilling og kjønnsperspektiv skulle være gjennomgripende på alle forskningsfelt. Men i praksis er ikke dette fulgt opp med den oppmerksomhet som er nødvendig i forhold til feltets betydning, påpeker Beatrice Halsaa. Hun mener såkalt mainstreaming alene ikke er nok. Og får støtte fra nyvalgt leder i Fagrådet, førsteamanuensis Agnes Bolsø.

– Vi ønsker en dobbel strategi i den nye forskningsmeldingen. Det bør understrekes at kjønnsperspektivet skal være gjennomgående på alle forskningsfelt. Samtidig ønsker vi at kjønnsforskning blir et markant satsingsområde i meldinga.

All erfaring viser at uten sterke fagmiljøer til å levere kunnskap, fagpersoner og premisser, vil kvinne- og kjønnsperspektivet raskt smuldre bort eller drukne på de andre forskningsfeltene, understreker Bolsø.

Mer gjennomslag i media enn på forskningsfeltet

At kjønns- og likestillingstema er aktuelle viser antall spaltemillimeter som hver dag blir disse temaene til del i norske aviser, og oppmerksomheten det får fra politisk hold.

– Helt fra starten av har kvinne- og kjønnsforskningen hatt større gjennomslag i politikk og i media, enn vi har hatt på forskningsfeltet, fastslår Halsaa.

– Noe som er til å undres over og som bør endres. Kjønnsforskningen kan bidra med systematisk tenkning over tid, noe som er nødvendig for å komme videre også i likestillingsarbeidet.

Både påtroppende og avtroppende leder for Nasjonalt fagråd for kvinne- og kjønnsforskning er optimistiske.

– Jeg tror det er mulig å få til en mer uttrykt satsing på dette feltet nå, enn det var da den forrige forskningsmeldingen ble skrevet. Jeg håper politikere både i Regjeringen og i Stortinget, vil være lydhøre, sier Beatrice Halsaa.