Individuelle forskjeller viktigere enn kjønn for behandlingen av fanger

Debatt

Individuelle forskjeller viktigere enn kjønn for behandlingen av fanger

Kvinner i fengsel utgjør en minoritet med kortest oppholdstid. De taper likevel ikke i konkurransen om privilegiene, skriver Ragnar Kristoffersen.
Mer om Debatt
Menn kommer samlet sett dårligere ut enn kvinner med hensyn til sentrale tilbud, skriver forsker i Kriminalomsorgens høgskole- og utdanningssenter (KRUS), Ragnar Kristoffersen.

Dette er det siste innlegget i en debatt om soningsforhold i norske fengsler. Lenker til de øvrige innleggene i debatten finner du nederst i saken.

Åshild Marie Vige påpeker i sitt siste innlegg at både menn og kvinner er sårbare i fengsel, og at poenget er ikke å generalisere over forskjeller mellom kvinner og menn i fengsel. Da er det lov å håpe på at man slutter med det. Det var også hensikten med min kronikk på forskning.no.

Jeg er klar over at JURK-rapporten ikke tar mål av seg til å foreta en komparativ sammenligning mellom kvinner og menn i fengsel – det har jeg heller ikke hevdet, men Kildens nyhetsoppslag om JURK-rapporten der også Vige siteres, inneholder flere utsagn om at kvinner diskrimineres i fengsel, ikke bare i overskriften.

Kvinner diskrimineres ikke

Som jeg har vist, er det ikke grunnlag for å hevde at det foregår noen systematisk eller generell diskriminering av kvinner i norske fengsler. Statistikken tyder på det motsatte, at kvinner prioriteres når vi tar hensyn til oppholdstiden i fengsel.

Vige kommenterer imidlertid ikke dette funnet utover å peke på at kvinner har noen unike behov og at generelle forskjeller mellom kjønn likevel ikke er så viktig. Det er jo litt underlig dersom man er opptatt av likestilling.

Det er viktig å lytte til fangenes kritikk, men vi kan ikke alltid legge fangenes erfaringer eller ønsker til grunn i behandlingen av innsatte.

Jeg er imidlertid helt enig med Vige i at det viktigste er – så langt det er mulig – å ta hensyn til den individuelle variasjonen når det gjelder innsattes situasjon og behov.

Men i en verden der ikke alle behov kan oppfylles, kommer vi ikke utenom fakta som står i veien for oppnåelsen av ideelle målsettinger og ønsker. Da må vi også sette noen grenser for hvilke mål som er realistiske og rimelige når det gjelder behandlingen av innsatte.

Soningstid en avgjørende forskjell

Vige skriver i sin siste kommentar: «Når det gjelder tilbudene holder jeg fast ved at det er viktig å se bak statistikken. En ting er å fremheve høy grad av deltakelse statistisk, men fangenes erfaringer om innholdet tilsier at det ikke nødvendigvis er godt nok – at tilbudene ikke er egnet til å realisere de fengselspolitiske målene om for eksempel rehabilitering.»

Jeg har pekt på at soningstidsforskjellen er den mest avgjørende forskjellen mellom kvinner og menn i fengsel. En betydelig større andel kvinnelige innsatte soner svært korte dommer sammenlignet med menn. Flere av kvinnenes individuelle behov eller ønsker kan derfor ofte ikke oppfylles, som for eksempel ønsket om kvalifiserende utdanning.

Det er viktig å lytte til fangenes kritikk, men vi kan ikke alltid legge fangenes erfaringer eller ønsker til grunn i behandlingen av innsatte.

Større individuell variasjon

Den individuelle variasjonen blant menn og kvinner i fengsel er større enn eventuelle generelle forskjeller mellom menn og kvinner.

Som jeg har pekt på, er imidlertid kvinners særegne behov ikke mer særegne enn at man kan finne mange eksempler på menn med tilsvarende eller andre særegne, individuelle behov. Og menn kommer samlet sett dårligere ut enn kvinner med hensyn til sentrale tilbud.

Overraskende nok viser det seg altså at selv om kvinner i fengsel utgjør en minoritet med kortest oppholdstid, taper de samlet sett likevel ikke i konkurransen om privilegiene. Det er derfor litt vanskelig å forstå hvorfor så mange mener at kvinner i fengsel fortjener udelt oppmerksomhet om sin situasjon, mens det ikke synes like viktig med menns.

Jeg er enig i at kvalitative studier som JURK-rapporten kan gi verdifull innsikt i lokale og individuelle forhold knyttet til kvinners soningssituasjon.

Hvis man er opptatt av innsattes individuelle behov, er vi også nødt til å se på menns situasjon. Der er Vige og jeg helt enige.

Men skal forskningen uttale seg generelt om forskjeller mellom kjønn, kommer vi ikke utenom empiri som kan presenteres i form av komparativ statistikk for å kunne trekke holdbare konklusjoner.


Følg debatten:

17. januar 2019 lanserte Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sin rapport: Kvinners erfaringer med å sone i norske fengsler 2017.

5. februar publiserte Kilden kjønnsforskning.no nyhetsartikkelen: Innelåste og ensomme: kvinner diskrimineres i fengsel.

6. februar skrev Ragnar Kristoffersen kronikken: Kvinnelige innsatte har ikke et dårligere soningstilbud på Forskning.no.

14. februar svarte Åshild Marie Vige med kronikken: Menns soningsforhold er ingen gullstandard .

20. februar svarte Ragnar Kristoffersen med kronikken: - Kvinner i fengsel får mer av de viktigste tilbudene selv om de soner kortere.

27. februar svarte Åshild Marie Vige med innlegget: Både menn og kvinner er sårbare i fengsel.

1. mars svarte Ragnar Kristoffersen med innlegget: Individuelle forskjeller er viktigere enn kjønn for behandlingen av fanger.