Domstolene diskriminerer: Lavere straff hvis du er etnisk norsk og hvit, og voldtar innendørs

Domstolene diskriminerer: Lavere straff hvis du er etnisk norsk og hvit, og voldtar innendørs

En gjennomgang av straffeutmåling i voldtektssaker i Norge finner systematisk diskriminering av kvinner og minoritetsmenn.
Mer om Voldtekt
Mer om Juss
Marit Elisabeth Klemetsen og Anne Bitsch' gjennomgang av voldtektsdommer i Norge viser at det forekommer urettmessig forskjellsbehandling i norske domstoler ut i fra synsing, følelser og stereotypier om kvinner og minoriteter

En systematisk gjennomgang av 176 voldtektssaker fra 2011 og 2012 finner følgende:

  • Dersom du voldtar noen i det private rom, altså innendørs, får du 30 prosent lavere straff enn om du voldtar noen i det offentlige – i en park, på gata, i en taxi eller lignende.
  • Dersom du er hvit etnisk norsk får du 20 prosent lavere straff, enn overgripere som har minoritetsbakgrunn.
  • Dersom du voldtar noen på fest, får du 20 prosent lavere straff, enn om voldtekten ikke finner sted i festrelatert sammenheng. 
  • Dersom du voldtar noen du kjenner eller har en relasjon til før voldtekten, får du 18 prosent lavere straff enn dersom du voldtar noen du ikke har noen relasjon til.

Fikk hakeslepp av egne forskningsfunn

Etter å ha gjort forskningsdesignet sitt stadig mer finkornet, og justert for alt som måtte kontrolleres for av lovendringer og rettslige bestemmelser hadde ikke Anne Bitsch, doktorgradsstipendiat ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning i Oslo, forventet å finne noe som helst av statistisk betydning.

– Jeg underdriver ikke når jeg sier jeg fikk hakeslepp da de første estimatene begynte å tikke inn og omfanget av det analysen slo fast gikk opp for meg. Det er skremmende og rystende.

Sammen med samfunnsøkonom Marit Elisabeth Klemetsen har Bitsch publisert de første funnene fra sin doktorgradsforskning i artikkelen The legal grading of sexual citizenship: sentencing practices in Norwegian rape cases, i tidsskriftet Gender, Place & Culture.

– For en som ikke er jurist er rettssystemet vårt til dels en utilgjengelig kultur, og et vanskelig univers å sette seg inn i. Underveis i feltarbeidet har jeg tatt kurs i blant annet strafferett på Columbia University og drøftet studien og forskningsdesignet med mange kompetente jurister som har gitt meg innspill, forteller Bitsch, som har forsket på rettssystemets håndtering av voldtektssaker de siste seks årene.

Tallenes tale

Konklusjonen fra Bitsch og Klemetsens forskning er at norske domstolers straffeutmåling i voldtektssaker baserer seg på et uuttalt normativt hierarki: Voldtekter som begås av fremmede i offentlige rom er på toppen av dette hierarkiet. Voldtekter som begås innendørs, gjerne på fest, og av noen som kjenner offeret, anses som minst alvorlig, nederst i hierarkiet.

Påstanden om at det er slik, har vært fremsatt i media i lang tid. Internasjonal forskning har funnet tilsvarende mønster i blant annet USA og Storbritannia. Med sin nye forskning kan imidlertid Bitsch og Klemetsen fremlegge statistikk på at slik urettmessig forskjellsbehandling finner sted også i Norge.

– Flere ofre har stått frem og fortalt om sine erfaringer med å vitne i retten og hvordan de har opplevd å ikke bli møtt sånn som de hadde håpet.  Det var behov for kvantitativ forskning som kunne hjelpe oss å forstå alle enkeltsakene som har versert i media de siste årene, sier Bitsch.

– Vi har ant konturene av dette lenge, men ikke hatt et godt nok grunnlag for generalisering. Vår studie er et bidrag i den retningen, men den avdekker ikke hva som skjer i tingrettene og hos politiet.

