Kvinner er mer utsatt for grov partnervold

Kvinner er mer utsatt for grov partnervold

Kvinner er mer utsatt for grov og gjentakende vold i parforhold enn menn, viser ny studie. Som man måler volden får man svar, mener Margunn Bjørnholt og Hannah Helseth.
Rapporten Vold i parforhold – kjønn, likestilling og makt viser at kvinner er mer utsatt for grovere vold, og i større grad frykter å bli skadet eller drept.

«Og så kommer han bort, da, og oppunder, innunder kjolen og på pupper og alt, da. Det var jo kjempefornedrende». Opptrinnet fant sted under et viktig arrangement, foran ansatte som kvinnen var leder for. Men da hun snakket med vennene sine etterpå, fant hun ut at de ikke hadde lest noe problematisk inn i situasjonen. De så en forelsket mann.

Eksempelet blir fortalt av sosiologene Margunn Bjørnholt og Hannah Helseth ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) under lanseringen av rapporten Vold i parforhold – kjønn, likestilling og makt 20. juni. De har sett på hvordan vold i nære relasjoner fordeler seg mellom kvinner og menn. Er ett kjønn mer utsatt enn et annet?

Et kjønnsperspektiv på vold

Dette var ett av spørsmålene Bjørnholt og Helseth har undersøkt i studien. Den består av kvalitative intervjuer med voldsutsatte kvinner og menn, en litteratur- og teoristudie og en reanalyse av data fra rapporten Vold og voldtekt som kom i 2014.

– Trenger vi flere rapporter om kjønnsperspektiver på vold?

– Vi har ikke mange studier som undersøker vold i et kjønnsperspektiv. Hvilken betydning kjønn har og burde ha for å forstå vold i parforholdet er en debatt som har pågått både politisk og faglig fra 1970-tallet fram til i dag. Vi argumenterer for at kjønnsperspektivet er helt avgjørende for å få et riktig bilde av fenomenet, sier Bjørnholt.


Margunn Bjørnholt har vært prosjektleder for studien Vold og voldtekt – kjønn, likestilling og makt. Foto: Anita Haslie

Rapporten viser at kvinner er mer utsatt for grovere vold, og i større grad frykter å bli skadet eller drept.

– Kjønnsperspektivet handler både om hyppighet og om ulik grad av utsatthet. Med en gang man spør om kjønn, undersøker man også samfunnets betydning for vold i parforholdet, sier Helseth.

Situasjonen informanten over opplevde, er ifølge rapporten et eksempel på «dominerende beføling». «Dominerende beføling» er bare en av mange former for vold. De finner at et viktig aspekt ved vold i parforhold, er seksualisert vold. Helseth forteller at i et asymmetrisk voldelig forhold kan også små hendelser være symbolske og truende.

To tredjedeler av de intervjuede kvinnene hadde opplevd seksuell vold i forholdet og en tredjedel var blitt voldtatt av partner.  

– Seksuell vold er en veldig kjønnet voldsform som nesten bare kvinner opplever. Man kan ikke forske på vold i parforhold uten å ta dette med, sier Bjørnholt.

Voldsutsatte mødre

Kvinner er også spesielt utsatte for vold under graviditet, fødsel og barsel, viser studien. Derfor er det bra at kvinner blir spurt om vold i svangerskapsomsorgen, sier Bjørnholt. Samtidig er hun kritisk til kortere liggetid for kvinner etter fødsel. Det kan gjøre at kvinner som har opplevd seksuell vold ikke får god nok hjelp, sier hun.

– Det er kjent at traumer etter seksuelle overgrep kan vekkes til live under fødsel. En betydelig andel kvinner som kommer til sykehus for å føde vil ha slike erfaringer, og en god fødsels- og barselomsorg vil være viktig for å redusere konsekvensene.

Vår studie indikerer at det kan være tilfeldig om kvinnene får hjelp eller om hjelpeapparatet bidrar til at volden fortsetter.

