Høyreekstremisme på frammarsj

Høyreekstremisme på frammarsj

– Høyreekstremistene er på frammarsj over hele Europa. I Ungarn er 40 prosent av dem kvinner, forteller historiker Andrea Petö.

Den ungarske garden marsjerer gjerne gjennom områder med rombefolkning for å "opprettholde lov og orden". (Ill. wikimedia commons/public domain)

– Europa som prosjekt blir dannet på nytt akkurat i disse tider, fastslår historiker Andrea Petö. Hun er førsteamanuensis ved Department of Gender Studies ved Central European University i Budapest, og ga nylig en forelesning på den 8. europeiske feministkonferansen i Budapest.

Petö påpeker at «prosjektet Europa», det vil si den europeiske union, er basert på bitre erfaringer: folkemord, tvangsflytting av folkegrupper, kolonihistorien og holocaust.

Framtidsminner

– Det er enighet om at fortiden påvirker nåtiden. Våre ideer om framtiden skapes av fortiden, sier historikeren og siterer Alice i Eventyrlands betraktninger om hukommelse (fra boka Gjennom speilet):

‘I’m sure mine only works one way,’ Alice remarked. ‘I can’t remember things before they happen.’

‘It’s a poor sort of memory that only works backwards,’ the Queen remarked.

– Forholdet mellom historie og minner er komplisert, og ideene vi har om framtiden skapes av fortiden – det blir en slags framtidsminner, sier Petö.

En form for framtidsminner er de som skapes av høyreekstremister som bruker fortiden for å advare mot kommende farer. Petö la fram flere eksempler fra sitt eget land Ungarn.

Ydmykelsen fra første verdenskrig

Dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn sto på tysk side under første verdenskrig, og ble tilsvarende ydmyket av fredsavtalen. Ved undertegnelsen av fredstraktaten på Grand Trianon i Versailles mistet kongeriket Ungarn alene 72 prosent av landområdet sitt. I 2002 åpnet Trianon-museet i den ungarske byen Várpalota. Museet ble opprettet med private midler, men fikk offentlig støtte fra den konservative regjeringen i 2011.

– Venstreregjerninga vi hadde før 2010 gjorde heller ingenting for å stoppe museets etnosentriske og nyfortolkende historieframstilling. Og det er ikke uvanlig at museer som opprettes med private midler etter hvert får offentlig støtte, sier Petö.

Forskeren forteller at museet har lagt vekt på å framstå som en agent for historisk hukommelse. Man legger vekt på å fortelle om det «ytre Ungarn» det vil si områdene landet mistet i fredsavtalen.

Forestilt fellesskap

– Museet retter seg i stor grad mot skolebarn, som innlemmes i det som i Benedict Andersons ord er et «forestilt fellesskap». Barna blir fortalt at de skal være glade når Ungarn vinner territorium, og lei seg når det mistes. Fredsavtalen framstilles som en konspirasjon fra stormaktene på vinnersiden, og ungarere som skyldfrie i det som skjedde.

Hun forteller videre at museet samarbeider med nasjonalist-organisasjonen Den ungarske garden (Magyar Gárda Mozgalom).

– Garden er velkjent for sine rasistiske utspill, og for marsjer gjennom områder bebodd av rom-befolkningen, etter sigende for å opprettholde «lov og orden», sier Petö.

– Hovedproblemet er at denne historiske vibrasjonen, denne definisjonen av historien, marsjerer inn i mainstreamhistorien. Det blir et spørsmål for framtiden å se hvilken form dette vil ta.

«Som kvinne kan jeg bare repetere»

Petö forteller også historien om den ungarske journalisten Erzsébet Rátz. Rátz skrev entusiastiske artikler om den italienske fasciststaten på 1930-tallet, som ble trykket i naziaviser i Ungarn. I 1946 ble hun dømt til åtte års fengsel.

– Denne dommen var eksepsjonelt hard. Det ble holdt mot henne at det var «ukvinnelig» å drive politisk journalistikk, forteller Petö.

Etter kommunismens fall søkte Rátz om renvasking. Hun argumenterte med at som kvinne kunne hun ikke ha egne meninger, hun kunne bare repetere det andre sa til henne – altså var hun uskyldig dømt for innholdet i avisartiklene.

– Etter andre verdenskrig ble hun straffet som politisk aktiv, en nazist og som en klasseforræder. Etter kommunismens fall slo stereotype ideer om kjønn ut til hennes fordel: Hun ble feiret som en ekte kvinne, og samtidig som et offer for kommunistene. Dette er eksempel på en revisjonistisk eller nytolkende historieskriving som er overbærende mot kvinner som var forfulgt av kommunistene, kommenterer Petö.

– Det viser også hvordan revisjonistisk historie flyter inn i mainstream: Erzsébet Rátz’ historie påvirker bildet av hva en kvinne skal være i dagens Ungarn.

Høyreekstreme kvinner

For forskere som er opptatt av kjønn og makt, kan renvaskingen av Ratz bidra til å forklare hvorfor omkring førti prosent av ungarske høyreekstreme er kvinner, mener Petö.

– Dette er et eksempel på hvordan mangel på makt skaper makt. Kvinners makt kan fødes i en situasjon hvor de tilsynelatende ikke har noen makt. Dette kan være en del av forklaringen hvorfor så mange kvinner søker seg til partier som hyller en dominerende maskulinitet. Fra en politisk underlegen posisjon blir kvinnene politiske aktører. 

– Ungarske høyreekstreme gjør hyppig bruk av bildet av kvinner som ofre for stalinistisk terror. Rátz’ historie blir et eksempel på dette, russiske soldaters voldtekter av ungarske kvinner et annet, sier professoren.