Høyrepopulisme i øst truer kjønnsforskning

Høyrepopulisme i øst truer kjønnsforskning

«Homostudier», «pseudovitenskap» og en trussel mot samfunnet. Slik fremstilles kjønnsforskning i flere europeiske land, hvor forskningen er i ferd med å skvises ut av universitetene.
– Ortodokse religiøse aktivister har fått en viktigere rolle i Russland, ifølge historiker Olga Shnyrova. Kjønnsstudier ansees nå som en trussel mot tradisjonelle familieverdier.

– I Russland er «gender» ansett som farlig, sier Olga Shnyrova.

Hun er historiker og har ledet Senter for kjønnsstudier ved Ivanovo Universitet, cirka 350 kilometer utenfor den russiske hovedstaden Moskva, i mange år. I oktober møtte hun kjønnsforskere fra hele Europa da nettverket RINGS arrangerte konferansen Feminist Resistance to the Rise of Nationalism and Populism i Reykjavik, Island.

Hun sikter til hvordan det engelske begrepet for sosialt kjønn – «gender», som også brukes på russisk, i seg selv ansees som en trussel i dagens Russland.

– Ortodokse religiøse aktivister har fått en viktigere rolle i Russland. Ifølge dem passer ikke «gender teori» med det russiske, med den nasjonale identiteten. Det har dårlig innflytelse på familien, på fødselsraten – og er rett og slett ikke velkomment.

– Siden teorier om kjønn ikke er ønsket, er heller ikke kjønnsstudier det.

Shnyrova forteller at det har gått bra for kjønnsstudier ved hennes universitet i 15 år. Siden 1990-tallet har de fått jobbe uten restriksjoner, og blitt godt integrert i akademia. Studenter har skrevet bachelor- og masteroppgaver med kjønnsperspektiver og bruk av feministisk teori.

– Derfor er det også umulig å knuse kjønnsstudier nå, håper hun.

Endrer innholdet i faget


Forskningsinstitusjoner som mottar pengestøtte fra utlandet stemples som utenlandske agenter, sier russiske Olga Shnyrova. Foto: Mari Lilleslåtten

Det finnes fortsatt institutter for kjønnsstudier i Russland, men forskning på kjønn behøver ikke lenger bety bruk av feministisk teori, mener Shnyrova.

– I Moskva stengte senteret for kjønnsstudier i 2014. Det ble riktignok ikke offisielt stengt, men plutselig måtte de ansatte flytte fra lokalene sine, og sto igjen uten verken kontor eller bibliotek.

– Det samme skjedde med Samara Senter for kjønnsstudier. Flere drives ut av universitetet.

I Volgagrad er det fortsatt et senter for kjønnsstudier, men ifølge Shnyrova er det kun i navnet.

– Deres forskning på kjønn er deterministisk, ikke kritisk, sier hun.

– Slik transformeres kjønnsforskningsinstitusjonene til det motsatte av det er ment å være! De er ikke lenger knyttet til feministisk teori.

Utenlandske agenter

– Feminisme er ansett som noe forferdelig, sier Shnyrova.

Ifølge henne er det helt vanlig å høre negativ omtale av feminisme i offentlige taler. Hun knytter utviklingen til en sterk nasjonalistisk bevegelse.

– I den nasjonalistiske tankegangen er nasjonale verdier det motsatte av vestlige, korrumperte, verdier. Her blir feminisme det samme som LHBTI og mannehat.

Institusjoner som jobber med feministisk teori og kjønnsforskning har hatt status som ikke-statlige organisasjoner (NGO). Slik kunne de være juridisk uavhengige av universitetene og ikke minst motta økonomisk støtte fra utlandet. Men etter en lovendring i 2012, blir nå NGO-er som mottar utenlandske midler ansett som utenlandske agenter. Det setter kjønnsstudier i en vanskelig situasjon.

– Man må være modig for å forsvare kjønnsstudier, sier Shnyrova.

Administrasjonen ved forskningsinstitusjonene ønsker ikke problemer. Samtidig er det lite penger å hente i å tilby kjønnsstudier.

– Da vi fikk penger fra utlandet og jobbet med store prosjekter var det greit for institusjonene. Nå er det verre. Jeg fikk et brev fra universitets jurist, hvor det sto at hvis jeg tok imot penger fra utlandet ville jeg bli stemplet som utenlandsk agent.

Vital kvinnebevegelse

Selv mistet Shnyrova jobben for over et år siden. Hun fortsetter som uavhengig forsker. Blant annet har hun samarbeidet med en fagforening om et forskningsprosjekt om balansen mellom arbeids- og familieliv. Men det er kvinnebevegelsens historie som er Shnyrovas felt. Og selv om hun er redd for utviklingen, ser hun noen positive trender.

– Til forskjell fra tidligere er det mye mer kontakt mellom forskjellige deler av kvinnebevegelsen. Nå kan vi støtte hverandre, og tekster kan publiseres og diskuteres på en annen måte enn før. Den feministiske bevegelsen har også blitt yngre.

Den politiske situasjonen i Russland er ifølge Shnyrova usikker. Hun erfarer at staten tester sivilsamfunnet.

– Hvis de møter sterke nok reaksjoner, gir de seg.

Hun er spent på hva som skjer frem mot neste års valg.

– Før et valg har sivilsamfunnet ofte gode muligheter for å bli hørt. Etter valget er det derimot ikke noen spesiell grunn til å late som vi lever i et demokrati.

Kjønnsforskeren frykter en enda sterkere høyreside.

– Hvem vet hva det vil gjøre med kjønnsstudienes rolle.