Et annet viktig funn i rapporten er at voldsutsatte mødre kan være i en særlig vanskelig situasjon.

Frykten for at en voldelig og ustabil partner skal gjøre noe mot barna kan også bidra til at kvinner ikke tør å bryte ut av forholdet. Det kan handle om økonomisk kontroll fra ekspartneren, barnefordeling og samvær.

 – Vår studie indikerer at det kan være tilfeldig om kvinnene får hjelp eller om hjelpeapparatet bidrar til at volden fortsetter, sier Helseth.

For en del av kvinnene blir foreldresamarbeidet med den voldelige ekspartneren en videreføring av volden, forteller hun.

Kjønnede mønstre

Blant de intervjuede er 28 kvinner og 9 menn. 26 av kvinnene lever i heteroseksuelle forhold, og to i lesbiske. Syv av mennene levde også i heteroseksuelle forhold, én i et homofilt forhold og én i et forhold der partneren byttet kjønnsidentitet, fra hun til han. Halvparten av informantene ble rekruttert gjennom sosiale medier. Den andre halvparten ble rekruttert fra respondentene som deltok i omfangsundersøkelsen Vold og voldtekt.


Hannah Helseth har vært med på å analysere funnene fra studien Vold og voldtekt – kjønn, likestilling og makt og på å skrive rapporten. Foto: Eivind Volder Rutle

Omfangsundersøkelsen fant at «like mange menn (16,3 prosent) som kvinner (14,4 prosent) rapporterte mindre alvorlig partnervold noen gang i livet». Men da Bjørnholt kontaktet menn som hadde oppgitt minst én negativ erfaring med partner var det mange som ikke husket noe. Det viser at det er viktig å også undersøke omstendighetene rundt volden, forteller hun.

 – Og blant dem som hadde noe å fortelle, hadde noen ganske minimale opplevelser som det ikke er sikkert at skal regnes som vold. Det at menn i mindre grad husker hendelser som er registrert som vold i omfangsstudier, er kjent fra andre studier, sier Bjørnholt.

 – Grunnen til at det er slik, vet vi ikke. Det kan skyldes at det er mindre koblet til frykt. Det er også kjent at en del av det som rapporteres som mild vold i studier ved nærmere undersøkelser viser seg ikke å være vold. Det kan være vennskapelig knuffing, dytting og liknende som ikke var ment som, og heller ikke ble oppfattet som, vold. Noen andre studier finner at slik overrapportering av mild vold er høyere for menn.

Bjørnholt presiserer at deres materiale er for lite til å si noe om det er et slikt mønster, og hun mener at det er behov for mer forskning på dette.

– Enkeltepisoder må settes inn i en sammenheng for at man skal forstå hvor alvorlige de er. Hvem har makt og avmakt i parforholdet? Hvis du er redd, eller til og med livredd for partneren din, påvirker jo dette dynamikken i forholdet på ganske dramatiske måter. Da kan et kontrollerende blikk eller kommentar være nok til å opprettholde undertrykkelsen, sier Helseth.

De to rapportforfatterne bruker derfor tid i rapporten på hvordan man skal definere vold. Er handlinger i seg selv nok? Svaret er både ja og nei, ifølge Helseth og Bjørnholt: det handler også om kontekst.

Ekstraordinær kjærlighet

Forskerne finner at en betydelig andel av de voldelige partnerne ifølge informantene har rus- eller psykiske problemer. Psykologiske og kjønnede forklaringer kan supplere hverandre, ifølge Helseth.

På lanseringen forteller hun at noen av informantene som er voldutsatte ser på seg selv som «vanlige». En av informantene beskriver seg selv som en helt «vanlig sportsjente». I møte med en uvanlig person, kan en kjønnet og kulturell forventning om kvinnelig omsorg slå inn.

Kanskje er det enda vanskeligere for en mann å snakke om vold fra en kvinne, enn motsatt.