Diskriminering er forskjellsbehandling uten lovhjemmel, som rammer en person fordi vedkommende er kvinne eller etnisk minoritet. Etter alt å dømme forekommer slik urettmessig forskjellsbehandling i norske rettssaler.

Institusjonell sexisme og rasisme

Bitsch og Klemetsen slår fast at voldtektsofre i Norge ikke har lik tilgang på rettssikkerhet. Hvis de hadde det, ville ikke forhold som hvor voldtekten fant sted, hvem som ble voldtatt og hvem overgriper er ha noe å si for straffeutmålingen.

– Vi tar utgangspunkt i Diskrimineringsloven og Likestillingsloven. Disse lovene slår fast at diskriminering er forskjellsbehandling uten lovhjemmel, som rammer en person fordi vedkommende er kvinne eller etnisk minoritet. Etter alt å dømme forekommer slik urettmessig forskjellsbehandling i norske rettssaler.

– Dommere skal utvise skjønn. Men skjønn som bevisst eller ubevisst har opphav i stereotypier, og som resulterer i systematisk diskriminering, kan tolkes som både symptom og årsak til institusjonell sexisme og rasisme.

«Jenter og kvinner som har en livsstil der sex handler om rekreasjon heller enn reproduksjon blir tilsynelatende definert som mindre verdige ofre», skriver forskerne i artikkelen.

Norske domstolers praksis i straffeutmåling av voldtektssaker synes videre å «reflektere en holdning om at kvinner burde utøve en sunn og begrenset seksualitet innenfor hjemmets fire vegger, helst med sin faste partner eller ektemann».

– Bakgrunnen for at vi skriver dette er formuleringer i flere av dommene, forteller Bitsch.

– Her kommer et tidvis negativt syn på ungdom, festing og liberal seksualkultur til syne.

Farlig å feste? 

For det å dra på fest er å forstå som et risikoprosjekt. Her kan menn, ifølge dommer forskerne har lest, komme til å voldta kvinner ved et uhell. Eller fordi de er umodne.

– Også voldtekter med betydelig bruk av vold og som bærer preg av at overgrepet var planlagt, konstrueres i blant som om det har vært et spørsmål om å bedømme hvorvidt mannen hadde en berettiget forventning om sex, forteller Bitsch.

43 prosent av voldtektene i materialet var relatert til fest. 

«En alternativ tolkning», skriver Bitsch i artikkelen, «som er så godt som usynlig i dommene, er at slike voldtekter er alvorlige overgrep på en persons seksuelle autonomi, og at de skjer i konteksten av en kultur gjennomsyret av hvite mannlige privilegier og seksuell objektivering av kvinner».

Også voldtekter med betydelig bruk av vold og som bærer preg av at overgrepet var planlagt, konstrueres i blant som om det har vært et spørsmål om å bedømme hvorvidt mannen hadde en berettiget forventning om sex.

– Festvoldtekt er et nytt begrep som har etablert seg i forskning og media. Hva er det med festvoldtektene? Er det lavere straff for å voldta på fest fordi det er vanskeligere å bevise?

– Ja, hva er det med festvoldtektene? Det lurer vi også på. Vi kan med sikkerhet avvise at det har å gjøre med bevisets stilling, ettersom vi kun ser på saker som har endt med dom. Dersom bevisene ikke er sterke nok må retten frifinne, ikke gi lavere straff, sier Bitsch.

– Som samfunn strever vi fremdeles med å anerkjenne kvinners rett til å bestemme over sin kropp, også når de drikker seg fulle og går på fest. Det kan godt hende det å drikke seg full og flørte innebærer en viss risiko, men retten må alltid ha som utgangspunkt at festing er lovlig. Det er ikke ofrene som skal sitte på tiltalebenken, det er den personen som har hatt sex med en annen mot vedkommendes vilje.

– Men kan det hende at gutter i disse situasjonene faktisk ikke forstår at de voldtar noen? Og at vi derfor får formuleringer om uhell og umodne gutter i dommene?

