Trenger vi en ny definisjon av voldtekt i loven?

Trenger vi en ny definisjon av voldtekt i loven?

I Norge og Europa kjemper aktivister for å endre voldtektslovgivningen slik at voldtekt defineres som sex uten samtykke. Dette vil verken endre eller løse noe særlig av problemet, mener forskere.
Mer om Juss
Amnesty er blant organisasjonene som de seneste årene har etterlyst ytterligere en endring i lovverket – nemlig at voldtekt defineres som sex uten samtykke. Forskere mer en lovendring neppe vil løse noen problemer.

To ting har skjedd i løpet av de siste 40 årene når det gjelder voldtekt og retten:

Det etterforskes stadig flere saker.

Og vi har endret lovgivningen på feltet mye.

Men det tas ut få tiltaler i forhold til hvor mange saker som etterforskes. Og av sakene som går til retten er det fremdeles færre som dømmes for voldtekt enn for andre typer kriminelle handlinger.

Utdatert og farlig?

For å ønske studenter i kriminologi velkommen til studiestart arrangerte professor May–Len Skilbrei i år seminaret Voldtekt i retten: Er det en ny definisjon vi trenger?

Dagens norske lovgivning definerer voldtekt som det å skaffe seg seksuell omgang med bruk av vold eller trusler, eller med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å gjøre motstand. Det er også voldtekt å med hjelp av vold eller truende adferd få noen til ha sex med seg selv eller andre.

Amnesty er blant organisasjonene som de seneste årene har etterlyst ytterligere en endring i lovverket – nemlig at voldtekt defineres som sex uten samtykke. I 2018 hevdet organisasjonen at flere land i Europa, deriblant Norge, har farlige og utdaterte voldtektslover, fordi de ikke har en slik paragraf.

En såkalt samtykkeparagraf ble i 2018 innført i nabolandet vårt Sverige.

Amnesty mener at lovens definisjon tydelig må slå fast at seksuell omgang uten samtykke er voldtekt. Også FNs Kvinnekomité har kritisert Norge fordi krav om samtykke ikke er del av den norske voldtektsbestemmelsen. Samtykke er også et krav i Istanbul–konvensjonen, Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Norge ratifiserte denne konvensjonen i 2017, og må dermed følge den.

Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, er også blant organisasjonene som vil ha en samtykkeparagraf i norsk lovgivning. Representanter fra JURK som snakket på seminaret mente at krav om samtykke ligger implisitt i norsk lovgivning, men at det er behov for at samtykke omtales eksplisitt.

En såkalt samtykkeparagraf ble i 2018 innført i nabolandet vårt Sverige. Her hjemme foreslo SV at Norge skulle gjøre det samme, men fikk ikke støtte på Stortinget.

Jussen kan ikke trylle

– Jo nærmere du kommer jussen, jo mindre tror du jussen er et tryllemiddel for å forandre verden, sier Ragnhild Hennum.

Hennum er professor i offentlig rett ved Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo og har forsket på og skrevet mye om seksuell vold.


– Jeg har ingen tro på at en samtykkeparagraf vil føre til at flere blir dømt, bevisproblemene vil være de samme selv om man endrer loven, sier jussprofessor Ragnhild Hennum. Foto: UiO.

– Vi er alle enige i målet, dette er uønskede handlinger vi ikke vil skal forekomme. Så er det ulikt om vi tror jussen er det beste virkemiddelet for å endre folks adferd. De som argumenterer for en lovendring sier at det skal sende et signal, det kan jeg være enig i at loven bør gjøre. Men er en bestemmelse i straffeloven virkelig den beste måten å sende et signal til ungdommer?

Hennum tror altså ikke at en ny definisjon vil endre så veldig mye.

– Men jeg er ikke så veldig mot det heller, understreker professoren.

– Jeg tror ikke det vil gjøre noen skade, og kanskje kunne vi slippe kjeft fra GREVIO, organet som passer på Istanbul–konvensjonen, når de kommer og har tilsyn. Men jeg vil heller snakke om andre ting jeg tror er mer effektfullt.

Jussprofessor Hennum og kriminologiprofessor Skilbrei er begge involvert i det nystartede forskningsprosjektet Evidently rape, som skal forske på hvordan medisinen, retten og folk flest forstår fysiske bevis i voldtektssaker. Prosjektet skal følge de fysiske bevisene fra de innhentes og til de blir lagt fram i retten.

