Når man som undertegnede har arbeidet intenst med forberedelsene til noe hver eneste dag i over tre år, er det kanskje ikke så rart at det tar litt tid å ta inn over seg at det er overstått? For det er nok i stor grad slik vi hovedansvarlige har følt det denne måneden som har gått etter at verdenskonferansen Women´s Worlds 99/Seventh International Interdisciplinary Congress on Women, var over.
Det var en hard innkjøring de siste ukene før konferansestart, med enorm pågang fra hele verden, med påmeldinger såvel som avmeldinger eller ønsker om flytting av programinnslag, med pressehenvendelser og bønner om at vi måtte finne overnattingsmuligheter, eller en plass i programmet - om at vi måtte vel kunne gjøre ett eneste unntak fra regler og frister for å hjelpe akkurat denne viktige personen? Osv. osv.
Da så konferansen startet, hadde vi vår fulle hyre med å ordne opp i de daglige krav og kriser, fra dag til dag og nærmest fra time til time. De første par dagene var det særlig innkvarteringsproblemene som tok tid og krefter, samt å få registrert deltakere korrekt og svart på tusen spørsmål. Innimellom fikk vi av og til tid - til andre bekymringer, som f.eks. busstjenesten, lunsjkøene, programendringer - for dem blir det bestandig mange av på en så stor konferanse - og så været, da! Det var også mye å gjøre med å ta oss av våre gjester fra fjern og nær, både inviterte talere og solidaritetsdeltakere. Og av og til prøvde vi å få solgt T-skjorter, caps og kopper - for bekymringen over konferanseøkonomien slapp aldri taket i oss.
Er det da noe rart at man ikke helt er klar over at det hele nå er over?
Det er sikkert mange som har vært med slike opplegg som kjenner seg igjen i denne følelsen? Heldigvis hadde vi mange arbeidsvillige, dyktige og entusiastiske medarbeidere som stilte opp for fullt - og det langt utover vanlig arbeidstid både under den siste innspurten og under selve konferanseuka. Det kan rett og slett ikke understrekes sterkt nok at uten alle disse, betalte såvel som ubetalte (vårt "frivillig"-system kunne være verd en hel rapport alene, og det vil vi nok også få, etter hvert!) , ville vi rett og slett ikke ha klart å hale dette arrangementet i land. Hvor godt vi gjorde det, får være opp til andre å bedømme - men jeg håper det er en sliten konferanseansvarlig tilgitt å glede seg uhemmet over all den positive responsen og tilbakemeldingen vi har fått, både under og etter konferansen!
De aller fleste skryter av både det faglige og det kulturelle og sosiale programmet, av bredden i det faglige programmet - med gode og spennende keynote-talere og med god spredning tematisk og geografisk. Men vi får faktisk også mye ros for selve konferanseavviklingen og for vår profesjonelle håndtering av personer og problemer - dette siste er vi kanskje mest overrasket over her! For her var det mye snakk om å legge veien mens man gikk. Og vi ser ikke bort fra at en del negative reaksjoner og kommentarer ikke er kommet oss for øre - men det må vi jo da bare oppfordre dere som har eventuelle slike om å komme til oss med!
Jeg vil ellers ikke legge skjul på at vi arrangører var skuffet over at hele tre inviterte talere fra Afrika meldte avbud i siste liten: Athaliah Molokomme fra Botswana, Yvonne Vera fra Zimbabwe og Zofia Kuratowska fra Polen/Sør-Afrika. Det samme gjorde Maria des Lourdes Pintasilgo fra Portugal og Larissa Romanenko fra Russland. Disse avbudene betydde både at representasjonen fra Sør ble svakere enn vi hadde ønsket og planlagt, samt at spesielt programbolken "Women, Power and Politics" ble svekket. Dette betydde for oss en alvorlig skjevhet i programprofilen, men er antagelig den type uforutsett hendelse som man tydeligvis bare må regne med når en konferanse av denne størrelsen skal organiseres. Men denne slags opplevelser bekrefter også riktigheten i noe vi som arrangører tidlig tok utgangspunkt i, at her skulle vi ha et bredt tilbud av talere og temaer! Dette hadde mye med praktiske problemer i konferansebyen Tromsø å gjøre: vi har ingen store auditorier eller konferansesaler, hverken i byen eller på universitetet. Men ved å legge opp til en rekke konkurrerende keynote-tilbud hver morgen, håpet vi å spre deltakerne på en naturlig måte, og uten å tvinge dem. Det holdt bra de fleste dagene, men vi vet at det var en del som ikke kom inn på f.eks. Nawal el Saadawis forelesning mandag 21., samt Sandra Hardings tirsdag 22. Vi skjønner deres skuffelse, men kan iallfall med styrke hevde at vi hadde lagt opp til meget gode alternativer!
Nå gjenstår en travel høst med rapportskriving av diverse slag. Vi må få laget en fullstendig deltakerliste som inkluderer adresser, noe som har blitt etterlyst og sterkt ønsket fra en rekke hold. Vi vet nå at vi hadde i underkant av 1600 betalende deltakere - med de frivillige og ikke-betalende deltakerne fra lokalt hold, bringer det deltakertallet opp i ca. 1800. Når det gjelder økonomien, er vi allerede godt i gang med å nøste opp trådene og håper inderlig at budsjettet vil holde sånn noenlunde, selv om vi var ganske bekymret over en del avslag på søknader de siste månedene før konferansestart. Det er sterkt å ønske at vi ikke må slite med et underskudd, noe som vi vet både vil kunne komme til å tære på forholdet til Universitetet i Tromsø sentralt og begrense utfoldelsesmulighetene til Kvinnforsk (Senter for kvinneforskning og kvinner i forskning ved Universitetet i Tromsø) i årene som kommer. Videre skal en rekke bevilgende organer takkes for og få rapporter om anvendelsen av deres midler. Hovedrapporteringen vil imidlertid selvsagt dreie seg om konferansens faglige innhold - fristen er 15. august, og pr. i dag strømmer det stadig inn manuskripter til vurdering for Proceedings.
For arrangementskomitéen,
Gerd Bjørhovde
Dr.Philos., Professor of English Literature & Convenor of Women´s Worlds 99
English Department, Faculty of Humanities
University of Tromsø, N-9037 Tromsø, NORWAY
Phone no.: +47 77 64 42 64 (office)
- +47 77 65 50 28 (home)
Fax no.: +47 77 64 56 25
e-mail: Gerd.Bjorhovde@hum.uit.no