Pris til masteroppgave om grønn nynazisme

Pris til masteroppgave om grønn nynazisme

Maria Darwish vant STK-prisen for beste masteroppgave med kjønnsperspektiv ved UiO i 2018. Hun har sett nærmere på miljøengasjementet til nordiske høyreekstremister.
Darwish fant at høyreekstreme maskuliniserer natur og miljøvern for å få dette til å passe sammen med sitt eget verdenssyn.

– Hvordan fikk du ideen til prosjektet?

– Jeg har lenge vært interessert i skjæringspunktet mellom kjønn, særlig maskulinitet, og politisk ekstremisme.

– I en artikkel av Michael Kimmel, «Globalization and its Mal(e)contents: The Gendered Moral and Political Economy of Terrorism», leste jeg om hvordan noen nordiske høyreekstreme var opptatt av natur, dyrevelferd og miljøvern – og jeg ble helt paff. Slike grønne ideer henger oftere sammen med femininitet enn med maskulin høyreekstremisme, så jeg ble veldig nysgjerrig.

Nynazistisk miljøvern

– Jeg fant ut at Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM) publiserte flere podkaster, og i noen av disse ble problemstillinger knyttet til miljøvern diskutert. Så jeg har analysert noen utvalgte diskusjoner.

– Kan du si litt mer om forskningsdesignet og hva slags metode du har brukt?


Maria Darwish har skrevet masteroppgave om hvordan nordiske høyreekstreme er opptatt av natur, dyrevelferd og miljøvern. Foto: Privat

– Jeg spurte hvordan kjønn påvirker DNMs identitetsbygging, hva nynazistisk miljøvern er, og hvordan DNM forholder seg til fascistiske og nazistiske tradisjoner i samtiden.

– Jeg undersøkte også hvordan temaer som kjønn og miljø ble problematisert i podkastdiskusjonene og hvordan de fremstiller disse problemene. I analysen min har jeg også lagt vekt på historisk litteratur for å sette den nynazistiske utviklingen i en sammenheng.

– Hva er de tydeligste funnene i oppgaven?

– Det må være å vise forskjellige måter nynazistisk miljøvern kan tolkes på. Flere har sett at man kan forstå nynazistisk miljøvern som et strategisk virkemiddel for å kamuflere nazistisk ideologi.

– I tillegg fant jeg at man kan forstå det som en refleksjon av nazistisk naturideologi, et uttrykk for antiurbanisme, et uttrykk for frykt for en verden i endring, og dessuten som en ny arena for å hevde og bekrefte mandighet i en tid hvor man utfordrer tradisjonelle ideer om maskulinitet.

– Jeg fant også at høyreekstreme maskuliniserer natur og miljøvern for å få dette til å passe sammen med sitt eget verdenssyn. Istedenfor å knytte miljøvern og dyrevelferd til en nærende, varm og fredelig moder jord, blir det knyttet til en biologisk og hierarkisk virkelighet der kun den sterkeste overlever.

Taler med to tunger

– I tillegg så jeg at de viderefører en fascistisk tradisjon ved å benytte seg av dobbeltkommunikasjon.

– De taler med to tunger for å tiltrekke seg forskjellige typer folk.

– For eksempel snakket de en del om kvinners rett til å «velge å være hjemme», som kan relateres til en type feminisme som fremsnakker kvinners tradisjonelle rolle som husmor. I neste åndedrag argumenterer de for at man skal nekte kvinner å bli brannarbeidere fordi det ikke er passende arbeid for kvinner.

Jeg var i utgangspunktet overbevist om at nynazistisk miljøvern var mer komplekst enn kun «grønnvasking». 

– Slik fremstår de både som progressive og tradisjonelle på en gang, og kan således tekkes ulike publikum.

– Var disse funnene overraskende?

– Tja, nei. Jeg var i utgangspunktet overbevist om at nynazistisk miljøvern var mer komplekst enn kun «grønnvasking» og det fikk jeg rett i. Jeg visste også at det kom til å måtte skje noe med det grønne imaget de har for å tilpasse det til en maskulin identitet.

– Det som fremsto som mest overraskende på meg i starten var hvordan gutta i podkasten hørtes ganske harmløse ut når de snakket om klimaengasjementet sitt. Etterhvert forsto jeg dette som et ledd i dobbeltkommunikasjonen.

– Et mål for dem var å fremstå som normale «nice guys», helt vanlige folk som kan tiltrekke seg andre vanlige folk.

Er optimistisk

– Hva har vært dine viktigste inspirasjonskilder underveis?

– Det flerfaglige studiefellesskapet på STK har vært viktig for min egen utvikling, motivasjon og kreativitet. Det har vært mange stemmer fra ulike tradisjoner som har inspirert meg til å bruke et bredt kildetilfang. Jeg møtte også et kreativt og spennende genusforsknings-fellesskap på utvekslingen i Gøteborg i 2017 som bidro til å forme oppgaven min. Jeg har også fått veldig mye ut av å delta på konferanser om ekstremisme, som har gitt meg motivasjon og fornyet optimisme.

– Er det rom for optimisme?

– Ja, jeg mener at det ikke bare er mørkt og håpløst. Jeg tenker at forskning kan føre til et sterkere demokrati og gi et bedre grunnlag for antirasistisk arbeid.

– Hva skal du gjøre nå?

– Nå skal jeg ta en meditasjonspause på landsbygda i Danmark, og så vil jeg gjerne søke doktorgrader eller relevante jobber. Jeg har kjempelyst til å forske mer på kjønn og øko-fascisme, det har vært lærerikt og spennende.

Artikkelen ble først publisert på nettsiden til Senter for Tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.