– Ja, det kan tenkes. I enkelte dommer velger man da også å dømme noen for grovt uaktsom voldtekt, som har lavere strafferamme. Men det finnes også eksempler på personer som er dømt for forsettlig voldtekt der man likevel får inntrykk av at domstolen ikke synes det er så klanderverdig eller merkelig at en mann hadde sex med en bevisstløs kvinne. Utgangspunktet synes i flere saker å være at kvinnen har samtykket til det motsatte er bevist, og dessuten har ansvar for å vokte sin seksualitet.

Hør blant annet Anne Bitsch snakke i vår podkast Kjønnsavdelingen episode 1 med tema voldtekt

Størst strafferabatt for voldtekt innendørs

Den største strafferabatten finner forskerne der voldtekten foregår i en privat setting eller innendørs. Dette ga 30 prosent lavere straff sammenlignet med voldtekt i det offentlige rom, for eksempel en park, en tursti, en bakgate, en taxi, en byggeplass e.l. 

– Staten har et stort forbedringspotensial i å anerkjenne seksuell vold som begås i privatsfæren, sier Bitsch.

Hun reagerer på at det funnet som er blåst opp i mediedekningen av forskningen er 20 prosent strafferabatt for hvite etnisk norske menn, sammenlignet med menn som har minoritetsbakgrunn. Funnet om diskriminering av kvinner som voldtas i private rom er større og mer statistisk signifikant, på 30 prosent. Hele 77 prosent av voldtektene i materialet fant sted i det private rom. Men dette nådde ikke avisenes overskrifter.

– Vi finner at vold i private rom konstrueres som mindre alvorlig, sier Bitsch.

– Rettssystemet er normavsendere, deres avgjørelser påvirker folks holdninger til kjønn, makt, seksualitet og rettferdighet. Det har en enorm symboleffekt å systematisk avdramatisere den seksuelle volden som er mest utbredt, og som i overveiende grad rammer kvinner.

Det vanskeligste å måle 

Men det er altså etnisitet mange har hengt seg opp i. Litt over halvparten av overgriperne, 53 prosent, er kategorisert som menn med minoritetsbakgrunn.

Etnisk norske menn får i gjennomsnitt 43 prosent lavere straff enn de med minoritetsbakgrunn. Når forskerne kontrollerer for relevante omstendigheter får disse hvite, norske majoritetsmennene fremdeles 20 prosent lavere straff enn de med etnisk minoritetsbakgrunn. 

– Denne variabelen var den vanskeligste å måle, men vi fant en løsning som vi står inne for, forteller Bitsch.

– Vi har sett på hvordan etnisitet virker sammen med oppfatninger om normalitet.

En andregenerasjons pakistaner med norsk statsborgerskap ble for eksempel kategorisert som etnisk minoritet. En hvit svenske derimot ble kategorisert som etnisk majoritet, fordi retten ikke tolker den hvite svenske overgriperens etnisitet som annerledes enn majoriteten.

Forskerne har brukt følgende sjekkliste for å krysse av for etnisk minoritet:

  • Tiltaltes nasjonalitet eller regionale tilknytning nevnes eksplisitt i dommen
  • Dommen nevner at vedkommende er innvandrer, ikke forstår norske verdier, eller lignende formuleringer
  • Dersom etnisitet, navn på tiltalte eller kulturelle verdier ikke nevnes, har forskerne sporet opp tingrettsdommene, kontaktet forsvarsadvokaten og bedt om å få etnisitet opplyst, eller latt være å føre opp etnisitet, hvilket medfører at saken ikke inkluderes i estimeringen.

– Vi har vært veldig samvittighetsfulle når det gjelder etnisitetsvariabelen. Flere av dommene har jeg lest tre ganger, forteller Bitsch. 

Funnet vårt er altså at voldtekter begått av etniske minoriteter i snitt dømmes strengere, selv om de relevante omstendighetene ellers er de samme.

Etnisitet, ikke omkringliggende faktorer

En innvending som fremkom i media, var at voldtektene begått av etniske minoriteter skal ha vært grovere enn de begått av de etnisk norske, noe som da rettferdiggjør strengere staff.

