Sosiale medier kan gjøre unge kvinner og menn syke

KRONIKK

Sosiale medier kan gjøre unge kvinner og menn syke

Det er ikke enkelt å finne kloke svar på Google-søk som «for tynne lepper» eller «ikke store nok muskler». Unge kvinner og menn fortjener å møte leger som har forskningsbasert kunnskap om deres problemer, skriver lege Kaveh Rashidi.
Mer om Mannshelse
Mer om Teknologi
– Min pasient tenker kanskje at legen kan gi en forklaring på det hun føler på, men vi vet for lite om effekten av skjønnhetsidealer på helsa. Det finnes ingen retningslinjer for hvordan vi helst bør møte problemet, og det finnes enorme mørketall, skriver Kaveh Rashidi.

«Jeg har det egentlig bra, men …» Unge kvinner er stort sett en frisk befolkningsgruppe. De dukker oftest opp å fastlegekontoret i forbindelse med forebyggende undersøkelser, svangerskapsrelaterte problemer, eller når de kommer med barna sine.

Likevel er det én type konsultasjon blant unge kvinner som har økt i omfang hos meg, der både pasient og lege kan føle seg maktesløse. Rett og slett fordi vi ikke vet hvordan vi skal håndtere problemet.

Føler seg ikke bra nok

Konsultasjonen kan gjerne starte med noe velkjent: At man har vondt i magen, føler seg sliten, deprimert eller simpelthen tror det er noe anatomisk galt med kroppen. Legestudiet har lært meg hvilke spørsmål jeg skal stille, undersøkelser jeg skal gjøre, blodprøver jeg skal ta, og når jeg skal henvise videre.

Forskning på slike plager hjelper meg å diagnostisere og behandle. Men hva gjør jeg hvis alle sykdommer, fysiske og psykiske, kan utelukkes? Jeg har fortsatt en ung kvinne med plager på kontoret.

Vonde følelser kan bli til psykiske lidelser og fysiske plager hvis de ikke håndteres riktig.

Neste steg er å grave dypere i livene deres for å forstå om plagene skyldes noe annet enn det kroppslige. Har du et godt sosialt nettverk? Har du hobbyer du trives med? Er det meningsfylt for deg å gå på skole eller på arbeidsplassen?

Sakte, men sikkert ender vi ofte opp med det jeg mistenkte fra første minutt. Det er jo relativt sjeldent med fysiske, vedvarende plager hos unge kvinner. Når de først oppsøker lege, er svaret gjerne en variant av følgende: «Jeg har det egentlig bra, men jeg føler meg ikke bra, og jeg føler meg ikke bra nok.»

Følelsen av å ikke være verdifull. At man ikke er god nok. En tidløs plage som de fleste en eller annen gang vil kjenne seg igjen i. Men også en truende følelse som kan ødelegge liv hvis den fester seg i sinnet vårt. Vonde følelser kan bli til psykiske lidelser og fysiske plager hvis de ikke håndteres riktig.

Press fra omverdenen

Hvor kommer så følelsen fra? Svaret har to hovedaspekter. Det ene er oss selv, hvordan vår psyke er bygget opp. Vi er alle utrustet ulikt og noen av oss er mer sårbare. Vi kjenner alle vellykkede mennesker som ikke er fornøyde med seg selv, og visa versa. Derfor handler dette delvis om våre indre kvaliteter. Den kan være medfødt eller som følge av oppvekst og miljø, men vi har alle en selvfølelse som vi lever med.

Det andre aspektet handler ikke om det som skjer i vårt eget sinn, men om det vi får fra omverdenen. Det er denne omverdenen, og hvordan den påvirker dagens unge, vi trenger mer forskning på.

For uansett hvor god selvfølelse man er utrustet med, er den i større grad enn tidligere i et konstant møte med omverdenen via Internett og sosiale medier. Dersom omverdenen viser frem idealer vi ikke evner å oppnå, kan det lett føre til at en sårbar og skjør sjel med lav selvfølelse føler seg dårlig.

Bloggere og influensere

Tilbake til pasientene jeg møter. Disse unge kvinnene som kommer til legekontoret med fysiske og psykiske plager, der vi har kartlagt en grunnleggende utfordring: de føler seg utilstrekkelige. Jeg spør disse kvinnene: Hva er det du føler at du mangler?

