Mer enn 100 deltakere møttes på den danske årlige kvinne- og kjønnsforskningskonferansen i Århus i helgen.
Temaet for konferansen var Køn og Kultur i Europa. Det varierte programmet inneholdt et spenn fra Friederike Bruns europeiske reisebeskrivelser fra ca 1800 til kvinner i nyere europeisk film, fra formidling av kvinners historie til feminismer, kjønn, makt og politikk i Europa i dag.
Den norske forskeren Annik Prieur, som arbeider som lektor i sosiologi ved Aalborg Universitet, sto for en av hovedforedragene, som handlet om identitet, modernitet, etnisitet og kjønn.
Prieur startet med et teoretisk utgangspunkt om hvordan identitet skapes i skjæringspunktet mellom individuelle valg og forhandlinger og samfunnsmessige og kulturelle påvirkninger Deretter gikk hun videre til å belyse dette gjennom egne studier av norske ungdommer med ulik etnisk bakgrunn.
Prieur gjorde ulike funn i studiene av disse ungdommene i forhold til hva som hadde betydning i oppfattelsen og konstruksjonen av egen identitet.
Etnisk bakgrunn er viktig. Ungdommene hadde en selvforståelse som var annerledes enn majoritetsbefolkningen. Hva denne annerledesheten besto i kunne variere fra musikkpreferanser, til familiens betydning, utseende, venner, religion eller andre faktorer. Etnisk bakgrunn kunne ha et mangfold av betydninger for ungdommene og skiftet med sosial bakgrunn og hvem man ønsket eller ikke ønsket å identifisere seg med. Men selv om betydningen av etnisk bakgrunn skifter fra person til person, følger skiftene en viss systematikk. Etnisk bakgrunn har forskjellig betydning for gutter og jentene, og betyr oftere frihetsinnskrenkelser for jentene.
Familie, omgivelsene og utseendet har stor betydning for etnisk identitet, men familien er den sterkeste faktoren.
Prieur fortalte at etnisk bakgrunn blir viktigere gjennom ungdomsårene. Fra tett kontakt med mange norsk-etniske barn, ble tilhørigheten til foreldrenes folkegruppe forsterket gjennom ungdomsårene. Mange endte opp med bare kontakt med andre fra samme etniske bakgrunn. Denne endringen har mye med kjønn å gjøre, mente Prieur. Jentene opplever at strengheten hjemme gjør at de skiller seg ut og skilles fra de norsk-etniske vennene, mens for guttene endres kontakten når de gifter seg tidlig og kommer i en annen livssituasjon enn sine norske venner. Guttene utsettes også mer for rasisme.
Men Prieur understreket at selv om ungdommenes tilhørighet til foreldrenes folkegruppe styrkes, betyr det ikke at de blir pakistanere eller chilenere som sine foreldre. De finner andre og nye måter å uttrykke og leve ut sin etniske identitet.
I studiene av ungdommene fant Prieur at det oppstår noen nye etnisk-baserte identitetsformer. Ofte var dette globaliserende identiteter som oversteg foreldrenes opprinnelige nasjonalitet. Ungdommene fant seg nye overgripende tilhørigheter, som det å være muslim eller svart.
Religion er en meget sterk kilde til tilhørighet, ofte sterkere enn den etniske, i følge Prieur, selv om buddhismen ikke har så sterk innflytelse som katolisismen og islam. Men de unge har en selvstendig tilnærming til religionen, de adopterer ikke automatisk foreldrenes mer tradisjonelle fortolkninger. Unge muslimer viste sterk tilhørighet til islam, men det var en modernisert islam.
I likhet med det som har framkommet i media i den senere tiden, fant Prieur også at en del ungdommer av pakistansk tilhørighet opplevde tilknytning til kaste, men at kastesystemet var noe de tok avstand fra.
Konferansen ble arrangert av Center for Europæiske Kulturstudier med Afdeling for Kønsforskning, Aarhus Universitet - i samarbeid med Foreningen for Kønsforskning i Danmark, Kvindehistorisk Samling og Kvindemuseet i Århus.