 – Når vi går inn i et forhold har vi ofte et håp om kjærlighet. Mange blir veldig overrasket og bruker mye ressurser på å forstå hva som egentlig skjer når forholdet tar en destruktiv vending, og vil være villige til å strekke seg langt for å forstå partneren. En av informantene har en forestilling om kjærlighet som «hardt arbeid», som tyder på svært lave forventninger til hva hun skal få ut av relasjonen, sier Helseth.

– Ekteskapsløftet står fortsatt sterkt. I gode og onde dager, ikke sant. Det er en forestilling om kjærlighet der man skal tåle mye. Kombinert med en kjent kulturell dynamikk der kvinner gir omsorg, blir resultatet veldig kjønnet – og det blir vanskelig for kvinner å komme ut av forholdet. Men vi har også eksempler i vår studie på menn som viser stor omsorg for en voldelig kvinnelig partner som sliter, sier Bjørnholt.

Å anmelde volden

Yngvil Grøvdal er også forsker ved NKVTS, og jobber med et prosjekt der hun ser nærmere på hvordan kvinner og menn snakker om at de ikke har anmeldt vold fra partneren.

Hun har tidligere skrevet en rapport om menns erfaringer med å bo på krisesenter. Ifølge Grøvdal er det statistisk sett liten tvil om at kvinner utsettes for mer grov og gjentatt vold i parforhold enn menn.

Flere av mennene som deltok i den kvalitative undersøkelsen om menn på krisesenter hadde imidlertid også vært utsatt for alvorlig, og gjentatt vold. Og de opplevde det uforutsigbare livet som svært vanskelig. Det var også eksempler på menn som var redde etter bruddet. Enkelte av mennene i det pågående prosjektet har vært utsatt for vold som har påført dem skader og langvarige psykiske ettervirkninger


Yngvil Grøvdal har skrevet rapporten Menn på krisesenter og jobber med et prosjekt der hun undersøker hvorfor menn og kvinner ikke anmelder vold. Foto: Svendby

– Hva slags kjønnede mønstre ser du når menn er voldsutsatte?

– Det er ikke lett for noen å snakke om at de blir utsatt for vold. Men kanskje er det enda vanskeligere for en mann å snakke om vold fra en kvinne, enn motsatt, sier Grøvdal.

– Forskning viser for øvrig at menn gjerne tenker at de bør kunne ordne opp selv, eller de opplever at det blir stilt spørsmål ved at de ikke har gjort det. En mann som forsøkte å anmelde, fikk høre at han måtte ta tak i problemene med ekskonen på egen hånd.

I det pågående prosjektet har Grøvdal også intervjuet menn som regnet med å ikke bli trodd av politiet om de hadde anmeldt.  Mennene så det snarere som sannsynlig at de ville bli tatt for å være den som hadde utøvd volden.

– Jeg har derimot ikke hørt noen av kvinnene i dette prosjektet si at de har vært redde for å ikke bli trodd fordi de er kvinner, sier hun.

– Kan det være fare for å bagatellisere menns erfaringer med vold?

– Det er viktig å ta alle voldsutsatte på alvor. I vår studie fant vi at både kvinner og menn hadde erfaringer med at volden ikke ble sett eller tatt på alvor av politi og hjelpeapparat. Voldsutsatte menn er ikke tjent med at dette blir gjort til en kjønnskamp om offerposisjonen, sier Bjørnholt.

Det er også viktig at definisjonen av vold ikke er så vid at den inkluderer hendelser som ikke bør regnes om vold. Et riktig bilde av omfanget og hvordan volden fordeler seg på ulike grupper, herunder kvinner og menn, er viktig for å kunne nå ut med hjelp, mener hun.

 – Det er uansett ikke slik at det at kvinner er mer utsatt for grov vold utelukker at menn også kan være det, sier Helseth.

Les også:

Menns vald mot kvinner: Ikkje berre eit spørsmål om kjønnsmakt

Voldelige partnere hindrer kvinner i å jobbe