Mange menn har idealer om muskler, fyldig hår hele livet og en stor penis.

Svarene er ofte knyttet til det bloggere og influensere viser frem på Internett: utseende, popularitet, et opplevelsesrikt liv og andre ting man ser at andre har.

Det er imidlertid ikke bare bloggerne og influenserne det er snakk om her. Naboen og venninna er også vakre, spreke og kontinuerlig lykkelige på sosiale medier. Så hvorfor er ikke jeg det? Noe er galt med meg.

Tenker man disse tankene ofte nok om seg selv, sitter man med mobilen i hånda lenge nok, er det bare et spørsmål om tid før man får fysiske symptomer og i verste fall sykdommer det er vanskelig å bli kvitt. Kanskje det starter med vondt i magen, slitenhet og tristhetsfølelse. Relativt små problemer som kan vokse seg større og føre til for eksempel sosial isolasjon, spiseforstyrrelser eller selvskading.

Færre menn søker hjelp

Dette er selvfølgelig også et problem som rammer menn, men jeg opplever at mannfolka har høyere terskel for å søke hjelp. Det er i seg selv skummelt. Mange menn har idealer om muskler, fyldig hår hele livet og en stor penis. Å være den perfekte arbeidstaker, pappa, kjæreste og kompis føles like uoppnåelig for menn.

Mange unge føler seg for stygge, for svake, for dumme og simpelthen verdiløse.

Men kanskje menn uttrykker det på en annen måte: Vi skader oss oftere med anabole steroider og vi sitter oftere tyve timer i døgnet foran datamaskinen. I Norge er det også sånn at to tredjedeler av selvmord begås av menn. Vi vet rett og slett for lite om årsakene, og det blir forsket for lite på dem.

Det er store mørketall for både gutter og jenter som sitter alene med disse plagene. Det er et drøss av fora på Internett der man åpent kan stille spørsmål til helsepersonell. Spørsmålene viser tydelig hva unge som sitter med mobilen og stiller spørsmål sliter med. Mange unge føler seg for stygge, for svake, for dumme og simpelthen verdiløse.

Mer forskning, mindre Google

Når man har disse plagene er det naturlig å google etter svarene, det er noe de aller fleste av oss gjør når vi føler oss syke. Men det er ikke like enkelt å finne kloke svar på søk som «for tynne lepper» eller «ikke stor nok rumpe» som det er å finne god kunnskap om mer klassiske problemer som «kul i brystet» eller «sure oppstøt».

Den lille kunnskapen som finnes er ikke filtrert og lagt frem på en ryddig og nyttig måte for befolkningen. Googler du etter årsaker til at noe er galt med kroppen eller energinivået ditt, ender du ofte opp med en blanding av useriøse kvinnefora, private tilbydere av kosmetisk kirurgi, alternativbehandlere og annet tøv. Godt begravd finnes kanskje én og annen god kilde til kunnskap.

Tilbake til legekontoret, der jeg sitter vis-à-vis enda en ung kvinne. Hva vet jeg egentlig om plagene hennes? Følelsen av at hun ikke strekker til, jaget etter det uoppnåelige – er det noe nytt eller bare en ny variant av kjente problemer? Er det virkelig flere kvinner som sliter med slike problemer? I hvor stor grad har sosiale medier skylden, og hvilke andre faktorer påvirker unge menneskers psykiske helse?

Disse spørsmålene var ikke vektlagt da jeg studerte medisin, men det blir stadig viktigere for fastleger å ha kunnskap om dem.

Min pasient tenker kanskje at legen kan gi en forklaring på det hun føler på, men vi vet for lite om effekten av skjønnhetsidealer på helsa. Det finnes ingen retningslinjer for hvordan vi helst bør møte problemet, og det finnes enorme mørketall.

Inntil videre får vi fastleger, helsesøstre og annet helsepersonell møte pasientene så godt vi kan. Men før eller siden må vi ha mer forskning som resulterer i konkrete verktøy, tydeligere retningslinjer og bedre kunnskap – både for pasient og behandler.


Les mer om kjønn og helse:

Sunt fokus på helse, eller spiseforstyrrelse i forkledning?

Kjønnsavdelingen episode 4: Kropp og helse

Vi vet for lite om kvinners helse