Hvorfor angripes kjønnsforskningen nå?

Leder

Hvorfor angripes kjønnsforskningen nå?

I Ungarn planlegger myndighetene å legge ned og forby kjønnsstudier. Angrepet mot kjønnsforskningen må sees i sammenheng med høyrepopulismens antifeministiske verdier, skriver Linda Marie Rustad.
Mer om Leder
«At kjønnsforskningen nå angripes viser hvor viktig den er», skriver Linda Marie Rustad, leder for Kilden kjønnsforskning.no.

Neste uke drar Kilden til Tyskland for å delta på Europas største kjønnsforskningskonferanse. Mer enn 1000 deltagere skal dele og diskutere ny forskning. Vi har invitert kollegaer fra et knippe europeiske land til å diskutere hvilken betydning høyrepopulistisk ideologi og antifeminisme har for formidling av kjønnsforskning.

Er det tilfeldig at det er kjønnsstudier som rammes? Nei, selvsagt ikke.

Bakgrunnen for dette initiativet er at vi har sett, over tid, at politiske myndigheter i stadig flere europeiske land griper inn i forskning på kjønn og likestilling. Akademiske institusjoner rammes hardt i land der demokrati og ytringsfrihet er satt under press. Nyheten om at ungarske myndigheter planlegger å legge ned og forby kjønnsstudier ved de to universitetene som tilbyr dette i dag, begynner å bli kjent også i Norge. Begrunnelsen er at det ikke er noe marked for denne typen kompetanse i Ungarn. Det er uklart hvordan de har kommet fram til denne konklusjonen.

Er det tilfeldig at det er kjønnsstudier som rammes? Nei, selvsagt ikke. Dette må man se i en større ideologisk kontekst. At det er kjønnsforskningen som rammes, har sammenheng med høyrepopulismens framvekst og dets antifeministiske verdier. Flere land, som Ungarn, Polen og Tsjekkia, har de senere årene ført en svært konservativ familieideologi. Kjønnsforskningen har alltid stilt spørsmål ved rådende forståelser av kjønn og kjønnsrelasjoner. Kjønnsforskere studerer blant annet hvordan samfunnets strukturer, måter å organisere livene våre på, får ulik betydning og gir forskjellige livsvilkår for kvinner og menn. I en større kontekst er dette som skjer nå derfor også et angrep på kvinner og menn som ønsker å leve livene sine på måter som bryter med en streng, konservativ og ofte religiøst begrunnet familieideologi. I land som strammer grepet om familiepolitikken, blir denne kunnskapen oppfattet som truende. At kjønnsforskningen nå angripes viser hvor viktig den er.

Som all forskning, må også kjønnsforskningen tåle kritisk offentlig debatt.

Som all forskning, må også kjønnsforskningen tåle kritisk offentlig debatt. Vi er godt kjent med det i Norge. Dette er imidlertid noe helt annet: ungarske myndigheter angriper institusjonenes og forskernes akademiske frihet. Mitt håp er at myndigheter og akademiske institusjoner i demokratisk sterke land, som Norge, tydelig markerer avstand til den typen inngripen vi her er vitne til. European University Association (EUA) har kommet med en tydelig uttalelse, der de tar sterk avstand fra det som nå skjer i Ungarn. Jeg håper Universitets- og høgskolerådet, som medlem av EUA, kan gjøre det samme. I likhet med Gro Lindstad, leder av FOKUS, mener jeg også at våre myndigheter burde komme på banen når akademisk frihet trues i Europa.

Vi ser fram til en spennende konferanse og ikke minst debatt, i neste uke.