Voldsom økning i etterforskede saker, men ikke tiltaler

Ifølge tall fra en stor undersøkelse gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress lansert i 2014, har 1 av 10 norske kvinner og 1 av 100 norske menn blitt utsatt for voldtekt i løpet av livet. Bare 11 prosent hadde anmeldt forholdet.

Antall anmeldelser har imidlertid økt betraktelig de siste 40 årene.

Hennum har sammenstilt tall fra 1980 og frem til 2017, som viser antall ferdig etterforskede saker, og antall tiltaler. Forskere på feltet foretrekker å bruke målet på antall ferdig etterforskede saker fremfor anmeldelser, blant annet fordi oversikten over antallet ferdig etterforskede lovbrudd går lengre tilbake i tid.

– Når både gjerningsperson og offer, og alle vitner gjerne har vært fulle og alle husker dårlig, da er det vanskelig å få brakt på det rene hva som har skjedd.

En tiltale er altså det som tas ut når politiet mener at de kan bevise at en voldtekt har funnet sted, og påtalemyndigheten bestemmer seg for å bringe saken inn for retten.

Antall ferdig etterforskede saker skyter i været fra 1980 og frem til i dag. Antall tiltaler har økt noe i faktiske tall, men har nærmest stått på stedet hvil sammenlignet med hvor mange saker som etterforskes.

– Det åpner seg et gap fra 1980 og frem til i dag. Det er en voldsom avstand mellom de to tallene, sier Hennum.

I det siste året som er inkludert i grafen, 2017, ble 1201 saker ferdig etterforsket. 186 av dem endte med tiltale.

Endret lovverk og endret offentlig samtale

At det tas ut så få tiltaler i forhold til etterforskede saker er del av en internasjonal trend, forteller professor Hennum. Antall anmeldelser går opp, tiltalene følger ikke etter.

Økningen i anmeldelser kan kanskje forklares med at lovverket har endret seg.

I 2000 ble en bestemmelse om sex med noen som er bevisstløs eller ute av stand til å motsette seg sexen flyttet fra en paragraf til en annen i straffeloven, slik at dette nå ble definert som voldtekt. Det er disse voldtektene som ofte omtales som festvoldtekter eller sovevoldtekter. Dette er vanskelige saker for politiet, ifølge Hennum. Nesten 45 prosent av de anmeldte voldtektene i 2017 var det politiet kaller festrelaterte voldtekter, ifølge tall fra Kripos.

– Når både gjerningsperson og offer, og alle vitner gjerne har vært fulle og alle husker dårlig, da er det vanskelig å få brakt på det rene hva som har skjedd. Det er ikke vanskelig å finne ut at seksuell omgang har funnet sted, men var det frivillig eller ikke? Normaltilstanden er at to personer som går inn på et rom på fest og ligger med hverandre gjør det frivillig. Så skal politiet plukke ut de tilfellene der det ikke var frivillig. Politiet har ofte ingen gode bevis, sier jussprofessoren.

Hennum tror også at vi snakker om voldtekt på en annen måte i dag enn for 40 år siden. Det endrer ikke hvilke bevis som finnes i sakene, men det kan endre antall anmeldelser.

Også Kripos fastslår at økningen i anmeldelser kan skyldes større åpenhet i samfunnet, men også høye forventninger til at politiet prioriterer voldtekt.

Ressurser til politiet og snakk med ungdommen

Så hva gjør man med et slikt problem, ifølge en garvet jussprofessor?

– Det er mye arbeid man gjør forgjeves her i livet, sier Hennum, og viser til NOU 2008:4 Fra ord til handling: Bekjempelse av voldtekt krever handling.

– Jeg satt i utvalget som laget den NOU–en. Spørsmålet om samtykke var ikke oppe til diskusjon da, men vi diskuterte masse tiltak som kunne blitt satt i verk. Denne utredningen har ligget i en skuff, og den tror jeg det har vært lås på, i 11 år.

Å skylde på politiet har lite for seg, mener Hennum. De gjør så godt de kan gitt dagens ressurser. Disse burde imidlertid økes, og det burde knyttes mer prestisje til å jobbe med slike saker.

Så må det snakkes mer om.

– På kriminologistudiet snakker de kanskje mer om dette, men jeg vet hvor lite vi snakker om voldtekt på jussen. Det er ikke et stort tema hos oss, bare en paragraf blant mange studentene skal lære.

Og ungdommen må snakkes med.

– Det gjøres i liten grad, og lite systematisk, ifølge Hennum.

Seksuallovgivning er i stadig endring

– For kriminologer og rettssosiologer er det ekstra interessant å se på seksuallovgivning, sier professor May–Len Skilbrei, som altså er nettopp kriminolog og sosiolog.