Marit Elisabeth Klemetsen har doktorgrad i samfunnsøkonomi. Hun og samfunnsgeograf Anne Bitsch møttes for noen år tilbake på et Phd-kurs på Blindern om forskningsetikk– og metode.

– Vi kontrollerer for relevante faktorer, forsikrer Klemetsen, og forklarer:

– Dersom voldtekter begått av etniske minoriteter er mer voldelige enn andre voldtekter, så har vår modell tatt hensyn til dette – det kan modellen gjøre ettersom det finnes eksempler på grove voldtekter begått av både etniske minoriteter og av etnisk norske. Funnet vårt er altså at voldtekter begått av etniske minoriteter i snitt dømmes strengere, selv om de relevante omstendighetene ellers er de samme.

– Vi finner at det er etnisiteten i seg selv som spiller en rolle, og ikke hvor grov voldtekten er – som jo gir legitim grunn til forskjellsbehandling. Dette gjelder selvsagt også for de andre kategoriene vi undersøker, understreker Klemetsen.

– Ingen statistiske modeller er perfekte, og kvantitative studier er ofte tjent med å bli fulgt opp av nærgående kvalitative analyser, supplerer Bitsch.

Slike kvalitative analyser vil hun selv bidra med i kommende publikasjoner fra doktorgradsarbeidet sitt, som inkluderer observasjoner av 15 rettssaker og 10 dybdeintervjuer med forsvarsadvokater.


Marit Elisabeth Klemetsen og Anne Bitsch’ tilsvar til dommeruttalelsene om forskningen deres i VG ligger bak betalingsmur. Faksimile: pluss.vg.no

Avviser kritikk 

I en artikkel i VG avviser to dommere forskningsresultatene.

Rune Bård Hansen, lagdommer i Agder lagmannsrett, og tingrettsdommer i Oslo, Ina Strømstad, mener konklusjonene er misvisende. De hevder at ulikheten i straffenivåer antagelig kan forklares ut i fra andre forhold enn de kategoriene forskerne opererer med.

– Jeg stiller meg uforstående til disse påstandene, sier Bitsch.

– Vår studie er meget stringent og tar høyde for at det finnes gode grunner til å øke eller redusere straff. Studien vår handler ikke om forskjellsbehandling, men om illegitim forskjellsbehandling. Enten har de ikke lest artikkelen ordentlig, eller også forstår de ikke hva våre statistiske analyser faktisk gir av muligheter til å ta hensyn til relevante omstendigheter og å måle effekten av hver enkeltfaktor.

– Vi er positive til kritikk, legger Klemetsen til.

– Men akkurat denne kritikken er feilslått.  Dommerne peker blant annet på at formildende omstendigheter gir lavere straff. Det stemmer, og dette er tatt hensyn til i vår modell. Vi finner at formildende omstendigheter gir 30 prosent straffereduksjon. Utover dette, og tilsvarende straffeøkning og –reduksjon som følge av et antall andre lovbestemmelser, finner vi altså i snitt ytterligere straffereduksjon, for eksempel når tiltalte er etnisk norsk.

Klemetsen og Bitsch presiserer at studien ikke sier noe om hvorfor diskriminering skjer. Den viser kun at den forekommer.

– Dette skyldes ikke nødvendigvis uvilje hos dommerne, sier Klemetsen.

– Forskjellsbehandling, stereotypisering og diskriminering er noe som gjerne skjer ubevisst. Alle mennesker stereotypifiserer andre mennesker daglig. Vi håper at bevisstgjøring av dette vil medføre mindre urettmessig forskjellsbehandling. En debatt om dette er dermed sunt.

Alle mennesker stereotypifiserer andre mennesker daglig. Vi håper at bevisstgjøring av dette vil medføre mindre urettmessig forskjellsbehandling.

Menn med minoritetsbakgrunn overrepresentert

– Over halvparten av overgriperne i materialet har minoritetsbakgrunn. Dette er en sterk overrepresentasjon i forhold til antall personer med minoritetsbakgrunn i Norge. Hvorfor er det sånn?