Øst-europeisk trend

Russland føyer seg inn i rekken av andre øst-europeiske land hvor høyrepopulistiske partier har økende makt. Også i Polen er kjønnsforskningen i hardt vær. Jaroslaw Gowin, minister for høyere utdanning har ifølge en Morgenbladetartikkel om Polens «kjønnskrise», kalt kjønnsforskning for «pseudovitenskap», erklært motstand mot «homoseksuell ideologi» og truet med å kutte støtten til vitenskapelige tidsskrifter som tar for seg «homo- og lesbestudier».

I Ungarn er kjønnsforskning blitt skyteskiven for Victor Urbans regjering og dens kamp for konservative verdier. Kjønnsforsker Andrea Petö sa i mai til Politiken at «Dette er ikke kun et østeuropeisk fenomen. Over hele Europa er de liberale verdiene i fare. Polen og Ungarn er alltid i mediene, men man kan også vende blikket andre steder».

I Tsjekkia har flere universiteter tilbudt studieprogrammer innen kjønnsstudier. Også her er de på vei ut. Både årsaker og motstandsstrategier har sine egne lokale forklaringer, men det overordnede bildet er at kritiske kjønnsstudier ikke er ønsket når høyresiden styrer.

Snur seg etter vinden

– Vi er veldig negative til det som skjer, men prøver å overleve, sier Iva Šmídová.

Hun leder studieprogrammet i kjønnsstudier ved Masaryk Universitet, som ligger i Tsjekkias nest største by Brno, 2,5 timer utenfor Praha. I 2003 var de først ute i Tsjekkia med å tilby kjønnsstudier, men neste år må de stenge.

I sitt innlegg på konferansen kaller Šmídová kjønnsstudier en «værhane», som tilpasser seg endringer i klimaet. Fra å være del av utvidelsen av høyere utdanning i Tsjekkia på 90- og 2000-tallet, har været snudd nå. Tidligere hadde de en rekke fordeler, som internasjonale forbindelser og et hardtarbeidende team, bestående av billig arbeidskraft: unge kvinnelige akademikere.

Nå er de ikke lenger ønsket ved fakultetet. Šmídová forteller om store avgjørelser som tas uten at kjønnsforskerne blir spurt. Årsakene til nedbyggingen er økonomiske kutt, men også endringer i holdninger til faget: det er ikke lenger populært med kjønnsstudier.

Selv fikk Šmídová en epost fra visedekanen for studier ved fakultetet. På grunn av lave studenttall og dårlige eksamensresultater mente han kjønnsstudier ikke lenger var lønnsomt.

– En neoliberalistisk argumentasjon, konkluderer Šmídová.

Innenfor studieprogrammene i sosiologi og sosialantropologi er det behov for lærerkrefter, og kjønnsforskerne rekrutteres nå til undervisning. På den måten kan de ta med kjønnsperspektivet inn i klasserommene, håper Šmídová.

– Det kan være en måte å mainstreame kjønnsperspektivet på. Men kanskje er ikke studentene like interesserte i kjønn, kanskje mister den feministiske teorien sitt kritiske potensial, sier hun.

Feminisme upopulært i Tsjekkia

Šmídovás kollega Kateřina Cidlinská, setter utviklingen for kjønnsstudier inn i en større nasjonal kontekst. Grunnlaget for den feministiske agendaen og kjønnsstudiers fremvekst i Tsjekkia, kan spores tilbake til den sosialistiske republikken Tsjekkoslovakia, som varte frem til 1989. I tiårene etter den tsjekkoslovakiske kommunismens fall har synet på likestilling og feminisme endret seg. På nittitallet ble det først og fremst sett som vestlig innflytelse, mens etter at Tsjekkia ble medlem av EU i 2004 ble det omtalt som europeisk «sjefing».

– Siden kvinner og menn har hatt like juridiske rettigheter siden 1920, tenker folk at det ikke er behov for feminisme i Tsjekkia, sier Cidlinská.

Hun beskriver en offentlighet hvor lønnsforskjeller mellom menn og kvinner omtales som naturlige, og hvor likestillingspolitikk knyttes til den sosialistiske fortiden. I media og reklame fremstilles kvinner stereotypisk, som mødre eller hjemmeværende, eller som seksuelle objekter.

– Skjønnhet og ungdommelighet er kvinners fremste egenskaper.

Ifølge Cidlinská er den tsjekkiske presidenten et godt eksempel på gjengse holdninger til kvinner. I en uttalelse om burkini til tsjekkisk fjernsyn i en debatt tidligere i år sa han:

«Det kommer an på hvordan kvinnene ser ut. Noen burde dekkes til så grundig som mulig på grunn av deres former, mens noen jenter ville jeg revet burkinien av». (oversatt fra Cidlinskás engelske oversettelse).

Burkiniutsagnet henger sammen med en større debatt om innvandring fra muslimske land, som også påvirker holdninger til likestilling og feminister.

– Under migrasjonskrisen ble kvinners stilling i samfunnet for første gang et politisk tema, sier Cidlinská.

I tsjekkisk populistisk diskurs omtales feminisme som en del av problemet når innvandring og økende arbeidsledighet setter menn i en vanskelig situasjon.

– Feminismen får skylden for at både maskulinitet og tradisjonelle familieverdier er i krise. De mener den kan svekke europeiske samfunn så de blir ute av stand til å motstå muslimske forsøk på å kolonisere «oss» og undertrykke «våre» kvinner, avslutter Kateřina Cidlinská

Les intervju med ungarske Andrea Petö: Høyreekstremisme på frammarsj