– Hvis man vil gjøre noe for voldtektsofrene så må det være noe annet enn straffesaker, som altså har et helt annet formål, sier professor i kriminologi Mai Len Skilbrei. Foto: Ida Irene Bergstrøm/Kilden kjønnsforskning.no.

– Historisk er dette en lovgivning som har endra seg mye, og kapittelet om seksuallovgivning i straffeloven er i stadig endring. Dette handler om at hvordan vi ser på seksualitet og kjønn endrer seg, og grensen mellom det som er privat og offentlig endrer seg.

De siste 40 årene har det vært dramatiske endringer i hva som reguleres i straffeloven, ifølge professoren.

– Seksuallovgivningen er ikke skrevet i sten, dette er et område med store samfunnsendringer.

I tillegg er slik lovgivning interessant å studere, fordi befolkningen gjerne har høye forventninger til loven og hva den skal løse. Og til seksualiteten.

– Seksualitet er et område som fremstår som mer og mer viktig for personlig utvikling og integritet. Da får også loven på området ekstra sterk betydning, sier Skilbrei.

– De siste 40 åra har det vært jevnlig diskusjon av hva som skal være med i denne loven. Jurister har sittet og diskutert hva som skal regnes som voldtekt, anal penetrasjon, gjenstander, skal det med? Så hele dette kapitelet er en avklaring av hva vi forstår som sex i samfunnet, og hva som er krenkende når det gjelder sex i samfunnet.

Loven speiler ikke erfaring og følelser

Heller ikke Skilbrei tror at en samtykkeparagraf vil gi ønsket endring.

– Vil en ny måte å definere voldtekt på endre måten politiet jobber? Hvordan dommere dømmer? Antageligvis ikke. Det er veldig mange andre ting man kan gripe fatt i enn straffeloven. Det er ikke uvanlig at når man først begynner å diskutere lovendring, så blir det den store løsningen. I stedet for at vi snakker om alle de andre mulighetene vi har til å forebygge.

Samtidig er det altså slik at lov og rett er uttrykk for kultur.

– Det kan se ut som slik lovtekst ikke virker like direkte forebyggende som noen debattanter ser ut til å forutsette.

– Kanskje kan det gjøre at man kan kommunisere tydeligere med ungdom, at det kan uttrykke en norm som kan påvirke handling på lang sikt. Lover kan endre samfunn, ikke bare fordi noen gjør noe eller ikke gjør noe, men fordi det endrer måten vi som samfunn forstår oss selv og andre.

Men Skilbrei advarer mot å binde samtalen om voldtekt til det som står i straffeloven.

– Loven er teknisk, den skal treffe noe distinkt og brukes i retten av jurister og dommere. Det er ikke rart at den ikke matcher folks erfaringer og følelsesliv. Samtalen om seksualitet bør dessuten ikke bare handle om hva som er innafor og utafor loven.

Samtykkelover i andre land

Skilbrei fulgte debatten om en samtykkeparagraf i Sverige tett.

– I debattene som ledet frem til vedtaket skulle man tro det ikke fantes noen andre land i verden som hadde en samtykkelov. Det ble sagt at det var viktig for verden at Sverige innførte dette, som om Sverige fant opp samtykkeloven, sier Skilbrei.

Hun mener det er viktig å se til erfaringer fra land der de har hatt samtykkebasert lovgivning lenge for å lære av deres erfaringer, og for å justere våre forventninger til en slik lov.

– Man hadde samtykkelov i England for 200 år siden uten at det gjør at vi tror voldtekt ble håndtert på en god måte da. Og i dag har land som India og mange andre tidligere engelske kolonier samtykkelover, men har samtidig mange eksempler på at utsatte ikke blir trodd og at samtykke regnes som vanskelig eller umulig å bevise. Sør-Afrika har for eksempel høye voldtektstall, men har også samtykkelovgivning. Så det kan se ut som slik lovtekst ikke virker like direkte forebyggende som noen debattanter ser ut til å forutsette.

Dessuten mener altså mange at samtykke er en del av norsk lov, selv om det ikke står der i selve paragrafen.

– Jurister bruker fortolkninger gitt i forarbeidene og tidligere dommer til å selv anvende loven, derfor vil de eksplisitt drøfte om tvang har funnet sted ved å lete etter tegn på manglende samtykke. Slik er det på mange rettsområder. Spørsmålet er om det er et problem eller ikke.

Er det riktig at alle bør anmelde?