– Det kan det være flere grunner til. Den mest opplagte er at kriminalstatistikken faktisk speiler det totale kriminalitetsbildet, at minoritetspersoner begår flere lovbrudd enn majoritetspersoner. Helt så enkelt er det imidlertid ikke, sier Bitsch. 

– Det korte svaret er at det er godt mulig at minoritetspersoner begår flere voldtekter enn andre, men at vi ikke med sikkerhet kan si noe om det. Det lange svaret handler om at rettssystemet fungerer som en silingsmekanisme, både juridisk og sosiologisk sett. De sakene og personene som kommer i berøring med justissektoren er stert selekterte.

De stereotypiene som fører til at det å være etnisk norsk og hvit gir strafferabatt, og at det å voldtas av noen man kjenner eller på fest anses som mindre alvorlig enn å voldtas på gata, kan med andre ord også påvirke hvem det er som ender med å bli anmeldt, etterforsket og tiltalt.

– Om man ikke kjøper den forklaringen, kan en alternativ forklaring være at minoritetspersoner er mer kriminelle enn majoritetspersoner, punktum. Det er både riktig og feil. I rene tall er minoritetspersoner overrepresentert på den generelle kriminalitetsstatistikken i forhold til hvor stor andel de utgjør av befolkningen. Ifølge SSB daler betydningen av innvandrerbakgrunn betraktelig når man blant annet kontrollerer for klasse, sosial marginalisering (rus, ingen eller lav utdanning), alder og kjønn. Sagt på en enkel måte er det gjerne unge menn i byene som begår mest kriminalitet.

Et systematisk og omfattende arbeid

Kari Stefansen, forsker ved Høgskolen i Oslo, har lest artikkelen til Bitsch og Klemetsen. Stefansen har selv lang erfaring med forskning på ungdom, seksuelle krenkelser og voldtekt. Hun reagerer på at dommerne i VG-oppslaget avviser funnene.

– Det er mye synsing om hva som skjer i rettsapparatet, og det er ingen tjent med. Bitsch og Klemetsens artikkel bygger på et omfattende arbeid der forskerne har gått systematisk til verks, sier Stefansen.

– Det er bra at forskning blir diskutert, og det kan sikkert finnes ulike tolkninger. Å kategorisk avvise resultatene er uheldig. Det gir inntrykk av at dommere ikke er interesserte i forskningen.

Stefansen håper studien til Bitsch og Klemetsen kan gjøre aktørene i rettsapparatet mer bevisste på utenomrettslige forhold som kan påvirke vurderingene deres.

– Samtidig er det viktig med mer forsking på dette før man eventuelt vurderer tiltak.

Men deler av systemet funker

Bitsch og Klemetsen understreker at det også finnes en del oppløftende funn i studien. Dommerne synes å vektlegge de legale faktorene i tråd med lovgivers intensjoner, ved at straffen reduseres der den skal reduseres og økes der den skal økes.

Blant annet gir formildende omstendigheter i snitt 30 prosent straffereduksjon, mens skjerpende omstendigheter gir 35 prosent økning.

Grov uaktsomhet gir i snitt 71 prosent reduksjon, ufullbyrdede forsøk gir 41 prosent reduksjon, mens samleie eller planlagt voldtekt gir 29 prosent økning.

I tråd med skjerpingen av straffene som fant sted i 2010 har straffenivået økt. Rettssystemet anerkjenner i større grad alvoret av integritetskrenkelsen i å bli utsatt for seksuelle overgrep når man sover eller er bevisstløs. Voldtektene som ble begått etter endringene har i snitt fått 47 prosent strengere straff sammenlignet med voldtekter begått før disse endringene.

 

Artikkelen ble oppdatert onsdag 5. april, for å rette opp en feil. I tidligere versjon, i avsnittet Det vanskeligste å måle, sto det at «Dersom etnisitet ikke nevnes eller kan oppspores, antas overgriper å høre til majoriteten.» Dette medførte en uklarthet som nå er rettet opp: dersom etnisitet ikke har vært mulig å oppspore har saken ikke blitt inkludert i estimeringen.