Til tross for den lave andelen tiltaler, og at man ikke vinner frem i retten, har aktivister gjerne ment at det er viktig at voldtekter anmeldes – slik at samfunnet forstår omfanget på problemet.

– Dette diskuterer vi for lite, sier Skilbrei.

– Det snakkes mye om at alle bør anmelde, og det kan gi et inntrykk av at det å anmelde er det man skal gjøre og som er det beste for alle parter. Men så blir saken bare henlagt, det er det som skjer med de aller fleste. Det er ikke sikkert det er så greit å oppleve for alle.

Skilbrei viser blant annet til de store nettsakene som politiet har avdekket de siste årene, der en enkelt sak gjerne har resultert i at det rulles opp flere hundre potensielle ofre. I Kripos’ siste rapport fra 2017 har disse sakene ført til innføring av en ny kategori i statistikken, voldtekt over internett.

– Her har vi eksempler på at folk som i utgangspunktet ikke har følt seg krenka har blitt kontaktet av politiet og fortalt at de har blitt voldtatt. Hva tjener man på å se seg selv som voldtatt eller at andre ser en som voldtatt?

De undersøkelser som finnes der offer og fornærmede blir spurt om hvordan de har opplevd rettssaken gir svært ulike svar. En rettssak er i utgangspunktet en konflikt mellom samfunnet og en som har utført en straffbar handling, understreker både Hennum og Skilbrei.

– Så at flere og flere skal regne seg som voldtatt – det er også viktig å diskutere. Er statens og individets interesse alltid sammenfallende her? Hvis man vil gjøre noe for ofrene så må det være noe annet enn straffesaker, som altså har et helt annet formål, sier Skilbrei.

Samtykkeparagraf vil speile folks rettsoppfatning

En av organisasjonene som mener at Norge bør innføre en samtykkeparagraf er altså JURK, Juridisk rådgivning for kvinner.

To representanter for JURK innledet også på seminaret om voldtektsdefinisjonen.

JURK var i vår på norgesturne og reiste rundt på videregående skoler for å snakk om voldtekt.

– Når vi er ute på skolene og spør hva en voldtekt er, så svarer ungdommene at voldtekt er ufrivillig sex. Det er en vanskelig overgang fra dette enkle svaret, til det loven sier, fortalte Assia Chelaghma fra JURK.

– Jeg har ingen tro på at en samtykkeparagraf vil føre til at flere blir dømt, bevisproblemene vil være de samme selv om man endrer loven.

– Det ligger implisitt i norsk lov at det er straffbart å ha sex uten samtykke, men det er ikke det som står der. Loven er lite egna til informasjon. En samtykkeparagraf vil gjenspeile folks rettsoppfatning bedre.

JURK mener også at en endring kan gjøre det lettere å straffeforfølge saker, og at det vil gjøre det lettere for både offeret og gjerningspersonen å forstå at det som skjedde var voldtekt.

– Vi lager ikke straffeloven ut ifra hva som kan etterforskes. Loven skal handle om det som er straffbart, sier Chelaghma.

Et realt argument

I tilfelle det skulle være noen tvil, understreker Hennum at hun og professor Skilbrei og aktivistene som vil ha samtykkeparagraf er enige i utgangspunktet.

–Man kan lett fortolkes som at man synes det er greit at det foregår voldtekt, om man stiller spørsmål ved sånne ting. Det syns vi ikke. Men vi diskuterer hva samfunnet gjør og bør gjøre.

JURKs argument om at det er vanskelig å kommunisere dagens lovgivning på voldtekt til ungdommen synes Hennum er et av de beste argumentene for en lovendring hun har hørt så langt.

Forarbeidene til Islands samtykkelov skal visstnok ha fokusert kun på normer og holdninger – ingen håp om at flere vil bli straffeforfulgt. Hennum synes det er måten å argumentere på, dersom loven skal endres.

– Jeg har ingen tro på at en samtykkeparagraf vil føre til at flere blir dømt, bevisproblemene vil være de samme selv om man endrer loven. Så dette løser ikke grunnleggende problemer. Men bedre samsvar i lovgivningen og muligheten til å forklare folk hva som er lov og ikke lov er viktig, sier jussprofessoren.

– Men så tenker jeg, hvor mange av dere har lest straffeloven da? Straffloven er kanskje et lite egna kommunikasjonsmiddel. Men argumentet om samsvar og god systematikk i lovgivningen er et realt argument.

Saken ble først publisert hos forskning.no 8. september


Hør Ragnhild Hennum og Anne Bitsch om voldtekt og lovgivning i Kjønnsavdelingen episode 1: Voldtekt